NSO mener studiestedene ikke gjør nok for studenter som vil studere i utlandet

- Universiteter og høyskoler må gjøre det lettere for studenter å dra på utveksling til utlandet, sier Marianne Andenæs i Norsk studentorganisasjon.

Marianne Andenæs er lei av lovnader og store ord. Studiestedene må legge praktisk til rette for at studentene kan studere i utlandet, sier hun.
Publisert Sist oppdatert
- Vi finner store variasjoner, også mellom like utdanninger, sier Arne Haugen, seniorrådgiver ved SIU.

En Sentio-undersøkelse på oppdrag fra NSO og ANSA viser at 15 prosent tar hele eller deler av utdanningen i utlandet. Samtidig oppgir 56 prosent av studentene at de ønsker å studere utenlands.

Ifølge NRK var det i fjor vel 25 000 studenter som studerte utenfor landets grenser. Av disse var det omtrent en tredel som dro på utveksling, det vil si at de tok deler av studiet i utlandet.

- Det er mange store ord om internasjonalisering, men når det kommer til stykket legges det ikke godt nok til rette for at studentene kan studere i utlandet. Det gjør nok at mange som har lyst, likevel ikke drar, sier Andenæs til Universitetsavisa. 

LES OGSÅ: Flere er interessert i å studere i Tyskland

De gamle er best

I studieåret 2015/16 var det, ifølge Senter for internasjonalisering i utdanning (SIU), flere studenter i utlandet enn noen gang, mens tallet på studenter som reiser på utveksling går litt tilbake. Antallet utvekslingsstudenter doblet seg i perioden 2003 til 2011, deretter flatet veksten ut. De siste fire årene har i underkant av 6 500 studenter dratt på utveksling. Siden antallet studenter totalt øker, innebærer dette en prosentvis nedgang.

Andelen studenter som drar utenlands, varierer mellom studiesteder og fagområder.

- Som hovedbilde gjelder det at de gamle høyskolestudiene gjennomgående har hatt lavere utvekslingstall enn universitetsstudiene. Men selv når vi ser på like utdanninger, finner vi ganske store variasjoner, sier Arne Haugen, som er seniorrådgiver ved SIU.

Haugen opplyser at studier som i gjennomsnitt har lite utveksling kan, ved enkelte institusjoner, ha en høyere andel studenter i utlandet.

- Mye kan gjøres innenfor det enkelte studieprogram for å legge til rette for utveksling. Faglige tradisjoner er ikke nødvendigvis et hinder for å få til utveksling, sier han.

Et spørsmål om holdninger

NSO-leder Andenæs peker på at finansiering og praktisk hjelp må være på stell, men ikke bare det:

- Det må være en kultur som gjør at studenter får lyst til å studere i utlandet, sier hun.

 En rapport utført av SIU gir henne rett. Rapporten «Internasjonal studentutveksling – hvordan og hvorfor?» tar for seg hvordan studieprogramansvarlige i høyere utdanning ser på utenlandsopphold for studentene. Konklusjonen er at holdninger har stor betydning. De som oppfordrer studentene til utenlandsopphold og er positive til dette, bidrar til at flere studenter drar på utveksling. Innenfor de kortere profesjonsutdanningene er flere av de spurte usikre på hva verdien av et opphold i utlandet er.

For å få flere til å velge utveksling, foreslår derfor SIU:

- Bevisstheten om verdien av et slikt utenlandsopphold må øke.

- Økt kunnskap må til om hva som kan gjøres på studieprogramnivå for å få til god utveksling.

- Skape mer internasjonalt orienterte fagmiljø, særlig innenfor de kortere profesjonsutdanningene.

- Ledelsen på ulike nivå må gå i spissen for internasjonalisering og utveksling.

 I rapporten står det også at Nokuts krav om at fagmiljø tilknyttet gradsstudier skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk, trolig vil bidra til økt internasjonalisering i deler av norsk utdanning. 

LES OGSÅ: NTNU-satsing skal få flere forskere til utlandet

LES OGSÅ: - Forskere blir bedre av å jobbe ved flere universitet

På utveksling i Spania

Mads Storruste går tredjeåret på Industriell økonomi og teknologiledelse (indøk) ved NTNU. Han har i det siste halvåret vært utvekslingsstudent i Alicante og har ett halvår igjen før han vender snuten hjemover.

- Søknadsprosessene må være så enkle som mulig og det må være lett for oss å finne ut hvilke land vi kan dra til og hvilke fag som er godkjent, svarer han når vi spør hva han mener må til for at flere skal dra på utveksling.

Nå er indøk-studiet spesielt for der drar studentene på utveksling i tredjeåret framfor fjerdeåret, som er det vanlige. Det gjør at studentene der møter andre problemstillinger enn studenter på andre studieprogram.

Storruste forteller at veldig mange studenter velger å dra på utveksling til San Diego. Da går det meste på skinner. Før studentene drar kommer til ansatte derfra til NTNU for å informere om oppholdet. At det er et engelskspråklig universitet, gjør også at mange foretrekker å dra dit. Ved hans universitet i Alicante har ingen fra indøk studert før. Da blir det vanskeligere å orientere seg i landskapet. Dessuten må han ha fag på spansk.

Stipend betyr mye

- Jeg får ta alle fagene jeg skal ha i tredjeklasse unntatt ett fag. Jeg tar ett fjerdeklassefag i stedet og tar det andre når jeg kommer hjem igjen. Men at universitetet i Alicante hadde mange av de fagene jeg må ha, var avgjørende for at jeg valgte universitetet. Det var litt av en kabal, sier han.

Egentlig ønsket han å studere i Frankrike, men fant ikke de rette fagene der. Valencia var andrevalget, men heller ikke der klaffet det med fagene. San Diego valgte han bort av økonomiske grunner. Erasmus+-stipendet dekker skolepengene og gjør at han slipper å bruke opp oppsparte midler.

Sivilingeniørstudiene ved NTNU har i mange år hatt tradisjon for å sende studenter på studieopphold utenlands. At universiteter og høgskoler nå har slått seg sammen, gjør bildet mer komplisert. Høgskolen i Ålesund hadde en mobilitetsandel på 5 prosent, mens «gamle» NTNU hadde en andel på 26 prosent (se tabellen over).

LES OGSÅ: Mobilitet i akademia - et liv som nomade?

LES OGSÅ: Flyttekrav i akademia?

Høy mobilitet ved Høgskulen i Volda

I en annen rapport, « Studentutveksling fra Norge», skriver SIU:

«Vi finner eksempler på statlige høyskoler med vesentlig høyere studentmobilitet enn andre høyskoler med tilnærmet samme studietilbud, som Høgskulen i Volda. Ved ulike institusjoner ser vi eksempler på relativt høy mobilitet innenfor studietilbud som generelt kjennetegnes av svært begrenset utveksling, som lærerutdanning og andre profesjonsutdanninger på lavere grad. Den store forskjellen i mobilitetsnivå innenfor naturvitenskapelige fag mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen, er også iøynefallende. Av studenter som fullførte en grad innen disse fagområdene i 2015 hadde 27 prosent av UiB-kandidatene vært på utveksling, mens tilsvarende tall for UiO var bare 12 prosent.»

NTNU og Universitetet i Bergen har satt som mål at 40 prosent av studentene skal på utveksling.

Ett av målene Norge har forpliktet seg til gjennom Bolognaprosessen, er at innen 2020 skal minst 20 prosent av de studentene som fullfører høyere utdanning i Europa, ha gjennomført et studieopphold av minimum tre måneders varighet i et annet land.

Siviløkonomene topper lista

Norges Handelshøyskole troner øverst på lista i oversikten over hvem som sender flest studenter på utveksling. SIU skriver i rapporten:

«Av alle som fullførte en grad ved Norges handelshøyskole våren 2015, hadde over halvparten (56 prosent) vært på utveksling. Mobilitetsandelen ved Norges handelshøyskole er dobbelt så høy som ved neste institusjon på listen, Universitetet i Bergen.

Seniorrådgiver Arne Haugen ved Senter for internasjonalisering av utdanning sier at det er mer naturlig å sammenlikne NHH med enkelte fagområder ved breddeinstitusjonene.

- Det blir mer riktig enn å sammenlikne NHH med andre breddeuniversitet som helhet siden NHH tilbyr ett fagområde. Ser vi for eksempel på sivilingeniørstudiet ved NTNU så ligger det på nivå med Handelshøyskolen, sier han.