Studenter mener konflikten går ut over studiekvaliteten

Studenter ved Institutt for historiske studier (IHS) sendte tirsdag kveld et brev til NTNUs styre og rektor der de beskriver en klar opplevelse av at konflikten mellom de ansatte ved instituttet påvirker deres studiehverdag. De konstaterer at konflikten ved instituttet i stor grad påvirker de ansatte, og at studentene har blitt lite ivaretatt i denne situasjonen.

NTNU-styret skal avgjøre instituttets fremtid på styremøtet torsdag 31. oktober. Brevet fra studentene er ment som et innspill før behandlingen av saken.

LES OGSÅ: Vil legge ned og starte nytt historieinstitutt

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- I aller høyeste grad en reduksjon av studietilbudet

Studentene forteller om en sterk mangel på informasjon, undervisning som blir utsatt eller ikke gjennomført på en adekvat måte, studenter som er usikre på om de mister sin masterveileder eller er usikre på hvor veilederen blir plassert.

«Dette er usikkerhetsmomenter som preger studiehverdagen. Det har vært lite eller ingen informasjon omkring hva som skjer eller hva vi kan forvente av vårt eget institutt. Selv om ingen emner eller studieprogram har falt ut fra studietilbudet til instituttet, vil vi argumentere for at en redusering av studiekvaliteten og en generelt uforutsigbar studiehverdag i aller høyeste grad er en reduksjon av studietilbudet», skriver studentene.

I sakspapirene til NTNU-styret er ivaretakelse av NTNUs forpliktelser overfor studentene viet et eget avsnitt og det beskrives som et svært sentralt hensyn.

«Studentene skal kunne forvente relevante studieprogrammer på høyt faglig nivå. Rektor kjenner foreløpig ikke til indikasjoner på at konflikten ved IHS i særlig grad har rammet studietilbudet», står det skrevet i dokumentet.

Det er denne formuleringen studentene spesielt har reagert på. De 53 studentene som har undertegnet skal være nåværende studenter over flere studieår og studieprogram, samt tidligere studenter som studerte ved instituttet mens konflikten pågikk.

- Rektor tar feil

Are Sæterbakken Kvikstadhagen tar lektorutdanning i historie og har vært med på å skrive brevet. Han understreker at brevet er et privat initiativ og ikke i regi av tillitsvalgte.

- Vi vil ikke ta noen side i konflikten, men vil påpeke at den berører studentene. Bakgrunnen for at vi sender brevet er at vi reagerer på det som står i saksdokumentene til NTNU-styret. Der står det at rektor foreløpig ikke kjenner til at konflikten har rammet studietilbudet. Hvis vi tolker at studiekvaliteten er en del av studietilbudet, er dette feil. Vi merker konflikten godt. Studietilbudet har blitt rammet av konflikten, sier Kvikstadhagen til UA.

I sakspapirene til NTNU-styret, undertegnet rektor Anne Borg, står det videre at det er stor sannsynlighet for økende sykefravær og bortfall av forelesninger eller ustrakt vikarbruk om konflikten eskalerer videre. NTNU-rektoren mener organisatorisk modell for konfliktløsning bør være slik at den i minst mulig grad utløser problemer med gjennomføring av undervisning, veiledning og videreutvikling av emneporteføljen til de studieprogrammene som berøres. Videre påpeker hun at et godt arbeidsmiljø for de ansatte vil bidra til eller være et godt utgangspunkt for gode samarbeidsforhold og følgelig også godt samarbeid om utdanningstilbudene.

«Alle tiltak som senker konfliktnivået vil følgelig bidra til å sikre forpliktelsene overfor studentene. Disse forpliktelsene ivaretas også gjennom måten studieprogrammer organiseres,ledes og forvaltes på. Om organiseringen av studieprogrammene er knyttet til en faggruppe, til instituttet eller ligger på fakultetet vil kunne ha betydning for saklig og faglig samarbeid og utvikling av studietilbudet».

- Vi setter pris på at det står at studentene ikke skal rammes, men det har skjedd, sier Kvikstadhagen.

Studentene som har underskrevet brevet skriver at de ikke har opplevd å bli spurt om konflikten ved instituttet har påvirket kvaliteten på deres studieprogram, og at de derfor opplever at konklusjonen om at studiekvaliteten ikke har blitt rammet som feil.

Krever å bli anerkjent som aktør

I brevet påpeker studentene at studenter ved et institutt blir en aktør, uavhengig av om de vil det eller ikke. Derfor ber de om at NTNU-rektor Anne Borg, så lenge hun er konstituert som instituttets leder, om å sørge for at studentene ved IHS ikke blir skadelidende ved en eventuell omorganisering.

Studentene har listet opp tre krav i brevet til rektor og NTNU-styret.

* God og forutsigbar informasjonsflyt omkring hva som skjer med instituttet og hvordan dette eventuelt påvirker deres studiehverdag.

* Et fast kontaktpunkt på instituttet, hvor studenter kan komme med spørsmål og motta informasjon omkring hvordan omorganiseringen vil påvirke studiehverdagen.

* At styret anerkjenner studentene som en aktør i en eventuell omorganisering av instituttet, og at avgjørelser blir tatt med utgangspunkt i å opprettholde studietilbud og -kvalitet.

YTRING: NTNUs styre har fått omfattende dokumentasjon om IHS-saken

LES OGSÅ: - Flytt de ansvarlige
LES OGSÅ: - Rektors løsning gjør vondt verre
LES OGSÅ: - Dette er dypt urettferdig
LES OGSÅ: - Ledelsen skaper feil bilde av konflikten
LES OGSÅ: Ble media misbrukt i IHS-debatten?