NTNUs styre skal ta stilling til om forskergruppa Fate of Nations blir et eget senter eller et nytt institutt ved Det humanistiske fakultet.
Dette framgår av styrenotatet: «Organisatoriske endringer ved Institutt for historiske studier ved Det humanistiske fakultet»
Legges ned og gjenoppstår
I forslaget til vedtak skisseres det to måter å organisere forskningsgruppa på etter at Institutt for historiske studier legges ned 31. oktober og oppstår som et nytt institutt, omtalt som «Nye institutt for historiske studier» i saksframlegget.
Blir Fate of Nations et eget senter på nivå 3 (instituttnivå) fra 1. november, skal dekan oppnevne leder for senteret med funksjonsperiode fram til 31. juli 2021. For lederperioden 1. august 2021 til 31.juli 2025 blir det opp til dekan å avgjøre om ledelsen ved senteret fortsatt utøves som funksjon, eller om det blir utlyst fireårig åremålsstilling som leder.
Stilling som instituttleder utlyses snarest og fortrinnsvis fram til 31. juli 2025, heter det i notatet.
Det er meninga at Fate of Nations utgjør kjernen i det nevnte senteret.
Det andre alternativet innebærer at Fate of Nations blir et eget institutt som opprettes 1. november 2019. Også her skal forskningsgruppa utgjøre kjernen.
Formålet er å få skikk på arbeidsmiljøet ved Institutt for historiske studier.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Skal vurdere sammenslåing før 2025
Styret ber, for begge alternativene, fakultetet i samråd med rektor fastsette:
- Ordning for bidrag til undervisning og veiledning på studieprogrammer som går på tvers av senter og institutt, alternativt går på tvers av de to instituttene.
- Ordning for fordeling av bevilgning mellom senter og institutt, alternativt mellom de to instituttene.
- Bemanning av senter og institutt, alternativt mellom de to instituttene. Dette skal skje etter drøfting med de tillitsvalgte.
I god tid før lederperiodens slutt, 31. juli 2025 skal ordningen med deling av Institutt for historiske studier evalueres av fakultetet. Da skal sammenslåing vurderes. «Et avgjørende kriterium er ivaretakelse av forsvarlig arbeidsmiljø», heter det i tilrådninga.
«Helsefare for de involverte»
Etter forslaget til vedtak følger ei lang orientering til Styret om hvorfor NTNU ser seg nødt til å foreta slike uvanlige grep: Legge ned et institutt, for deretter å opprette et nytt institutt og senter, eller to nye institutter.
«NTNU kan ikke leve med en situasjon som innebærer helsefare for de involverte og mulige brudd på arbeidsmiljøloven. Selv om et flertall av de ansatte på instituttet ikke er direkte involvert i konflikten påvirker uroen også deres arbeidshverdag.», heter det i bakgrunnen for saken.
Videre heter det at grunnlaget for rektors tilrådning, bygger på faktakartleggingsrapporten, kontradiksjon, medvirknings- og medbestemmelsesprosesser og råd fra saksforberedende dekan. Følgende prinsipper er også lagt til grunn:
1. Gjenoppretting av forsvarlig arbeidsmiljø
2. Organisatorisk løsning innenfor rammen av Det humanistiske fakultet
3. Minst mulig inngripende løsning helhetlig sett
4. Faglig miljø/faglig-administrative hensyn
5. Ivaretakelse av NTNUs forpliktelser
Hvem skal hvor?
At de berørte fagmiljøene forblir ved Det humanistiske fakultet i stedet for at deler av instituttet flyttes til et annet fakultet, begrunnes slik: Det vil være mer komplisert, faglige prioriteringer blir trolig mer krevende på tvers av fakultet. «Både faglige og administrative hensyn tilsier at en løsning som involverer andre fakulteter bør unngås. Rektor anbefaler derfor en modell innenfor rammen av HF», står det i notatet.
Det blir vurdert slik at det er aktuelt å bruke flere fordelingsprinsipper når ansatte skal innplasseres. Disse blir nevnt i dokumentet:
Medarbeidere fordeles i tråd med faglig tilhørighet og arbeidsoppgaver. For mange vil dette gi seg selv, for andre kan det være aktuelt med valgfrihet, mens for noen vil det være arbeidsgiver som bestemmer.
«Det siste vil gjelde i tilfeller der faglig tilhørighet ikke samsvarer med den ansattes rolle eller av hensyn til forhold som knytter seg til konflikten og målet om å gjenopprette et forsvarlig arbeidsmiljø. Da vil hensynet til arbeidsmiljøet være avgjørende for innplassering», står det i notatet.
Ledelsens ansvar
Etter høringsrunden blant de ansatte ved Institutt for historiske studer, konkluderte rektor med at ledelsen vil legge fram de to skisserte alternativene, nevnt i starten av denne artikkelen. IHS legges ned i sin nåværende form. Et nytt institutt og et senter, alternativt to nye institutter opprettes. Sistnevnte har ikke vært en del av medvirkningsrunden.
Rektor peker på at omorganiseringen ikke handler om fordeling av skyld:
«Rektor påpeker at det ikke foreligger noe straffeelement i en omorganisering. Rektor har ikke utpekt noen som er mer «skyldig» enn andre. Å foreta en skyldfordeling blant de ansatte ved instituttet kompliseres ytterligere ved at rapporten viser at ledelsen ved NTNU på flere nivåer ikke har gjort tilstrekkelig for å unngå eller dempe konflikten», heter det i notatet.
Med alternativ 1 vil nye IHS ha ansvaret for studieprogrammene for Arkeologi, Europastudier Kulturminneforvaltning og Klassiske fag. Når det gjelder Historieprogrammene (bachelor og master) og lektorprogrammet i histoire vil det være fakultetet som har ansvaret for disse studieprogrammene.
Alternativ 2 vil strukturelt ligne på alternativ 1. Men det blir i notatet beskrevet som en løsning som trolig vil bli bedre mottatt blant de ansatte. Å etablere et nytt institutt, vil dempe opplevelsen av fordeling av skyld. Innsigelsen blir at instituttet, som i hovedsak rommer Fate of Nations, blir relativt lite.
LES OGSÅ: Ledelsen vil flytte forskergruppe
LES OGSÅ: - Flytt dem med objektivt større ansvar
LES OGSÅ: Tror halve instituttet bryter ut
NTNUs styre skal behandle de to alternativene på styremøtet 31.oktober.
