Dekan ser negative sider ved flervalgseksamen

I et innlegg i Aftenposten sier Vivianne Jodalen at hennes datter kunne fått bedre karakter på flervalgseksamen i fysikk hvis hun hadde trillet terning på svarene. Datteren studerer fysikk ved NTNU.

Hun mener også det er problematisk at sensorene ikke får se kladden til oppgaveløsningen, og at fysikk ikke egner seg så godt til flervalgseksamen.

Dekan ved Fakultet for naturvitenskap, Øyvind Weiby Gregersen, sier flervalgseksamen har negative sider.

– Det er for eksempel en svakhet at man ikke kan se hele resonnementet bak svaret, sier Gregersen til Universitetsavisa.

Inngår i stadig flere eksamener

Han påpeker at bruken av digital eksamen har økt kraftig, spesielt ved Fakultet for naturvitenskap.

– Flervalgseksamen er ett av mange mulige verktøy. Flervalgsoppgaver inngår i dag som en del av stadig flere eksamener, sier Gregersen.

Årsaken til det, er at flervalgsoppgaver gir mulighet til å teste mange deler av et emne.

– Dessuten er det effektivt. Underviserne sparer tid, som de kan bruke til å gi studentene flere tilbakemeldinger i løpet av året - det ønsker studentene, sier dekanen, og framholder som den viktigste begrunnelsen for vurderingsformen at den har som mål å teste at studenten har oppnådd læringsutbyttet i emnet.

Gregersen påpeker at i tillegg til flervalgseksamenen som ble referert til i Aftenposten, ble det avholdt en praktisk prøve i løpet av semesteret.

– Hvor lett er det å tippe seg til bedre karakter ved en flervalgseksamen?

– Man kan jo tippe og ha flaks. Det er noe usikkerhetsmargin her. Men usikkerhet vil det være i all evaluering, også når det er sensor som vurderer en skriftlig besvarelse, sier Gregersen.

– Egner seg ikke for alle fag

Ingrid Schjølberg, dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE), mener flervalgseksamener helt sikkert ikke egner seg for alle fag.

– Det var tøft gjort av Jodalen å skrive dette innlegget i Aftenposten, og hun har gode poenger. Jeg tror at for mange emner er ikke flervalgseksamen veien å gå. Det passer ikke for alle fag, men kan fungere i noen, sier Schjølberg.

Hun vil ikke kommentere om det passer for fysikk, siden det ikke ligger under IE-fakultetet.

– Men jeg skjønner problemet med at sensor ikke får se utregningene, og kanskje har studentene heller ikke tid til utregningene, sier hun.

 Ved IE-fakultetet er det ikke noe ønske om å øke bruken av flervalgseksamener.

– Det er viktig å understreke at digital eksamen ikke betyr flervalgseksamen - det er mange måter å ha digital eksamen på. Hver faglærer hos oss skal vurdere den beste oppgaveformen for sine studenter, og vi ønsker ikke å øke bruken av flervalgseksamen, sier IE-dekan Ingrid Schølberg.

– Må være faglig begrunnet

Åste Solheim Hagerup, leder av Studenttinget ved NTNU, sier det viktigste for studentene er at eksamensformen som velges skal være faglig begrunnet.

– Den skal også legge best mulig til rette slik at studentene kan vise hva de har lært. Så spørsmålet er om flervalgseksamenene gjør det - og det tror jeg vil kunne variere fra fag til fag, og fra menneske til menneske.

Hagerup mener at dersom studentene opplever at de ikke får vise hva de har lært gjennom eksamensformen, må man revurdere hva slags eksamen man velger.

Selv har hun liten erfaring med flervalgseksamen.

– Jeg har studert samfunnsvitenskapelige fag, og der brukes det lite.

Kan bli mer brukt

Anniken Løe, avdelingsdirektør ved Avdeling for studieadministrasjon, sier NTNU har hatt en kraftig vekst i digital eksamensgjennomføring.

– Vi ser at flervalgsoppgaver benyttes i større eller mindre grad ved alle fakultet på NTNU, ofte i kombinasjon med andre vurderingsformer og oppgavetyper, sier Løe.

Hun sier enkelte fagmiljøer, som medisin, har en flerårig tradisjon for bruk av flervalgsoppgaver som én av mange vurderingsformer.

– Vi kan potensielt forvente en vekst i bruk av flervalgsoppgaver, spesielt knyttet til mer regelmessig vurdering og tilbakemelding til studentene gjennom året. Vi har imidlertid så langt ikke tall som indikerer en vesentlig vekst i bruken, sier Løe.

Hun opplever at faglærerne har et svært bevisst forhold til hvordan de best vurderer studentenes læringsutbytte.