Flervalgseksamen:

Studenter med lite kunnskap kan tippe seg til en ståkarakter

Professor Guttorm Sindre mener man må vurdere strengere poenggrenser ved flervalgseksamener, når det ikke gis minuspoeng for feil svar. Hvis ikke kreves det ganske lite kunnskap for å tippe seg til en ståkarakter.
Forskning viser at tre svaralternativer er ideelt for flervalgseksamener, forklarer Guttorm Sindre, professor ved Institutt for datateknologi og informatikk. 
        
            (Foto: Mari Rian Hanger)

Forskning viser at tre svaralternativer er ideelt for flervalgseksamener, forklarer Guttorm Sindre, professor ved Institutt for datateknologi og informatikk.  Foto: Mari Rian Hanger

I et leserinnlegg i Aftenposten sier Vivianne Jodalen at datteren, som studerer fysikk ved NTNU, kunne fått bedre karakter på flervalgseksamen i fysikk hvis hun hadde trillet terning på svarene.

Hun mener også det er problematisk at sensorene ikke får se kladden til oppgaveløsningen, og at fysikk ikke egner seg så godt til flervalgseksamen.

Professor Guttorm Sindre ved Institutt for datateknologi og informatikk har laget flere eksamener hvor noen deloppgaver har vært flervalg, og har lest seg opp på forskningen på feltet.

Flere studier har sett på hvordan flervalgseksamener bør legges opp for å unngå at studenter får gode karakterer kun ved å tippe.

– Det er grovt sett to måter å gi score på. Enten telle antall riktige og ignorere feil, eller gi plusspoeng for riktige og minuspoeng for feil. Hvis det ikke gis minuspoeng, bør studentene gjette på spørsmål de ikke vet, og poengscoren kan da bli høyere enn hva kunnskapen tilsier, sier Sindre.

Flaks kan hjelpe

Sindre viser til prosentvurderingsmetoden.

– Ved prosentvurderingsmetoden trenger du 41 poeng av 100 for å stå. Se for deg en flervalgseksamen med 100 spørsmål og tre svaralternativer på hvert. En student som kun vet svaret på 12 spørsmål, vil ved tilfeldig tipping på de resterende 88 gjerne få rett på ca 29 av disse også, og scorer da 41, sier Sindre.

Uten minuspoeng bør man derfor vurdere strengere poenggrenser, mener han.

– For eksempel at man trenger rundt 60 prosent riktige svar for å stå når det er tre svaralternativer, for å ta høyde for effekten av gjetting, foreslår Sindre.

Alternativt kan man gi minuspoeng for feil svar.

– Med tre alternativer vil riktig svar gi ett plusspoeng, mens feil svar typisk gir et halvt minuspoeng, og blankt svar 0 poeng. Da vil helt tilfeldig tipping i snitt komme ut med 0 poeng.

Han sier begge scoremetodene brukes ved NTNU i dag.

– Ifølge forskningslitteraturen har minuspoeng som reduserer gjetting en fordel, siden påliteligheten til testen øker. Forskere som er negative til minuspoeng mener dette kan virke diskriminerende overfor studenter som er redde for å ta risiko. De setter kanskje blankt der de egentlig burde ha svart, sier han.

Fordeler og ulemper

Han sier det er fordeler og ulemper ved flervalgseksamener.

– En fordel er at eksamenene rettes automatisk og resultatet påvirkes ikke av subjektiv skjønn fra sensor. Det sparer tid, og det blir lite klager i etterkant - siden svaret er enten riktig eller feil, sier Sindre.

Andre fordeler at studentene kan svare på mange spørsmål raskt, slik at større deler av pensum blir dekket.

En ulempe er at det er mye tekst å lese i flervalgseksamener - studentene skal lese både riktige og feil alternativ, i tillegg til selve spørsmålet.

– Dette kan være trøblete for de med lesevansker, sier Sindre.

– Er det noen fag flervalgseksamen ikke egner seg for?

– Jeg tror det kan brukes i alle fag, men ikke til alle slags læringsutbytter. Flervalgsspørsmål tester ikke kreative eller konstruktive evner - for eksempel evnen til å bygge noe, sier Sindre.

Han viser fram en eksamensoppgave han selv har laget.

– Den består av en miks av flervalgsoppgaver og andre oppgaver, blant annet manuelt rettede programmeringsoppgaver. Jeg mener det er lurt med en miks, da ser man også studentenes evne til å formulere seg, og hvordan de har tenkt, sier han.

Tabell for hvordan tipping kan påvirke karakteren

Guttorm Sindre har laget en tabell som viser hvordan tipping i flervalgsoppgaver kan slå ut på karakteren.

Tabellen er laget av professor Guttorm Sindre 

Tabellen er laget av professor Guttorm Sindre 

Tabellen gjelder for flervalgseksamen med 3 svaralternativer og 100 spørsmål, og uten trekk for feil svar.

I første kolonne ligger karakterene fra A til F.

PP viser terskelverdier for karaktertrinn, altså hvor mange poeng studenten ifølge prosentvurderingsmetoden trenger for å oppnå karakteren.

«Vet» er et tenkt eksempel, som viser hvor mange av de 100 spørsmålene studentene vet svaret på, mens de tipper resten.

«Tips» er gjennomsnittlig forventet resultat av tipping på spørsmålene man ikke vet svaret på. Hvis man tar utgangspunkt i karakteren E, ser du i tabellen at studenten vet svaret på 12 av 100 spørsmål. Da må han tippe på 88 spørsmål, og forventet uttelling på tippingen er da 29, fordi 88/3 er 29.

% viser summen av tipping som gir rett svar, og svar på de spørsmålene studenten kan.

«Just» viser mulige terskelverdier hvis man skal justere for effekten av tipping. Her har Sindre foreslått 61 for E, fordi en student som vet svaret på 41 spørsmål da vil score ca 20 ekstra ved tipping.

Sindre understreker at prosentpoengmetoden er veiledende og at sensorene kan bruke andre grenser hvis det stemmer bedre med kriteriene for ulike karakterer.

Fordeler og ulemper ved flervalgseksamen
  • Fordeler:
  • Eksamenene rettes automatisk, dette sparer tid for sensor
  • Resultatet påvirkes ikke av subjektiv skjønn fra sensor
  • Det blir lite klager i etterkant - siden svaret er enten riktig eller feil
  • Studentene kan svare på mange spørsmål raskt, slik at større deler av pensum blir dekket
  • Ulemper:
  • Det er mye tekst å lese i flervalgseksamener, dette kan være trøblete for de med lesevansker
  • Flervalgseksamen egner seg ikke til alle slags læringsutbytter
  • Spørsmålene tester ikke kreative eller konstruktive evner
  • I slik eksamensform viser ikke studentens evne til å formulere seg, eller hvordan studenten har tenkt
  • Det kan være mulig for en student som har lest lite å tippe seg til en ståkarakter, iallfall hvis det kun gis plusspoeng for riktig svar, og ikke minuspoeng for feil svar
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Eikrem: - Dette er en hevnaksjon

- Allerede før jeg begynte i stillingen for fem år siden, var et nettverk av ansatte på instituttet i gang med å saumfare mine sosiale medier og spre rykter o.l. for å hindre at jeg fikk stillingen, hevder Øyvind Eikrem.

Undersøkelse: Høyre er det største partiet blant universitetsutdannede

Høyre er partiet med høyest oppslutning i en fersk meningsmåling blant universitetsutdannede. Arbeiderpartiet taper terreng.

KiT-ansatte i bekymringsmelding:

– Ledelsen følger ikke demokratiske spilleregler

Ansatte ved Kunstakademiet i Trondheim hevder ytringsfriheten er svekket ved skolen.