Studiebarometeret:

NTNU er dårlige til å informere studentene om trakasseringsvarsling

Bare én av fem NTNU-studenter har fått informasjon om varslingssystemer for trakassering. Åste Hagerup, leder for Studenttinget, mener NTNU må ta grep og ikke bare vente på at «Metoo-knappen» skal komme.
– NTNU må jobbe mer for å skape relevans i studiene sine. Særlig gjelder det for disiplinfagene innen HumSam, sier Åste Solheim Hagerup, leder av Studenttinget. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

– NTNU må jobbe mer for å skape relevans i studiene sine. Særlig gjelder det for disiplinfagene innen HumSam, sier Åste Solheim Hagerup, leder av Studenttinget.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

20 prosent av studentene ved NTNU sier de har blitt informert om hvordan de skal varsle fra hvis de har blitt utsatt for trakassering, viser årets Studiebarometer. Dette er langt under landsgjennomsnittet, der 32 prosent sier de har fått informasjon om hvilke systemer de skal bruke for å varsle.

NTNU ligger nest nederst på listen som viser hvor stor andel av studentene som har fått denne informasjonen, bare ved Bjørknes Høyskole er det færre som vet hvordan de varsler fra.

Politihøgskolen ligger på topp, her vet over 70 prosent hvilke rutiner de skal følge.

– Rett og slett for dårlig

Åste Solheim Hagerup, leder for Studenttinget NTNU, sier det er svært beklagelig at NTNU har vært så dårlig til å fortelle studentene hva de skal gjøre hvis de utsettes for trakassering.

– Dette er rett og slett for dårlig. For det første er systemene som finnes for varsling i dag for dårlige. For det andre så har ikke NTNU klart å opplyse studentene om hvordan de faktisk kan klare å varsle fra, eller i hvilke tilfeller de bør si fra, sier Hagerup.

Hun mener dette kan føre til store mørketall når det gjelder varsling ved NTNU i dag.

– Man kan få inntrykk av at NTNU jobber godt mot trakassering, men man vet jo ikke om det stemmer, når studentene ikke vet hvordan de skal varsle. Det kan være store mørketall. Jeg tror heller ikke studentene har fått god nok informasjon om hva slags saker de bør varsle fra om, sier Hagerup.

– Ikke som det skal være

Universitetsavisa har tidligere skrevet om at «Metoo-knappen» snart skal være på plass.

– Arbeidet med å få på plass denne knappen har tatt for lang tid, det er beklagelig. De vanlige rutinene er ikke så lette å navigere i for studentene, sier Berit Kjeldstad, prorektor for utdanning.

– Men burde ikke studentene fått bedre informasjon om hva de bør gjøre i mellomtiden?

– Jo, absolutt. Vi skulle vært bedre til å orientere om de mulighetene som finnes, isteden for å sitte og vente på at «Metoo-knappen» kommer på plass. Dette er ikke som det skal være, og det er ille dersom noen ikke har meldt ifra om trakassering, fordi de ikke vet hvordan de gjør det, sier Kjeldstad.

Kritikkverdig

Dagens rutiner står beskrevet på Innsida.

Hagerup mener det er kritikkverdig dersom NTNU har sittet på gjerdet og ventet på «Metoo-knappen».

– Når NTNU ser at dette tar så lang tid, så må man ta noen grep selv, det går ikke an å bare hvile seg på at denne knappen kommer etterhvert. Jeg forstår at HMS-avdelingen har hatt mye å gjøre, men dette er for viktig til at det kan nedprioriteres, sier Hagerup.

– For dårlig relevans

Hagerup og Studenttinget ved NTNU mener at arbeidslivsrelevansen ved NTNU bør bli bedre.

– Vi har vært veldig opptatt av at NTNU må jobbe mer for å skape relevans i studiene sine. Særlig gjelder det for disiplinfagene innen humanistiske fag og samfunnsfag, sier Hagerup.

Hagerup viser til at 22 prosent av studentene ved NTNU har svart at de har svart «I liten grad» på påstanden «Jeg får innføring i å formidle egen kompetanse til potensielle arbeidsgivere», mens 9 prosent svarer «i stor grad». Tabellen over NTNU-studentene viser at de i snitt har gitt 2,7 på en skala fra 1 til 5 på denne påstanden (5 er mest positiv).

22 prosent svarer dessuten at de i liten grad får jobbe med prosjekter i samarbeid med næringslivet, mens 15 prosent gjør dette i stor grad - denne rubrikken har i gjennomsnitt fått en score på 2,9.

– De tradisjonelle NTNU-fagene på Gløshaugen har i de fleste tilfellene gode næringslivsnettverk. Men de fagene som ikke har en like tydelig linje ut i arbeidslivet, knyttes dårligere opp mot potensielle arbeidsgivere. Og det er her det er ekstra viktig for studentene med et samarbeid! Her har NTNU en jobb å gjøre, sier Hagerup.

De nasjonale tallene for tilknytning til arbeidslivet er i tråd med NTNU-tallene, og tilknytningen til arbeidslivet er det temaet som har fått de laveste scorene i Studiebarometeret.

LES OGSÅ: NTNU vil reformere 200 studieprogram

Har satt igang arbeid

Prorektor Berit Kjeldstad sier NTNU helt sikkert kan bli bedre på koblingen fra studier til arbeidslivet.

– Vi har satt igang et arbeid med Fremtidens HumSam-studier som helt sikkert vil ta denne problemstillingen innover seg. Samtidig er det viktig at alle studieprogrammene jobber med dette, sier Kjeldstad.

Hun tilføyer at det er en forventning blant studentene om bedre arbeidslivsrelevans, og at noen studieprogram også innen HumSam-områdene allerede jobber godt med dette.

Ifølge rapporten er det mange studenter som opplever å få god informasjon om hvordan kompetansen kan brukes i arbeidslivet og hvilke yrker som er relevante for dem. Studentene opplever i mindre grad å få innføring i hvordan de kan formidle sin egen kompetanse til potensielle arbeidsgivere, og at det er muligheter for å jobbe med prosjekter i samarbeid med arbeidslivet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Stort sett fornøyde med kvaliteten

Studiebarometeret viser ellers at norske studenter er godt fornøyd med kvaliteten på studieprogrammene de går på. Årets resultater er ganske like resultatene fra tidligere år.

De studentene som har vært i praksis ser ut til å være generelt mer tilfredse med selve praksisen, enn med de aspektene institusjonene har ansvar for, som for eksempel hvordan de opplevde at institusjonen forberedte dem på praksis.

Studentene svarer jevnt over positivt på spørsmålene om vurdering og eksamen. Men studentene svarer mindre positivt på spørsmålet om det har vært tydelige kriterier for vurdering.

De er også stort sett fornøyde med undervisningen.

Misfornøyde med tilbakemelding

Som tidligere år er studentene minst fornøyde med tilbakemeldinger og veiledning. Bare halvparten av studentene er fornøyde med de faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på eget arbeid og faglige diskusjoner og veiledning med faglig ansatte.

Studentene opplever heller ikke så store muligheter til medvirkning.

Norske heltidsstudenter oppgir at de bruker ca 34 timer i uka på studiene sine.

Studiebarometeret
  • Studiebarometeret er en nasjonal studentundersøkelse
  • Den blir utført av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
  • Undersøkelsen ble gjennomført for 7. gang høsten 2019
  • Nesten 32.000 studenter svarte, det er en svarprosent på 49
  • Undersøkelsen dekker omtrent alle norske universiteter og høyskoler, totalt inngår 1790 studieprogrammer
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Nord universitet:

15 ansatte kan bli sagt opp på lærerutdanninga

Levanger: - Det er tungt å gå og gruble på dette og det preger praten under lunsj. Alle er usikre på hva som skal skje, sier Ole Petter Vestheim  og Tore Kristian Aune.

NTNU best i landet i europeisk stipendordning  

Midlene fra Marie Sklodowska-Curie Individual Fellows er fordelt, og NTNU gjør det best av de norske universitetene.

NTNUs campussamling blir trolig ikke ferdig før i 2030

Målsetningen var at NTNUs samlede campus skulle stå klart i 2025. Prosjektdirektør Merete Kvidal tror alt er klart først i 2030. Byggestart er utsatt til 2024.

Nord universitet:

Her bidrar studentene med fengende musikk i lunsjen

Hver fredag møter ansatte, studenter og lokalbefolkning opp for å få med seg huskonserten på campus Levanger.