Universitetet i Oslo (UiO) nekter å oppgi informasjon om tidligere studenter til et privat rekrutteringsfirma. Universitetet mener det å offentliggjøre studentregisteret vil være en «krenkelse av personvernet».
For noen dager siden gikk Norsk Studentorganisasjon ut og oppfordret til boikott av private databaser som gjør butikk av å selge opplysninger om universitets- og høgskoletudenter. I dag skriver Universitetet i Oslo en pressemelding hvor de gir grei beskjed om at de ikke vil gi fra seg filer med navn, adresser, telefonnummer og fag fra uteksaminerte studenter de siste 15-20 årene til et selskap som kaller seg Rekruttering AS. Med dette nekter de samtidig å følge et påbud fra Kunnskapsdepartementet (KD).
UiO mener at slik informasjon går på bekostning av personvernet. Samtidig er det mulig med denne informasjonen å avsløre om tidligere kandidater bor på institusjon eller er i fengsel.
Forespørselen om studentregistrene fra Rekruttering AS har blitt sendt ut til i alt 21 utdanningsinstitusjoner. NTNU avslo i første omgang å gi fra seg disse dataene, men ble overkjørt av Kunnskapsdepartementet.
Så langt har NTNU og Universitetet i Bergen gitt fra seg sine studentregistre. Dermed blir UiO første institusjon til å avslå rekrutteringsbyrået.
UiO mener også at opplysninger om UiOs studenter er samlet inn til internt bruk på UiO, og at det er anledning til å unnta interne dokumenter fra tilsyn.
Norges største database
Rekruttering AS har base i Drøbak, og har nå Norges største database over alle som har høyere utdanning. Hittil består den av rundt regnet 100 000 adresser. Dersom UiO hadde gitt fra seg opplysningene ville de hatt tilgang til omtrent 150 000 adresser.
Informasjonen kan de oppdrive fordi KD har pålagt lærestedene å utlevere filene til alle som måtte be om det. Dette har bakgrunn i en tolkning av den nye Offentlighetsloven gjort av Justisdepartementet i 2009.
Informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet sier til På Høyden at dersom universitetene gir fra seg slike opplysninger, bør de uansett informere studentene om utleveringen.
– Det er jo et spørsmål om hvilken informasjonsplikt universitetet selv har, sier Skåra.
Mange sympatimeldinger
– Opplysninger om UiOs studenter er samlet inn til internt bruk på UiO, og UiO mener at unntaksbestemmelsen om interne dokumenter også må gjelde for opplysninger som er lagret elektronisk i en database som Felles studentsystem, sier studiedirektør Monica Bakken.
Hun legger til at UiO mener at unntaket ikke bare kan handle om dokumenter i papirform, men også om elektroniske dokumenter.
Bakken er glad for at UiO har fått rekordmange, positive tilbakemeldinger via Facebook, e-post og telefon etter dagens vedtak.
– Mange uttrykker stolthet over å tilhøre Universitet i Oslo, sier hun.
– Feil argumenter
– Argumentene holder nok ikke, men det er flott at de prøver seg, sier Jan Fridthjof Bernt, professor i offentlig rett ved UiB.
Bernt har blant annet skrevet boken «Offentleglova - med kommentarer», og kjenner lovverket bedre enn de fleste.
Universitetet i Oslo argumenterer nemlig med at listen vil inneholde opplysninger som er taushetsbelagte etter Forvaltningsloven, og at sammenstillingen fra databasen i Felles studentsystem (FS) derfor ikke kan gjøres «med enkle fremgangsmåter», som forutsatt i Offentleglova § 9.
– Dette unntaket i Offentleglova kan ikke brukes her. Problemet i denne sammenhengen er ikke selve sammenstillingen. Den kan de gjøre enkelt. Problemet er vanskene en sitter med når det bes om innsyn i et så stort dokument. At håndteringen av det ferdige dokumentet gir vansker når det inneholder så mange oppføringer er irrelevant i denne sammenheng, sier Bernt.
- Pusher ikke studentdata
Kunnskapsdepartementet vil ha seg frabedt beskyldninger om at de aktivt ber universiteter og høyskoler om å ”pushe” studenters persondata. "Innsyn i såkalte klasselister er dessverre en konsekvens av dagens regelverk", skriver departementet i en pressemelding. Det var Bergens Tidende som hevdet dette på lederplass i går.
Videre i meldingen heter det at offentlighetsloven slår fast at alle kan be om innsyn i dokumenter hos universiteter og høyskoler, inkludert sammenstilling av informasjon fra databaser. Denne muligheten har ført til at enkelte firmaer har fått utlevert såkalte klasselister. De som får utlevert klasselister med personopplysninger, må behandle disse i tråd med personopplysningsloven. Datatilsynet fører tilsyn med at personopplysningsloven følges, og Kunnskapsdepartementet er glad for at Datatilsynets har gitt uttrykk for interesse i saken.
Kunnskapsdepartementet er i dialog med Justisdepartementet om problemstillingene, og legger opp til at disse vil bli vurdert ved en evaluering av offentlighetslova, heter det i meldingen fra departementet.
