De måtte tenke utenfor boksen:

Utforsker snøfonner fra satellitt

I vår satt arkeologi-studentene Ola, Brage og Daniel på hver sin hybel og utforsket norske snøfonner på oppdrag fra blant annet NVE. Det hadde neppe skjedd uten korona, sier fagansvarlig.

Snøfonner skiller seg fra isbreer ved at de ligger stille, mens isbreene er i stadig bevegelse. Med satellitt avdekkes formasjoner som ellers ikke kan observeres.
Snøfonner skiller seg fra isbreer ved at de ligger stille, mens isbreene er i stadig bevegelse. Med satellitt avdekkes formasjoner som ellers ikke kan observeres.
Publisert Sist oppdatert

Som så mange andre studenter måtte arkeologistudentene finne på andre ting i vår da Norge stengte ned. Planlagte ekskursjoner og praksisuker måtte avlyses, og instituttet måtte gå i tenkeboksen for å finne nye oppgaver til studentene.

Studentene Ola Røste, Brage Sletvold, og Daniel Gjærvan er tre av studentene som behøvde oppgaver, og gjennom samtaler med instituttet ble de fort kastet inn i et prosjekt kalt FONNSAT.

Ingen av de var forberedt på at de ville få en slik oppgave i fanget da semesteret startet. Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU, NVE, Norsk romsenter, og Riksantikvaren.

– Vi visste ærlig talt ikke helt hva vi sa ja til, men vi kjedet oss såpass mye på hyblene våre at vi ikke trengte å tenke over tilbudet. Det ga en variasjon i den vanlige arkeologistudiehverdagen, sier Brage.

Funnførende fonner

Snøfonner skiller seg fra isbreer ved at de ligger stille, mens isbreene er i stadig bevegelse. Snøfonner er ansamlinger av snø og is som ligger i le, og som får stadig tilført mer snø som blåser inn.

I likhet med isbreene er flere av snøfonnene i Norge over tusen år gamle, og disse fonnene er viktige for arkeologer siden mange av de skjuler arkeologiske funn.

– Vår oppgave var å opparbeide en katalog over det vi kaller funnførende fonner, altså snøfonner hvor det har blitt registrert funn. Dette innebar å lete i flere databaser som vi disponerer og sile ut og sortere de aktuelle snøfonnene inn i en registreringsoversikt, forteller Brage.

Deretter registrerte studentene lokaliseringsdataene for disse fonnene, slik at man kunne starte å kartlegge de ved hjelp av satelittbilder.

– Vi startet med et excel-ark med rundt 30 registrerte snøfonner hvor det har vært bekreftet funn. Da vi var ferdige med vår del av jobben hadde antallet steget til rundt 114 fonner som kan forskes på, sier Daniel.

– Gøy å vise til andre ting enn karakter

Ola forteller at denne oversikten over funnførende fonner er noe som man ikke har hatt før, og det kan forenkle forskningen på de norske snøfonnene.

– Når det nå finnes mer data rundt hvilke fonner som er funnførende, samt hvor de er, kan man overvåke de via satelitt og motta ferske oppdateringer på tilstanden på de, sier Ola.

– Det er nyttig både for å kartlegge størrelse og omfang over tid, men også for å planlegge feltarbeid til de ulike fonnene. Det er når snøen smelter at de tusen år gamle funnene dukker opp, og det er snakk om et relativt kort tidsrom fra når snøen smelter på sommeren til ny snø blåser inn på høsten, forteller Brage.

De syns alle det var spennende å delta i forskningsprosjektet og at oppgavene føltes nyttige. Nylig ble det utgitt en rapport om prosjektet i NVEs kanaler.

– Det er gøy med oppgaver med andre resultater enn kun karakter. Nå har vi altså fått deltatt i et prosjekt og fått navnene våre på rapporten. Som arkeologistudent så er det ikke mange muligheter for relevant jobb ved siden av studiet, så dette var gøy, sier Ola.

De er enige om at å kunne jobbe sammen, men fortsatt hver for seg, på hver sin hybel ved hjelp av digitale verktøy har fungert ypperlig.

– Vi er vant med å jobbe digitalt fra før, så det gikk ganske greit. Vi ser ikke noe i veien for at flere studenter kan involveres mer i praktiske prosjekter på denne måten.

Har lært mye under pandemien

Martin Callanan sier selv at fagpersonalet ved arkeologi ikke var like vant til å bruke digitale verktøy som studentene.

– Vi har lært veldig mye, og vi har virkelig fått en innføring i hvor nyttig digitale verktøy kan være i undervisningen. Det gjør at vi kan løfte blikket litt mer og kan involvere studentene i slike spennende prosjekter som dette og tilby dem nyttig erfaring. Det er noe vi kommer til å ta med oss videre etter Covid-19 også. Vi hadde neppe involvert studenter på denne måten hadde det ikke vært for at vi var i lockdown, sier han.

- Hvor viktig var studentenes bidrag til FONNSAT?

– Det var ganske viktig. Å samle inn data fra arkiver og databaser er oppgaver som studenter kan gjennomføre ganske enkelt, men det tar tid. Mange prosjekter lider av for lite penger til nødvendig arbeidskraft. En slik innsamling av data koster mye tid og penger for èn person å gjøre.

Callanan håper at bevisstgjøringen på hvordan digitale verktøy kan brukes gjør det mulig å anvende mer praksisorientert undervisning for studentene.

– Det håper jeg virkelig. I FONNSAT så vi hvor nyttig samarbeidet var både for studentene og forskerne tilknyttet prosjektet.

Powered by Labrador CMS