Vil ha karakterer på medisinstudiet

Fossmark forteller om legeressurser som burde vært brukt til pasientbehandling men som i stedet må brukes på søknader til turnusstillinger. Fakultetet ved UiO har sett på hele studieplanen, og legger fram et forlag for fakultetsstyret om å gå over til en gradert karakterskala, slik som ved andre fakulteter. Samtidig åpnes det for å beholde bestått/ikke-bestått på enkelte emner, som i dag. Om innstillingen følges av fakultetsstyret i midten av september, vil fremtidige vitnemål få bokstavkarakterer.

Det gis ikke vanlige bokstavkarakterer ved Det medisinske fakultetet (DMF) ved NTNU. Kandidatene får kun bestått eller ikke bestått. Slik har det vært siden tidlig på nittitallet.

Oslo følger medisinstudiet i Bergen, og Trondheim står alene, sammen med Tromsø, om å holde på kategorisk karaktersetting.

Ikke bærekraftig ordning

Reidar Fossmark er overlege ved Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer ved St. Olavs Hospital. Hans erfaringer fra sykehussiden siden turnustjenesten ble søknadsbasert, har engasjert ham til å ta til orde for at også medisinutdanningene i Trondheim må gå over til graderte karakterer.

Søknadsbehandlingen har blitt svært ressurskrevende, og går ut over hva sykehuset og legenes tillitsvalgte primært skal drive med – pasientbehandling.

- Nåværende situasjon kan ikke være bærekraftig i lengden, mener Fossmark.

I en nylig kronikk i Dagens medisin tok han til orde for innføring av karakterer som en tilpasning til endringen i turnustjenesten. Tidligere ble turnusplassene fordelt ved loddtrekning.

Koster to ukers pasientbehandling

- Utgangspunktet for mitt engasjement er at jeg er veileder for en lege under utdanning her på sykehuset, sier han.

Som tillitsvalgt for yngre leger ble denne legen forespilt å være med som observatør i en ansettelseskomité for intervjuer av omlag 50 kandidater i hver runde med turnusansettelser, forklarer Fossmark.

- Med for- og etterarbeid ville dette tilsvare rundt to ukers viktig arbeid, men som likefulgt går på bekostning av arbeidskraft som ellers ville blitt brukt til pasientbehandling. Det er utfordrende for en allerede stresset sykehusavdeling, å ta en lege ut av arbeid i flere uker, sier han.

Fra loddtrekning til individuelle søknader

Turnustjenesten er inngangsporten til legeyrket. 18 måneders praktisk pasientbehandling, med tett oppfølging og grundig evaluering underveis, er avgjørende for ens videre karriere. Tradisjonelt har denne formen for evaluering vært så viktig, at man ikke har sett det store behovet for karakterer under studiet. Dette har hvilt på forutsetningene om at det er nok praksisplasser.

Nå er det kamp om turnusen. Vordende turnusleger sender søknader til flest mulige sykehus for å maksimere sine sjanser for å få turnusplass.

Ansette turnuskandidater blant søkere som står tilnærmet likt: Samme karakter – bestått – og liten eller ingen relevant arbeidserfaring. Man må da vurdere mer perifere kriterier, som engasjementer utenfor studiet, personlige interesser og personlige egenskaper som kommer fram under intervjusituasjonen.

Må ha karakterer i utlandet

Internasjonalisering er et viktig og strategibestemt prinsipp ved NTNU. Karakterer er normalen i internasjonal medisinerutdanning.

- Det er rart å komme fra et universitet med godt renommé, men uten karakterer. Det går kanskje om en er uteksaminert ved Harvard Medical School, men jeg tror ikke det fungerer like bra å komme til USA etter endte studier og konkurrere om jobb med «bestått» fra Trondheim, sier Fossmark.

Det er forventet et legeoverskudd i årene som kommer. Antallet norske studenter under medisinutdanning i utlandet, har økt med 50 prosent siste ti år. Statistisk sentralbyrå spår legeoverskudd med 700 i 2017. I tillegg søker en del utenlandske statsborgere turnusplass i Norge. Det blir enda mer konkurranse, og noen må søke seg til utlandet for å få praktisk erfaring.

- Hvorfor skal leger være et unntak?

Han registrerer at Det medisinske fakultet ved NTNU er meget stolt av de høye karakterkravene fra videregående skole. Da er det rimelig at også neste ledd, arbeidsgiverne, får samme mulighet til å rekruttere sine kandidater etter en gradert evaluering, mener overlegen.

Man bør ikke la sjansen gå fra seg til å gi evaluering etter seks års studier, sier Fossmark.

Den viktige, erfaringsavhengige og lite målbare pasientkommunikasjonen er begrunnelsen for å ikke tillegge skolekarakterer for mye vekt. Sykepleiere får karakterer. Sosionomer og psykologer, likeså.

- Det er totalt uforståelig hvorfor leger skal være et unntak fremfor andre yrkesgrupper som jobber med mennesker, sier overlege Reidar Fossmark.