To kulturer, versjon II

Det var en gang da administrasjonen ved NTH ble omtalt som “tjenerskapet”. Det er en stund siden – en tid noen minnes med hoderysten, andre med et smil fylt av sødme. Those where the days.




For et par uker siden skrev vi om de to universitetskulturene, og da tenkte vi på forskerkulturen og administratorkulturen. Vi fokuserte spesielt på førstnevnte gruppes frustrasjoner over nye administrative rutiner, pagaweb, stadige krav om dokumentasjon av professorens gjøren og laden, og mer til.

Samtidig som administrasjonen foretar seg ting som gjør hverdagen mer trøttsom for forskeren, tappes den vitenskapelige aktiviteten for penger og andre ressurser, som i stedet går til administratorene.

Verden, betraktet med Professorens rødkantede øyne en sen nattetime hvor han endelig har tid til å forske litt: Hans verden gjøres til et vanskeligere sted ved at administratorene innfører tidkrevende og uforståelige rutiner, samtidig som de tar seg altfor godt betalt. Eller, som en professor formulerte det her i avisa: “Hva driver de med?”

Denne virkelighetsoppfatningen er det ventelig mange ved NTNU som deler. Derfor kan UAs reportasjer om Administratorens hverdag tjene som et nyttig korrektiv. Den hverdagen ser nemlig litt annerledes ut.

NTNUs kontorsjefer fungerer på mange måter som nav i instituttene. Det meste av den daglige aktiviteten flyter gjennom dem. Om de ikke gjør jobben sin, er det mye som stanser opp. Det ligger i sakens natur at vesentlige deler av innsatsen deres forblir usynlig: Først når den administrative flyten ikke lenger flyter, legger man merke til at noe knaser.

At det er slik, kan lett lede til en undervurdering av, for det første hvor viktig innsatsen deres er, og for det andre hvor mye ressurser som er nødvendig for at denne jobben skal bli gjort på en god måte. Kontorsjefjobben er en klassisk utakknemlig jobb – det er kjeft å få når ting går på tverke, skuldertrekk når ting flyter som de skal.

Derfor er det svært betimelig at kontorsjefen nå får satt søkelys på sin rolle og funksjon. Kanskje kan prosjektet også fungere som en øyeåpner for primærprodusentene ved universitetet – de vitenskapelig ansatte, som produserer ny kunnskap og uteksaminerte studenter.

Får vi også håpe på økt forståelse for at administratorene behøver mer ressurser for å få gjort jobben sin – og at det dessuten er i forskernes interesse at så skjer? Håp er gratis.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UA-kommentaren:

En debatt på nippet til å gå bananas

Det nærmer seg politisk behandling av NTNUs store campusprosjekt. Det er nå det gjelder. Da er det fristende for aktørene å ty til retoriske virkemidler.

To nye meritterte undervisere ved NTNU

Førsteamanuensis Paula Rice og professor Arne Krokan er tildelt stats som meritterte undervisere.

Bevar ironien?

«Utbygging av Vestskråningen og ivaretakelse av grøntarealer er ikke gjensidig utelukkende. En utadrettet utbygging av Vestskråningen vil sannsynligvis føre til større bruk av den minst brukte delen av Høyskoleparken.» skriver styret ved Studentersamfundet i denne ytringen.

The big challenge: Ein festival for folk flest?

«Store og flotte ord, men handlingar talar som kjend høgare enn ord, og det å setje ein skyhøg pris på billettane gjer festivalen utilgjengeleg for mange studentar. Kven er neste generasjon som skal forsøke å løyse framtidas utfordringar viss ikkje studentane?» skriv studentleiaren i denne ytringa.