Flere land går inn i arbeidet med å vurdere flyktningers utdanning
Europarådet viderefører arbeidet med å gi såkalte kvalifikasjonspass til mennesker som har måttet flykte uten å få med seg nødvendige papirer på hva slags utdanning og kvalifikasjoner de har. Flere nye land slutter seg nå til fase 2 som skal gå i tre nye år.
Intervjuer. Mohammad Zein Okla har vært doktor siden 1991, men etter flukten fra Syria for over 3 år siden har legegjerningen og livet blitt satt på vent i flyktningleiren Skaramagas utenfor Athen. Han er en av de 92 kandidatene som søkte om kvalifikasjonspass i fjor. Her er han på intervju i Athen i fjor høst. Sølvi W. Normannsen
- Nå jobber vi med å utvikle neste fase. Vi baserer oss på erfaringer fra fjorårets pilotprosjekt, men også på den økende interessen fra andre land, opplyser Samir Heco til UA.
For de som flykter uten papirer
Han er leder for Europarådets arbeid med å utstede kvalifikasjonspass for flyktninger, « European Qualifications Passport for Refugees» (EQPR) . Heco opplyser at både Nederland, Tyskland, Frankrike og Armenia nå slutter seg til prosjektet som er en del av Europarådets aksjonsplan for å bygge inkluderende samfunn. Til nå har FNs Høykomissær for flyktninger, det greske utdanningsdepartementet, og organer som jobber med kvalitet og godkjenning av utdanning i Hellas, italia, Storbritannia og Norge (Nokut) deltatt.
Prosjektet forsøker å nå flyktninger som har, eller har fått avbrutt høyere utdannelse, men som ikke har fått med seg vitnemål, eksamenspapirer eller annen dokumentasjon på flukten.
- Neste fase skal vare i tre år og skal konsentrere seg om å vurdere søkere i direkte intervjuer på samlinger både i Hellas og Italia, samt andre land som ønsker det, forteller Heco.
Pilotforsøkene med online-intervjuer for søkere som ikke kan møte opp fysisk blir også videreført. I tillegg skal flyktninger som fikk sine kvalifikasjonspass i fjor delta aktivt i arbeidet – blant annet med å spre informasjon om mulighetene som finnes.
- Vi satser på å etablere et alumni-nettverk med folk som har fått disse passene, forteller prosjektlederen, som håper at prosjektet formelt lanseres i vår når alle biter - inkludert full finansiering - er på plass.
UA deltok i høst på den tredje og siste sesjonen i pilotprosjektet som ble arrangert i Athen. I løpet av fire dager møtte nærmere 30 kandidater fra Syria, Afghanistan, Iran, Palestina, Pakistan, Etiopia og Ukrania til intervjuer. De aller fleste av dem bodde da i flyktningleiren Skaramagas utenfor Athen. Flere av dem UA snakket med var høyt utdannede folk, mange opplevde at de hadde fått livet satt på vent i flere år uten å komme seg videre.
Når de kommer til intervjuene, har søkerne allerede fylt ut et skjema der de har beskrevet studier og kompetanse. De som passerer den siste godkjenningsrunden blir innvilget det europeiske kvalifikasjonspasset, som kan gi dem tilgang til høyere utdanning eller arbeid. Passet gir også troverdig informasjon om den enkeltes arbeidserfaring og språkkunnskaper.
Norske Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er faglig ansvarlig for verktøyet som er blitt brukt i piloten, og har også vunnet en internasjonal pris for dette arbeidet. Målet har hele tiden vært at flere land slutter seg til, og at ordningen tas i bruk i hele Europa.
Det store spenningsmomentet fram til nå har vært om det finnes midler til å føre prosjektet videre. Nå har italia og Norge varslet at de blir med på å finansiere tre nye år, samtidig som også greske myndigheter og Europarådet bidrar med budsjettmidler.
Vi er ennå ikke helt i mål med finansieringen, men håper å kunne si at dette er løst ut på våren, skriver Samir Heco i en epost. Siden prosjektet er en del av to av Europarådets handlingsplaner, “Action Plan on Building Inclusive Societies” og “Action Plan on Protecting Refugee and Migrant Children 2017-2020” er håpet at prosjektet kan få finansiering fra begge disse.
73 personer fikk pass i fjor
I alt fikk 73 av de totalt 92 kandidatene som var til intervju sitt kvalifikasjonspass i løpet av pilotprosjektet. Åtte av disse gjorde intervjuer online. Det er også laget en rekke dokumentasjonsvideoer fra prosjektet. Underveis er det lagt stor vekt på å invitere inn observatører fra potensielle nye deltakerland. Da UA fulgte arbeidet i Athen sist høst hadde både Nederland og Tyskland representanter fra kontorer tilsvarende norske Nokut, til stede. Begge landene går nå inn i neste fase av prosjektet.
Nå skal folk fra alle deltakerland trenes opp i metodikken og inngå i en pool av eksperter på ulike lands utdanningssystemer. Planen er også å få høyere læresteder, arbeidsgivere, lokale myndigheter og private organisasjoner til å i større grad sammen bidra til å lette integreringen.
«European Qualifications Passport for Refugees» er en del av Europarådets aksjonsplan for å bygge inkluderende samfunn, samt handlingsplanen som spesielt retter seg mot barn av flyktninger og migranter.
FNs Høykomissær for flyktninger, det greske utdanningsdepartementet, og organer som jobber med kvalitet og godkjenning av utdanning i Hellas, italia, Storbritannia og Norge (Nokut) deltok i fjorårets pilotprosjekt.
Kvalifikasjonspasset utstedes på grunnlag av det søkeren selv oppgir, det som måtte finnes av tilgjengelig dokumentasjon, samt et strukturert intervju.
Passet inneholder også informasjon om arbeidserfaring og språkkunnskaper. Hensikten er å gi pålitelig informasjon, bidra til integrering og at flyktninger kommer seg raskere inn på studier eller i arbeid.
Metoden bak pass-ordningen bygger på metodikk Nokut har utviklet. Det var Nokut og deres britiske søsterkontor UK Naric som i 2015 foreslo å lage en europeisk ordning for å kartlegge flyktningers kompetanse.
Passene gjelder i 5 år og skal kunne brukes i hele Europa. Målet for piloten er at alle land i Europa tar systemet i bruk. I løpet av fjorårets pilot ble i alt 73 pass utstedt, etter i alt 92 intervjuer.
Arbeidet bygger på Lisboa-konvensjonen, inngått mellom land i UNESCO og Europarådet i 1999. Målet er å legge til rette for større akademisk mobilitet over landegrensene, og felles løsninger for godkjenning av kvalifikasjoner i høyere utdanning.
Målet er at flere land slutter seg til og at verktøyene tas i bruk i hele Europa. I det videre arbeidet satses det på å gjøre passet kjent og akseptert blant sluttbrukerne, altså utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere.
Passene hjelper ikke bare kandidatene, de sparer også sluttbrukerne for tid og ressurser fordi dokumentasjonsjobben allerede er gjort. Det handler om å bygge inkluderende samfunn, og unngå sløsing med kompetanse og ressurser.
Grunntanken er at jo bedre folk integreres, desto større fordeler for landene som tar dem i mot. Og jo raskere det skjer, jo mindre grobunn for radikalisering og rasisme – på begge sider, sier han.
Samir Heco Europarådet kvalifikasjonspass flyktningerSølvi W. Normannsen
