EU Strategy Event:

Sliter med å få med seg bedriftene på EU-søknader

Brussel: Skal NTNU og Sintef lykkes i kampen om EU-midler, må de få næringslivet med på laget. – Universitetene må bli mer «entreprenørske», sier EU-kommisjonens Signe Ratso til Universitetsavisa.
Signe Ratso er visegeneraldirektør for forskning og innovasjon ved EU-kommisjonen. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Signe Ratso er visegeneraldirektør for forskning og innovasjon ved EU-kommisjonen.  Foto: Tore Oksholen

På sin andre dag viet NTNU/Sintef-konferansen EU Strategy Event vesentlig oppmerksomhet omkring hvordan få næringslivet med på laget når man søker om midler fra EUs forskningsprogram.

Det er et gjennomgående problem at mye av den fremragende forskningen det søkes om støtte fra Horisont 2020 ikke er lagt opp slik at forskningsresultatene anvendes, ifølge assisterende generaldirektør Signe Ratso for EU-kommisjonens område Forskning og innovasjon.

- De plukkes ikke opp av bedriftene i tilstrekkelig grad, gjerne fordi de ikke er godt nok tilpasset virksomhetenes behov, eller så er ikke interessen stor nok, slår hun fast da Universitetsavisa intervjuer henne etter at hun hadde lagt fram EU-kommisjonens forventninger foran iverksettelsen av Horisont Europa.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Forteller om Trondheim som forsøksrigg
LES OGSÅ: Til Brussel for å påvirke

Et virkemiddel for å gjøre noe med dette er den såkalte EIC-akseleratoren. European Innovation Council var den utgående kommisjonær Carlos Moedas' hjertebarn. Akseleratoren har til formål å støtte grundere, småbedrifter, forskere og innovatører i å komme i gang.

- Vi ønsker å hjelpe dem med å finne investorer og markeder, sier Ratso.

Bli som entreprenører

Men EU-kommisjonen ønsker også at universitetene blir mer «entreprenørske».

- Dette kan gjøres på ulikt vis. De kan overføre sin kunnskap, de kan skape økosystemer rundt seg og de kan samarbeide mer med andre universiteter. Vi ønsker at bedriftene rundt universitetene i større grad plukker opp forskningsresultater og kommersialiserer dem.

Her er forskningsinfrastruktur viktig, framholder visegeneralsekretæren. Denne strukturen utgjør det rammenettverket bedrifter og andre aktører bruker til å finne hverandre over landegrensene.

- Hvordan utvikle prototyper, hvordan få tilgang på testlaboratorier, skaffe nødvendige lisenser og mer til, sier hun.

Denne infrastrukturen er nødvendig for virksomheter som beveger seg gjennom «dødens dal» som man kaller veien fra tegnebrettet til ferdig produkt, understreker Signe Ratso.

Hernes: - Vi er i gang

Prorektor for nyskaping, Toril A. Nagelhus Hernes, viser til at man ved NTNU er godt i gang med å etablere konsortier hvor man jobber sammen med næringslivet.

- Kommisjonen har gitt klart uttrykk for at man ønsker næringslivet mer integrert i prosjekter som søkes finansiert gjennom Horisont Europa. Hva kan NTNU gjøre for å bli bedre på å lokke særlig de mindre bedriftene med seg inn i EU-prosjekter?

- Nå har vi allerede godt samarbeid med mange private virksomheter med oss gjennom SFI-er og FME-er (senter for forskningsdrevet innovasjon og senter for miljøvennlig energi, red.anm.) og også noen SFF (Senter for fremragende forskning). Jeg tror disse sentrene er gode konsortier for å jobbe frem gode prosjekter inn mot EUs rammeprogram. Her er det gode muligheter til å skape synergier i forhold til våre sentre Horisont 2020 og Horisont Europa, sier Hernes.

Det er naturlig å jobbe videre med de bedriftene NTNU allerede har godt samarbeid med i disse sentrene, samtidig som en gjerne samarbeider med flere av disse instituttene, mener prorektoren for nyskaping.

- Så er det også spennende at EU løfter fram både «impact» og «excellence» samtidig. Man skal jobbe med fremragende forskning samtidig som man bidrar til å omsette forskningsresultatene til noe som tjener samfunnet. Dette er noe vi jobber aktivt med i økosystemet NTNU/Sintef. Så det vi gjør hjemme passer veldig godt i forhold til EUs nye rammeprogram, sier prorektor Toril Nagelhus Hernes.

Toril Hernes er prorektor for nyskaping ved NTNU. 
        
            (Foto: Thor Nielsen, NTNU)

Toril Hernes er prorektor for nyskaping ved NTNU.  Foto: Thor Nielsen, NTNU

Seighet og tålmodighet

Sintef lever av oppdrag fra virksomheter, for en alt overveiende del kommer de fra det private næringslivet. Sintef er samtidig den største norske forskningsaktøren inn mot EU.

Universitetsavisa intervjuer Sintefs konsernsjef Alexandrea Bech Gjørv minutter etter at konferansen hun ledet sammen med Borg er avsluttet. Mye har dreid seg om samarbeid med det private næringslivet, og hvordan man får dem mer med på EU-prosjekter.

- Mye av den fremragende forskningen det søkes om støtte fra Horisont 2020 ikke er lagt opp slik at forskningsresultatene anvendes, ifølge Ratso. Anne Borg, Alexandra Bech Gjørv og Elisabeth M Støle lytter oppmerksomt.  
        
            (Foto: Tore Oksholen)

- Mye av den fremragende forskningen det søkes om støtte fra Horisont 2020 ikke er lagt opp slik at forskningsresultatene anvendes, ifølge Ratso. Anne Borg, Alexandra Bech Gjørv og Elisabeth M Støle lytter oppmerksomt.   Foto: Tore Oksholen

 

På spørsmål om hva Sintef gjør for å dra med seg norske bedrifter, særlig de mindre, inn i rammeprogrammene, svarer hun slik:

- Sintef er en mangfoldig organisasjon, så det er mange svar på spørsmålet ditt. Jeg pleier å si at den jevne Sintef-forsker generelt er interessert i næringsliv og innovasjon, og balanserer nysgjerrighetsmotivert forskning med hensynet til anvendelse. Du skal også ha ganske mye tålmodighet og seighet for å lokke og motivere og følge opp bedriftene underveis. Det kreves mange telefonsamtaler og mange bekreftelseseposter for å få uttelling.

- Vi har blødd

Men selv om det er viktig for Sintef å skalere opp inn mot EU, har man også innimellom sett seg nødt til å bremse.

- Vi har blødd, siden betalingen har vært så dårlig. Det koster mye penger å være med i slike prosjekter. Nå er det heldigvis etablert ordningen STIM-EU hvor vi nesten får dekket kostnadene ved EU-deltakelse, så vi har besluttet å kjøre på. Det er viktig å bygge nettverk og matche seg på en verdensarena.

- Hvor er hindringene for å øke bedriftsdeltakelsen?

- En av dem er den tradisjonelle, at forskeren er mest opptatt av sitt forskningsfelt og ikke veldig fokusert på å løse bedriftens behov. Samtidig har vi den bedriftslederen som egentlig ikke hadde tenkt å søke men som ble med fordi forskeren maste så fælt.

Samtidig er det også gulrøtter i systemet, understreker Sintef-sjefen.

- Det er meritterende å vinne EU-prosjekter. Dører åpnes, nettverk blir tilgjengelige. Så det er absolutt verdt det, sier Alexandra Bech Gjørv.

- Lettere enn mange tror

Men er det så vanskelig å lykkes i EU-systemet som mange næringslivsfolk synes å tro?

Hanne Rønneberg er konserndirektør for Sintef Community. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Hanne Rønneberg er konserndirektør for Sintef Community.  Foto: Tore Oksholen

 

Hanne Rønneberg er konserndirektør i Sintef Community. Under delsesjonen «mobility» på konferanssens andre dag sa Rønneberg at norske bedrifter gjerne synes det er vanskeligere å komme seg inn i EUs rammeprogram enn hva det faktisk er.

- Innenfor mitt område, bygg, anlegg og transport, ser vi at det er vanskelig å få næringsliv, både små og store virksomheter, med inn i Europa, sier hun til Universitetsavisa.

- De tror det er vanskelig. De har en oppfatning av at det er krevende, at det forlanges mye rapportering og at det tar svært lang tid før noe kommer ut av det. Men vi ser her i Brussel at dette ikke lenger stemmer. Vi har hørt andre bedrifter fortelle hvordan de har brukt europeiske forskningsprogram i sin virksomhet. Det er svært viktige bidrag for oss å ta hjem, sier Rønneberg.

De virksomhetene som faktisk benytter seg av EU-programmene er de offentlige, ifølge Rønneberg.

- Kommuner, for eksempel, særlig bykommuner – både Trondheim og Oslo er aktive her. Her kan bedriftene ha mye å lære.

Alt er ikke svart

Men alt er ikke svart. Sett fra transportsektorens synsvinkel ser Rønneberg at noe skjer på det digitale feltet.

- Q-free er kommet inn på nasjonale forskningsprosjekter sammen med oss. Så har vi et prosjekt gående sammen med Vegvesenet innen det som kalles «geo-fencing», digitale geo-gjerder. Det fungerer for eksempel slik at dersom du legger et slikt virtuelt gjerde rundt en barneskole så vil biler som er del i dette automatisk sette ned farten til 30 km når man passerer gjennom gjerdet. Eller, om du kjører en hybridbil gjennom, vil kun el-motoren fungere.

Innen energi og digitalisering generelt er Sintef gode inn mot EU, men det er strekk i laget, ifølge Rønneberg.

- På vårt felt har vi mye å lære, og vi må bli vesentlig bedre.

For henne er det et vesentlig poeng at Sintef skal bli bedre sammen med NTNU.

- Det var en gang slik at vi mente vi ikke kunne gå inn i de samme prosjektene i Europa. Det kan vi. Så når jeg sier at vi innen mobilitetsområdet ikke har en egen EU-strategi i SINTEF, er poenget at det har heller ikke NTNU. Så når vi nå skal lage mobilitetsstrategi så bør vi gjøre det sammen, sier Hanne Rønneberg.

Samfunnsviterne viktige for å få folk med

Men om nye teknologier som «geo-fencing» skal fungere, kommer ikke bare an på hvor god teknologien er. Folk må også ville ta den i bruk. Her kommer samfunnsviterne tungt inn.

Folkelig legitimitet er også blitt et hensyn som løftes fram i Horisont Europa. Kommisjonen vil at EU-borgerne skal se nytten i økt satsing på forskning og innovasjon. Også i dette perspektivet behøves samfunnsvitenskapene.

Marit Reitan er dekan ved SU-fakultetet. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Marit Reitan er dekan ved SU-fakultetet.  Foto: Tore Oksholen

 

SU-dekan Marit Reitan opplever at forskningsledere innen en rad fagfelt er opptatt av nettopp dette – hvordan får man folk med seg og hvordan lager man rammebetingelser og reguleringer for å fremme utvikling i riktig retning.

- Uansett hvilke områder man snakker om så er det mennesker det gjelder når alle de nye løsningene skal tas i bruk. Der ønsker vi samfunnsvitere å være på banen, sier dekanen, og viser konkret til det EU-finansierte forskningsprosjektet «Echoes» som tar for seg menneskers energiatferd. Echoes er ledet av NTNU-professor Christian A. Clöckner.

Etterspurt

Stikkordet er tverrfaglighet i alle ledd.

- Dette har vi integrert ved NTNU for eksempel ved at vi har fått et FME, et senter for miljøvennlig energi som bygger på vår tverrfaglighet. Her jobbes det på tvers av fagfelt og på tvers av institusjoner.

De samfunnsvitenskapelige perspektivene er bredt etterspurt, ifølge Reitan.

- I alle de forskningsagendaene vi diskuterer så er det tverrsektorielt perspektiv som gjelder, om temaet er hav, helse, energi eller annet. Både samfunnsperspektivet og også det humanistiske perspektivet er sterkt etterspurt, sier Marit Reitan.

EU Strategy Event
  • Konferansen arrangeres av NTNU og Sintef i fellesskap, i 2019 for tredje år på rad.
  • Hensikten er å samle ledere innen forskning, næringsliv, politikk og organisasjoner for å sette samlet fokus på prioriteringer man vil spille inn mot sentrale EU-organer.
  • I år er temaet A clean planet for all: Accepting the challenge, og målet er å påvirke innretningen på EUs neste rammeprogram Horisont Europa som har oppstart i 2021.
  • Årets konferanse samler 157 deltakere - 28 fra næringslivet, 34 fra offentlig forvaltning, 17 fra Europakommisjonen, 8 sentrale politikere, 9 fra organisasjonene og 5 fra små og mellomstore bedrifter.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UAs julekalender:

Ser du hvem dette er?

Dagens hint: Som dekanus var han på valg for Krf. Nå er han rådgiver med kjellerkontor.

Gir ut bok i et forsøk på å rope varsko om endringene i sektoren

Aksel Tjora står som redaktør når akademikere over 22 kapittler skriver om sine bekymringer knyttet til universitetenes fremtid.

9 milliarder fra Horisont 2020 til norsk forskning:

Får 19 mill til å lage verdens minste elektroniske nettverk

Dennis Meier og forskergruppa han leder får en stor pott penger for å lage verdens minste elektroniske nettverk, mens Norge henter hjem stadig mer fra Brussel via Horisont 2020.

- Det er en kald fred i Etiopia

Tirsdag mottok Etiopias statsminister Nobels fredspris i Oslo. Prisen vil legge mer press på statsministeren, tror NTNU- professor Tatek Abebe.