Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

Campusprosjektet er NTNUs største utviklingsprosjekt noen gang. Samlingen av campus innebærer at ca 9500 studenter og ansatte vil flytte sin arbeidsplass og virksomhet til Gløshaugen, noe som byr på mange nye muligheter for samarbeid, samling av fagmiljø og tverrfaglighet. Samtidig vil gjennomføringen av campusprosjektet også legge føringer og begrensninger både under selve byggefasen og på fremtidig utvikling, da store deler av ekspansjonsarealene på Gløshaugen vil bli bebygd.

Konsekvenser av Campusprosjektet for eksperimentelt arbeid

Mye av forskningen ved NTNU og Sintef baserer seg på eksperimentell virksomhet som krever forskningsinfrastruktur og utstyr i verdensklasse. NTNU har forskningsinfrastruktur i verdensklasse i dag og dette er en vesentlig forutsetning for at NTNU hevder seg godt innen teknisk og naturvitenskaplig forskning og utdanning. Disse laboratoriene har helt spesielle krav til HMS, adgangsbegrensning, sikkerhetssoner, fravær av akustisk støy, elektromagnetisk støy, vibrasjon, luftkvalitet ol, og krever derfor spesialtilpasset bygningsmasse. For noen av disse laboratoriene vil selve byggefasen til Campusprosjektet føre til betydelige forstyrrelser i eksperimentell aktivitet. Samtidig byr campusutviklingen også på muligheten til å bygge fremtidens laboratorier, som vil sikre at NTNU forblir konkurransedyktig. Det er derfor viktig å utrede behov og fremtidig plassering av slik forskningsinfrastruktur nå.

I en stadig mer digitalisert hverdag der studentene har tilgang på de beste forelesningene, relevante kurs, øvingsoppgaver og simuleringsverktøy på nett, blir det stadig viktigere at NTNU rigger seg for å skape attraktive forsknings- og læringsmiljø.. Sammenliknet med mange andre universitet har NTNU et konkurransefortrinn i sine laboratorier og eksperimentelle infrastruktur. Dette preger både undervisning og forskning i mange av våre fagmiljø. Et tett samarbeid med næringslivet og andre forskningsinstitusjoner, der Sintef er i en særklasse, er et annet slikt fortrinn NTNU må utvikle videre.

Flyttingen av fagmiljøene på Dragvoll til Gløshaugen vil føre til at plassering av en del av NTNU’s eksperimentelle virksomhet må endres. Hvis alternativ C med plassering av hovedtyngden instituttene ved HF og SU i Oppredningen/Bergbygget (C4/C3) og tomta rundt Skiboli blir valgt, vil dette gi både muligheter og utfordringer for eksperimentell forskning. Dersom dette realiseres, vil det i første rekke få konsekvenser for Institutt for materialteknologi (NV-IMA) og Sintef Industri, som holder til sammen i tomteområde C4/C3 og på to andre lokaliteter i dag. I tråd med prinsipper og premisser fra arbeidsgruppen for faglig lokalisering, burde det geografisk spredte NV-IMA og samarbeidspartnerne både samlokaliseres og gis en plassering i nærheten av Naturvitenskapsklyngen. Det bokstavelig talt mest nærliggende ville være å lokalisere instituttet i nærheten av Kjemiblokk 1 og 2, for eksempel gjennom å utvikle tomt 6D, dersom dette lar seg gjøre – teknisk, økonomisk og politisk.

Byggefasen til Campusprosjektet kommer til å gi store utfordringer for eksperimentelt utstyr som er følsomt for vibrasjon. Tre sentrale slike laboratorier er NANOLAB, NORTEM og MiMaC som alle er nasjonale forskningsinfrastrukturer. Laboratoriene ligger i området Kjemiblokk 1 og 2. Samlet har disse laboratoriene en investeringskostnad på ca 500 mill. NOK og en årlig omsetning på ca 40 mill. Over 250 ulike forskningsprosjekt bruker infrastrukturene hvert år.

Nytt laboratoriesenter

Bygging på tomtene 6A-6D og A4 vil i vesentlig grad hindre forskningsaktiviteten i NANOLAB, NORTEM og MiMaC i byggeperioden. Et nybygg på tomten 6D vil ligge vegg i vegg med elektronmikroskopene til NORTEM. Disse er svært følsomme for rystelser, akustisk støy, elektromagnetisk støy og endringer i magnetfelt. Hvis det bygges et hus med heis på 6D-tomta vil det trolig ikke være mulig å bruke dagens lokaler for NORTEM til dette formålet verken i eller etter byggeperioden.

Vi anbefaler derfor at NTNU utreder å etablere et eget laboratoriesenter for mikroskopi og karakterisering. Laboratoriesenteret bør ligge i nærheten av Gløshaugen, men det viktigste er at det ligger slik at det ikke er utsatt for ulike former for støy. Senteret bør inneholde NORTEM, men bør også være et fellessenter for andre typer elektronmikroskopi. Det bør også vurderes om noe av instrumentparken ved NANOLAB og andre laboratorier kan legges til et slikt senter. Senteret bør bygges før øvrig byggevirksomhet på Gløshaugen startes opp slik at det blir minst mulig avbrudd i løpende forskningsprosjekt i byggeperioden for Campus!

Flytte Smeltehallen til Valgrinda

En annen viktig, men plasskrevende aktivitet på Gløshaugen i dag er forskning i pilotskala. Kjemihallen, Smeltehallen og Pilothallen i Varmeteknisk senter er eksempler på slik infrastruktur. Her forskes det på kjemiske, metallurgiske og industrielle prosesser i større skala. Hensyn til helse, miljø og sikkerhet er avgjørende for slik virksomhet. Det kan være høye temperaturer, større kvanta av gass eller materialer, transport ut og inn, behov for streng adgangsbegrensning ol som er behovene ved slik virksomhet.

Smeltehallen er en slik pilothall som brukes av Institutt for materialteknologi og Sintef industri, blant annet i SFI-prosjektet MetalProduction. Hallen ble bygd i 1951 og er moden for renovering. Vi mener at tomta hallen står på bør overtas av HumSam instituttene. Det bør etableres en ny Smeltehall på Valgrinda i tilknytning til det nye laboratoriebygget til Institutt for geovitenskap og petroleum. Det vil frigjøre areal på Gløshaugen, flytte denne typen storskala eksperimentell aktivitet ut fra de mest tett befolkede delene av campus og gi mulighet for å etablere en tidsriktig smeltehall med høy HMS-standard.

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

Slik planene for Campusutviklingen ser ut per i dag er den en trussel for den faglige utviklingen av flere av de eksperimentelle forskningsmiljøene ved NTNU og Sintef. En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt. Vi må finne gode løsninger for vår eksperimentell virksomhet både i byggefasen og på lengere sikt samtidig som vi ønsker HUMSAM-miljøene velkommen til en kompakt og levende campus Gløshaugen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.