Akademikere kan samarbeide utmerket uten å reise med fly

Jeg predikerte at i år 2000 ville akademikere og forskere ha sluttet å fly for å samarbeide. Så feil kan man ta.
Må akademikere bruke fly for å samarbeide? Nei, mener Torbjørn Sund.  
        
            (Foto: Samfoto/Scanpix)

Må akademikere bruke fly for å samarbeide? Nei, mener Torbjørn Sund.   Foto: Samfoto/Scanpix

Akademikerne ved Universitetet i Oslo flyr stadig mer, og Kjerstin Aukrust utfordrer i Klassekampen 2/3 rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo på at det bør være mulig å klare seg med mindre reising. Stølen lar seg ikke vippe av pinnen, jatter med på innpust at «grasrotinitiativ som dette er viktig og bra», men avfeier det umiddelbart på utpust med at «jeg er også opptatt av den akademiske friheten». Som kjemiker og antagelig med ypperlig kunnskap om miljøbelastningen ved å fly, burde han være blant de fremste til å redusere bruken av flyreiser for å prate sammen. I stedet trekker han fram sitt eget behov for å reise blant annet for å etablere en felles europeisk campus.

Ansikt til ansikt via skjerm

Akademikere over hele verden har til all tid samarbeidet - eller konkurrert - uten nødvendigvis å måtte reise fram og tilbake. I årene rundt 1990 var jeg deltaker i flere europeiske samarbeidsprosjekter, vi benyttet i stor grad videokonferanser når vi hadde behov for å diskutere framdrift, økonomi, arbeidsfordeling, nye søknader osv. Ofte var dette flerpartskonferanser, med deltakere fra f.eks Sveits, Italia, Frankrike og Tyskland foruten Norge.

Tross latterlig lav datahastighet etter dagens mål (fra 2 Mbit/s helt ned til 128 kbit/s) var det adekvat kvalitet på både bilde og lyd. Møtene var effektive, og når møtene var slutt kunne vi dra hjem som vanlig og ta oss av familie og barn. Både tidsspillet og kostnadene om alle partnerne skulle ha møttes på ett sted ville ha vært betydelige.

Jeg predikerte at i år 2000 ville akademikere og forskere ha sluttet å fly for å samarbeide. De ville ha hver sin videoskjerm på kontoret og snakke sammen som om de satt ansikt til ansikt. Så feil kan man ta, selv i 2019 med gigabit i pluggen i veggen.

Dette innlegget ble først publisert i Klassekampen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UA-kommentaren:

En debatt på nippet til å gå bananas

Det nærmer seg politisk behandling av NTNUs store campusprosjekt. Det er nå det gjelder. Da er det fristende for aktørene å ty til retoriske virkemidler.

To nye meritterte undervisere ved NTNU

Førsteamanuensis Paula Rice og professor Arne Krokan er tildelt stats som meritterte undervisere.

Bevar ironien?

«Utbygging av Vestskråningen og ivaretakelse av grøntarealer er ikke gjensidig utelukkende. En utadrettet utbygging av Vestskråningen vil sannsynligvis føre til større bruk av den minst brukte delen av Høyskoleparken.» skriver styret ved Studentersamfundet i denne ytringen.

The big challenge: Ein festival for folk flest?

«Store og flotte ord, men handlingar talar som kjend høgare enn ord, og det å setje ein skyhøg pris på billettane gjer festivalen utilgjengeleg for mange studentar. Kven er neste generasjon som skal forsøke å løyse framtidas utfordringar viss ikkje studentane?» skriv studentleiaren i denne ytringa.