Fremtidens utfordring er å ivareta den frie kunnskapens posisjon

Hva mener du et universitet skal være, og hvilken rolle skal et universitet spille i samfunnet?

Jeg mener at universitetets oppgave først og fremst er å være en fri formidler av kunnskap gjennom utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, en oppgave vi også må svare på i framtiden. Når det gjelder universitetets rolle i samfunnet er dette noe vi ved NTNU ikke definerer alene, men som endres i takt med kulturelle, politiske og verdibaserte strømninger i samfunnet. Den største utfordringen i fremtiden tror jeg vil ligge i å ivareta den frie og uavhengige kunnskapens posisjon, som vi allerede i dag i mediebildet kan se tendenser til å komme under press.

Hvilke endringer må skje (hvis noen) for at NTNU skal kunne spille den rollen?

Det er ikke nødvendigvis så mange eller store endringer som må til for å kunne realisere dette, men heller det å skape og opprettholde en bevissthet rundt menneskers holdning til vitenskapen og universitetet posisjon og status i samfunnet. Dette er et arbeid som både må utføres av studenter og ansatte ved NTNU men også ved hjelp av politikere, medier, næringsliv og våre andre samarbeidspartnere.

Hvem skal bestemme hva det skal forskes på ved NTNU, og hvilke interesser skal være styrende?

Dette spørsmålet synes jeg er like vanskelig og sammensatt som det svaret det er på jakt etter. Men, ved NTNU i dag både er og bør vi ha en blanding av interne og eksterne interesser som styrende for hva det forskes på. Hvordan dette fungerer i praksis og hvilke erfaringer som er gjort vil jeg tro varierer stort fra fagfelt til fagfelt, og det kan vanskelig trekkes en felles konklusjon eller norm ut fra dette. Men det jeg er opptatt av er at vi skal ivareta vår rolle som en uavhengig forskningsinstitusjon, og ikke la eksterne interesser eller politiske og økonomiske drivkrefter overstyre eller innskrenke den frie forskningen vi som et universitet er satt til å gjøre.

Hva skal NTNUs relasjon til næringslivet være? Hva er ditt syn på forskningsfinansiering i fra privat sektor?

Jeg mener en god relasjon til næringslivet er helt sentralt for at NTNU skal kunne utføre sin samfunnsoppgave på en god måte, og finansiering fra privat sektor blir da en naturlig del av dette. Men det er viktig at en slik finansiering ikke fører til en negativ innvirkning på forskernes uavhengighet og forutsigbarhet i arbeidshverdagen, og det kan tyde på at vi her fremdeles har et forbedringspotensiale i hvordan vi gjennomfører dette samarbeidet. Det viktigste er at vi fører en åpen diskusjon om andelen privat finansiering, og om hvordan balansegangen mellom privat og statlige «uavhengig» finansiering bør være.

På hvilke måter har du tenkt å lytte til, og kommunisere med de du representerer (inkludert dem i Gjøvik og Ålesund)?

Ved NTNU har vi heldigvis flere interne og eksterne organer som har som oppgave å formidle de ansattes syn og meninger inn i de riktig fora. Det er av min oppfatning at det mest effektive for hver enkelt ansatt er å kunne påvirke så nærme som mulig i sin arbeidssituasjon, gjennom representanter i ledergrupper, fakultetstyrer eller fagbevegelser. Som representant ser jeg blant annet en klar muligheten i å benytte DION som en god informasjons- og diskusjonskanal, da de har et eksisterende nettverk og rutiner for medvirkning. I tillegg vil jeg selvfølgelig være tilgjengelig for hendvendelser fra ansatte hvis det er meninger eller behov som ikke blir tilstrekkelig kommunisert eller videreformidlet.

Hva vil du si er de viktigste sakene for midlertidige ansatte?

Et gjennomgangstema for mange synes å være usikkerhet tilknyttet fremtidige arbeids- og karrieremuligheter, kombinert med manglende oppfølging og veiledning i det pågående arbeidet, være seg som phd, postdoktor eller i andre midlertidige stillinger. Men å påpeke problemene er lite verdt hvis det ikke finnes noen mulighet for forbedring og påvirkning. Her mener jeg vi allerede har et stort mulighetsrom tilgjengelig for å få til konkrete og raske løsninger som uten tvil ville bedret arbeidshverdagen for flere av oss, men vissheten om og rutinene for hvordan en går fram for å få til dette er det få som kjenner til.

Selvfølgelig skal vi i styret vedta gode, felles, langsiktige og strategiske løsninger, men vi må også stå sammen og få til de endringene vi kan hos våre institutledere, dekaner og fakultetstyrer. Som midlertidig ansatt har vi ikke alltid tid til å vente på at et tiltak skal bli igangsatt, og da gjelder det å løse problemene på et lavest mulig nivå nærmest den enkelts arbeidssituasjon hvor både endringstempoet og behovet er størst.

Hvordan vil du jobbe for at midlertidig ansettelse ikke blir normen?

For det første er det viktig å være tydelig på hvilke former for midlertidighet som diskuteres, da det helt klart er i tilknytning til de såkalt «midlertidig faste ansettelsene» at det har oppstått mest kontrovers. Styret vedtok allerede i juni 2018 at faste ansettelser skal være normen for alle ansettelser ved NTNU, også for de tilknyttet prosjekter med ekstern finansiering (Styresak 13/18). Dette er ingen garanti for at alt blir ordnet opp i med en gang, men jeg tror vi fremdeles har til gode å se de reelle konsekvensene av dette vedtaket. Min hovedoppgave som representant blir å følge opp de eksisterende vedtakene og videreføre allerde påbegynte prosesser, et arbeid som strekker seg langt utover den perioden hver enkelt representant har til rådighet.

Har du noen tanker om hvordan NTNU sin internasjonaliseringsstrategi kan kombineres med et større miljøansvar og familieliv?

Etter min oppfatning er ikke internasjonalisering, miljøansvar og familieliv motstridende elementer, men de krever en helhetlig løsning hvor miljøansvaret må ligge til grunn for hvordan vi velger å gjennomføre vår internasjonale handlingsplan og muliggjøre et familieliv parallelt med en akademisk karriere. Som et fremragende universitet har vi et særlig ansvar for å gå foran med et godt eksempel og vise hvordan dette kan løses i praksis med «handling for en bedre verden». For å klare dette har vi fremdeles mye arbeid foran oss, blant annet innenfor utviklingen av gode verktøy og metoder for digitalt samarbeid og kommunikasjon.

Hvordan vil du jobbe for at NTNU skal kunne holde på sine gode forskerspirer som ønsker å bli?

Dette er jeg heldigvis ikke alene om å arbeide for, da det uten tvil er av interesse for hele NTNU at vi tiltrekker oss og ansetter de beste innen forskning og utdanning. Men for å kunne oppnå dette må vi kunne tilby gode arbeids- og ansettelsesforhold, samtidig som «forskerspirene» får klarhet i potensielle nye prosjekter, arbeidsoppgaver og fast ansettelse. Her er det derfor relevant å både diskutere hvordan vi kan forbedre arbeidsforholdene til de midlertidig ansatte samt NTNUs langsiktige forskningsstrategi.

I styret er de fleste tiltak og bestemmelser strategisk forankret, og det er derfor både et tidkrevende og omfattende arbeid å få løftet en sak på agendaen. Som representant vil bidraget i dette i stor grad være å fortsette det eksisterende arbeidet for å bedre dette, og ta stilling til og tilføre vårt syn i de saker hvor det blir relevant. Hvilke saker som blir viktige i denne sammenhengen og når de dukker opp på styrets agenda er vanskelig å si, men er noe våre representanter kan være med å påvirke, og da er det utrolig viktig at vi kontinuerlig velger de beste til å representere oss.