Åpen bekymringsmelding til og om NTNUs ledelse

Jeg skriver for å tilkjennegi min bekymring for at NTNUs ledelse, innbefattet rektorat, administrasjon og styre, står i fare for å påføre varig skade på NTNUs omdømme, arbeidsmiljø og læringsmiljø.

For å løse konflikten ved Institutt for historiske studier (IHS) er styret blitt forelagt to alternativer. Begge innebærer å lempe ansvar og konsekvenser over på en mindre gruppe ansatte. Om disse forslagene tas til følge vil det ikke bare være skadelig for oss som er tilknyttet Fate of Nations, men også skape uheldig presedens for NTNUs videre utvikling.

Trusler mot arbeidsmiljøet

Sviktende ledelse og manglende oppfølging av arbeidsmiljøproblemer på IHS har ført til at enkeltansatte, verneombud, tillitsvalgt, og til sist en gruppe fast ansatte har advart mot ledelsens framferd og inhabilitet. I tur og orden blir samtlige møtt med harde reaksjoner. Dette alene burde mane til bekymring og ettertanke. Har NTNU nådd et punkt der man ikke kan kritisere ledelsen uten å utløse reaksjoner mot egen person, fulgt av kollektiv forvisning av kolleger og midlertidig ansatte?

NTNUs ledelse har gått til det uvanlige skritt å utlevere varsler til pressen. Erfaringsmessig sladdes saksdokumenter sterkt, men denne gangen er varslene gjengitt i et omfang som gjør det lett å identifisere samtlige enkeltpersoner og enkelthendelser. Skal ikke det skjerpede aktsomhetskravet for varslere som går til pressen også gjelde for arbeidsgiver?

Det er betenkelig at ledelsen eksponerer varslere for negative reaksjoner, og utsetter dem for kritikk for hvordan de har tolket og håndtert disse situasjonene. At arbeidsgiver medvirker til at et varsel om grov psykisk vold slås opp i avisene utgjør nødvendigvis en betydelig merbelastning, både for den som varsler og den det varsles om.

Arbeidsgiver har et ansvar for at varslingssaker behandles forsvarlig. Det er et alvorlig problem om de ansatte ikke kan stole på at ledelsen vil ivareta legitime behov for anonymitet eller diskresjon. Ledelsen er i ferd med å heve terskelen for å fremme kritikk, men også for å varsle om reelle tilfeller av trakassering, seksuelle overgrep eller andre alvorlige hendelser.

Forringelse av læringsmiljøet

NTNUs ledelse vedgår ikke at arbeidsmiljøsituasjonen på IHS har negativ innvirkning på studentenes og de midlertidig ansattes arbeidsvilkår. Det eneste lyspunktet i denne affæren er at de midlertidig ansatte har greid å etablere en egen instituttoffentlighet. Deling av instituttet er ikke riktig løsning dersom rektoratet ønsker å opprettholde stipendiatenes arbeidsmiljø.

Jeg tror studentene vil være uenige i påstanden om at de ikke har vært rammet av konflikten. Verre er det at vi neppe vil kunne gi et fullgodt tilbud til studentene med et delt institutt. Den faglige utviklingen er et kollektivt ansvar. Rektor legger opp til at alle som ender opp i det foreslåtte senteret vil bli forhindret fra å delta i utviklingen av emner og undervisningstilbud som eies av IHS.

Det er lite trolig at samarbeidsforholdene vil bli bedre av å fordele de ansatte på to enheter, underlagt en dekan som er personlig innblandet i konflikten. Snarere vil det oppstå et nullsum-spill om ressurser. Det vil opprettholde konfliktnivået og forringe kvaliteten på forskning, veiledning og undervisning.

Svekket omdømme

På hvilken måte gavner det NTNUs omdømme at ledelsen bedriver overtydelig dobbeltkommunikasjon? Rektor og organisasjonsdirektør hevder det ikke fordeles skyld. Like fullt trekker de frem at faktagranskerne legger mest ansvar på en gruppe, og understreker det store antallet varsler. Det underslås at det kun er to av nesten tjue ansatte tilknyttet Fate of Nations som er betegnet som parter i saken. Styret og offentligheten skal ventelig komme til den feilaktige konklusjon at varslene er rettet mot Fate of Nations, og at det er de skyldige som nå skal flyttes. Er det slik ledelsen vil legitimere sitt flytteforslag og skape gode arbeidsforhold?

NTNUs ledelse har offentlig varslet straffereaksjoner mot ansatte. At slike trusler henger over de ansatte i ukesvis er uholdbart. At ledelsen måtte trekke varslet om ordensstraff svekker tilliten til hele prosessen som har ledet frem til de to flytteforslagene.

Ledelsen på alle nivåer har et betydelig ansvar for at konflikten har oppstått og eskalert. Det er ledelsen som skapte habilitetsutfordringene, tvangsflyttet en tidligere tillitsvalgt, hyret inn faktagranskere, offentliggjorde varsler og som nå truer de ansatte med strenge straffer. Det vil neppe bedre NTNUs omdømme at ledelsen unndrar seg ansvaret, og samtidig ber de ansatte ta konsekvensene.

Et forslag og noen spørsmål

Rektoratet bemerker selv at konflikt ikke normalt er noen god begrunnelse for omorganisering. Før man går til et slikt skritt bør man prøve de virkemidlene som hittil ikke er blitt benyttet. Det inkluderer en åpen erkjennelse av at IHS har et arbeidsmiljøproblem, og at ledelsen har vært med på å skape konflikten. Viktigst av alt er å sørge for at alle, ansatte og ledelse, sammen må ta ansvar gjennom en bred og inkluderende prosess for å gjenreise faget og fagfellesskapet. Det gjør disse forslagene ikke.

Dersom styret ikke finner en bedre løsning er skadevirkningene ikke begrenset til studenter og ansatte ved IHS. Styret bør spørre seg hva som er den samlede effekten av omplassering, offentliggjøring og offentlige trusler om straffetiltak. I denne saken har NTNUs ledelse avskåret alle kanaler for kritiske korrektiver nedenfra. Arbeidstakerne står ribbet tilbake, uten den beskyttelse tillitsmannsapparat, vernelinje, NTNUs egne varslingsreglementer og etiske retningslinjer skal gi dem. Er det dette som er rektor-kandidatens visjon for NTNU?

For vår egen del ber vi bare om å få bidra til å bøte på skadene som er påført historie som fag og IHS som institutt. Vil styret gi oss denne muligheten, og dermed begynne å gjenreise tilliten til at NTNUs ledelse kan ivareta universitetets omdømme, læringsmiljø og arbeidsmiljø?