Ytring om tull med oljetall:

«NTNU beklager sterkt denne feilen»

NTNU-ledelsen går nå ut med en sterk beklagelse over å ha kommet med feilaktige opplysninger når det gjelder antall uteksaminerte petroleumsstudenter.
Jobb på oljeplattform er fremdeles ettertraktet. 
        
            (Foto: Olaf Nagelhus/Woldcam/Statoil)

Jobb på oljeplattform er fremdeles ettertraktet.  Foto: Olaf Nagelhus/Woldcam/Statoil

På vegne av rektor Anne Borg ved NTNU vil jeg med dette gi en oppklaring i forbindelse med nyhetssak i Adressa torsdag 9. jan, med spredning til en rekke andre media:

LES OGSÅ: Tjåland: - Flere studerer petroleumsfag, ikke færre

- Paradoksalt er det nå veldig lett å få seg jobb i petroleumsbransjen, skriver Olav Bolland i denne ytringen hvor han korrigerer feilaktige tall som NTNU-ledelsen kom med før helga. 
        
            (Foto: Kristoffer Furberg)

- Paradoksalt er det nå veldig lett å få seg jobb i petroleumsbransjen, skriver Olav Bolland i denne ytringen hvor han korrigerer feilaktige tall som NTNU-ledelsen kom med før helga.  Foto: Kristoffer Furberg

 

NTNU har basert seg på informasjon om antall uteksaminerte kandidater fra NTNU i DBH (Database for statistikk i høgare utdanning - https://dbh.nsd.uib.no/). Vi innser nå at tallene i DBH ikke er direkte sammenlignbare mellom 1999 og 2018. Grunnen til dette er endringer over tid i porteføljen av studieprogrammer. De studieprogrammene vi har i dag er IKKE direkte sammenlignbare med de vi hadde i 1999 innen petroleumsfag.

Hovedårsaken til at tallene ikke er sammenlignbare, er at vi i 1999 hadde ett 5-årig siving-program med kombinert petroleum og teknisk geologi, mens vi i dag har et rent petroleumsprogram og teknisk geologi i et annet program. Dette forårsaket at vi hadde et for høyt antall studenter innen petroleum i 1999.

Grundigere analyse

Vi har nå gjort en grundigere analyse slik at tallene fra 1999 og 2018 kan sammenlignes. I 1999 uteksaminerte NTNU 60 studenter innen 5-årig sivilingeniør og 2-årig internasjonal master i Petroleumsfag, og ikke 137 som vi gikk ut med først i denne saken. Dette innebærer at NTNU IKKE har opplevd en stor reduksjon i antall uteksaminerte kandidater innen petroleumsfag.

NTNU beklager sterkt denne feilen.

Lett å få jobb i olja

Noen generelle kommentarer til rekruttering og antall kandidater innen petroleumsfag: Interessen for å studere petroleum har over årene svingt mye. Prisfall på olje i 1986, 1998 og 2014 førte til betydelig fall i perioder i rekrutteringen til NTNUs petroleumsprogram. Utviklingen etter «krakket» i 2014 merker vi nå på antall uteksaminerte kandidater (5 års etterslep), men vi har i perioden 2015-2019 hatt en svak økning i antall søkere.

Paradoksalt er det nå veldig lett å få seg jobb i petroleumsbransjen – de fleste våre siving-studenter som blir ferdig utdannet i juni 2020 har allerede fått seg jobb. NTNU ser at vi skulle hatt flere norske søkere til våre petroleumsprogrammer, og dette er en utfordring som vi jobber med. NTNU har i sin portefølje et 2-årig internasjonalt masterprogram innen petroleumsfaget. Vi har mange søkere fra andre land, slik som i 2019 med nesten 300 førsteprioritetssøkere fra andre land, der 30 fikk studieplass.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Kallelse – ikke gjør det

Kallelse for å bedre kjønnsbalanse, er en dårlig løsning på et vanskelig problem, skriver gjesteskribent Helge Holden.

- At fagfolk styrer seg selv, er en fane vi må holde høyt

Den norske modellen passer som hånd i hanske med den akademiske kulturen, sa Emil A. Røyrvik da han innledet om kvalitetskultur og god ledelse for NTNUs ledere.

Styringsideologi et hinder for kvalitet i utdanningen

Styringsideologien som samles i begrepet New Public Management fungerer som en barriere mot utdanningskvalitet.

Ledersamling på Oppdal:

Diskuterte indikatorer som middel for å bli bærekraftig

Oppdal: Er bærekraftsindikator det som skal gjøre susen for at NTNU skal ta ned klimaavtrykket? Eller blir det nok et kulepunkt å hake av?