Fremmedspråk i krise?

Det er for få elever som tar fremmedspråk, fastholder dekan Anne Kristine Børresen i sitt svar til Gerard Doetjes.

Min bekymring var først og fremst knyttet til valg av fremmedspråk som programfag i videregående skole, og særlig i enkelte regioner og fylker i landet, her under vår egen, presiserer Anne Kristine Børresen.
Min bekymring var først og fremst knyttet til valg av fremmedspråk som programfag i videregående skole, og særlig i enkelte regioner og fylker i landet, her under vår egen, presiserer Anne Kristine Børresen.
Publisert Sist oppdatert

I en ytring i UA sist fredag kommenterer Gerard Doetjes fra Universitetet i Oslo et intervju med undertegnede i denne avisa 18. november i fjor. Da uttrykte jeg bekymring for situasjonen for fremmedspråk i skolen og tok samtidig til orde for en nasjonal satsing.

Lovende tall fra ungdomsskolen

Hans budskap er at situasjonen for fremmedspråk i skolen langt fra er krisebetont, med støtte i et svarinnlegg fra Nybøle og Øksenvåg fra Fremmedspråksenteret i Halden (UA 25.11). Doetjes viser særlig til tall fra ungdomsskolen som viser at klart flere velger fremmedspråk nå enn før Kunnskapsløftet. Selv om framgangen også skyldes strukturelle forhold med innføringen av obligatorisk fremmedspråk (ved siden av engelsk), registrerer vi med glede at utviklingen på ungdomstrinnet går rette veien.

Mer dystre tall fra videregående

Min bekymring var imidlertid først og fremst knyttet til valg av fremmedspråk som programfag i videregående skole, og særlig i enkelte regioner og fylker i landet, her under vår egen, samt rekrutteringen til bachelor- og masterstudier i fremmedspråk ved universitetene.

På det tidspunktet vi ble intervjuet av UA, var tallene for Sør-Trøndelag og enkelte andre fylker som Hordaland, svært bekymringsfulle, slik de var registrert i statistikkportalen hos UDIR (se her: https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/). Vi fikk for øvrig på forhånd bekreftet fra UDIR at tallene var korrekte.

I ettertid er imidlertid tallene, bl.a. for Sør-Trøndelag og Hordaland, blitt korrigert og framstår mindre bekymringsfulle enn tidligere publiserte tall tilsa. Men fortsatt er det få på landsbasis som velger fremmedspråk som programfag i v.g. skole skoleåret 2016-17: 1.643 elever – det samme som i 2014-15. Det var imidlertid en økning både for fransk og tysk sammenlignet med 2014-15: fra 333 til 391 og 318 til 363 – men en tilsvarende nedgang bla. i spansk og italiensk. Og fortsatt er det store regionale og fylkesvise forskjeller.

Som eksempel kan nevnes at kun 20 elever i Nord-Trøndelag valgte fremmedspråk som programfag skoleåret 2016-17, noe som er en klar indikasjon på manglende tilbud i fremmedspråk i skolene i dette fylket. Oversikten viser også at tilbudet av programfag i fremmedspråk i v.g. skoler i Sør-Trøndelag var mindre i 2016/17 enn for to år siden.

Fordi valget av programfag i fremmedspråk i v.g. skole er viktig for rekrutteringen til universitetene, er dette noe av forklaringen på den dårlige rekrutteringen bl.a. til bachelorstudier i fransk og tysk ved universitetene. Dette forplanter seg videre i utdanningshierarkiet til masternivå der vi nesten ikke har rekruttert studenter til fransk og tysk de senere årene: I 2016 tok vi opp 2 masterstudenter i fransk, ingen i tysk. (I Tromsø er disse tilbudene lagt ned grunnet for dårlig rekruttering.) Rekrutteringen til den 5-årige lektorutdanningen i fremmedspråk kompenserer noe for denne utviklingen, men er ikke tilstrekkelig til at vi er villige til å avblåse vår bekymring.

Dette er også noe av bakgrunnen for at HF ved NTNU har lansert forslag til mer målrettede regionale tiltak med nettverksbygging og sterkere samarbeid mellom universitet, skole og arbeidsliv.

Vi er altså ikke enige i at det ikke mangler elever i fremmedspråk, slik Doetjes konkluderer, for vi skulle gjerne sett at langt flere elever velger fremmedspråk som programfag i videregående skole. Men vi er enige i at videreutvikling av innhold og arbeidsmåter i opplæringen i fremmedspråk i skolen, slik Doetjes går inn for med støtte i Ludvigsen-utvalget, er en vei gå. Vi ser det også som svært positivt at flere melder seg på i diskusjonen om hva som skal til for å få opp interessen for fremmedspråk – både i skolen og i samfunnet ellers.

I den sammenhengen benytter vi anledningen til å reklamere for den europeiske språkdagen 26. september 2017, som NTNU ved Institutt for språk og litteratur og Institutt for lærerutdanning skal arrangere i samarbeid med Fremmedspråksenteret, etter initiativ fra senteret i Halden. Dette blir en fin anledning til å rette oppmerksomhet mot behovet for større satsing på fremmedspråk!

Powered by Labrador CMS