Hjemmekontor kan gi store gevinster for samfunnet

Mange ser for seg store samfunnsendringer i koronavirusets kjølvann. Med få unntak tror jeg de fleste vil bli skuffet, men samtidig er det opp til oss hvordan vi velger å bruke mulighetene viruset har vist oss.

Selv om verden er midt inne i bølge nummer to av Covid-19, fører de nyutviklede vaksinene til håp om at vi snart kan nærme oss slutten. Reiselivsbransjen vil forhåpentligvis snart oppleve et etterlengtet oppsving, og mange ser nok for seg at vi igjen vil tilbringe åtte timer per dag, mandag-fredag, på kontoret. Snart vil cellekontor og landskap igjen fylles med liv og summingen av kollegialt samkvem.

Spørsmålet er om det er noe vi ønsker, eller om helt eller delvis hjemmekontor fortsatt vil være regelen for noen av oss. Det er ingen tvil om at pålagt hjemmekontor har en del negative sider. Mange rapporterte om en kortvarig økning i produktivitet når vi endelig kunne konsentrere oss om artikkelen eller rapporten vi hadde hatt liggende uferdig i lang tid, men etter hvert har dette for de fleste svingt den andre vegen.

En av årsakene til det er at de færreste har fullt utstyrte hjemmekontor (kanskje er kjøkkenkontor eller sofa-kontor en mer presis betegnelse?) som er fysisk tilrettelagt for arbeid over lang tid. Belastningsskader har økt i omfang de siste månedene, og kanskje har vi blitt mer bevisst på verdien av den service som administrativt ansatte yter oss i det daglige.

Det er mye som er tungvint hjemmefra. Videre er det antatt at nærhet til kolleger og andre med lik eller komplementær kompetanse er positivt for kreativitet og produksjon. Organisering i større fagfelleskap var noe av bakgrunnen for at folk i sin tid bosatte seg i byer. Utstrakt bruk av hjemmekontor vil redusere gevinstene av nærhet.

Når jeg likevel mener at delvis hjemmekontor må være en del av fremtidens arbeidslivsløsninger, skyldes det mulighetene som Covid-19 har vist oss. Vitenskapelig ansatte har lenge vært oppmerksom på fordelene ved å kunne arbeide uforstyrret om ett tema i kortere eller lengre tid. At også andre yrkesgrupper kan ha nytte av å være hjemme en dag eller to i uken, er ikke usannsynlig.

Den største gevinsten ved fortsatt bruk av hjemmekontor er imidlertid knyttet til bedre utnyttelse av infrastrukturen rundt oss. Fra den 12. mars forsvant alle bilkøer, og med noen unntak var kapasiteten på buss, bane og tog brått mer enn rikelig. Krisen viste oss at vi kan kutte køer og utnytte dagens transportsystem mer effektivt hvis vi vil. Konsekvensene for luftkvalitet og klimagassutslipp kan være store.

I realiteten er det tilstrekkelig med kapasitet på de fleste transportformer hvis vi ser på døgnet som helhet. Det er først når trafikken overstiger kapasitetsgrensen per time at trafikkavviklingen bryter sammen og køer oppstår. Disse trafikktoppene inntreffer stort sett kun morgen og ettermiddag.

Hvis vi kan kutte trafikken på veg- og kollektivtransport med la oss si 20 %, så kan behovet for en lang rekke kostbare veg- og jernbaneutbygginger forsvinne helt. Det er gode nyheter for en regjering som er nødt til å redusere oljepengebruken i årene fremover. Det vil bli riktigere å ta vare på det vi har fremfor å alltid bygge nytt.

Jeg er likevel redd det ikke er nok. Reiser til og fra arbeid innebærer en kostnad for den enkelte og for samfunnet, men er gratis for arbeidsgiver. Personlig bruker jeg over to timer per dag på å reise fra Stjørdal til Trondheim. Det er tid jeg like gjerne kunne ha brukt på å arbeide, sove eller på fritidsaktiviteter.

For NTNU spiller det likevel ingen rolle om jeg bruker en, to eller tre timer på arbeidsreisen hver dag. Med mindre arbeidsgivere har gevinster i form av redusert husleie, mer produktive ansatte, eller et nytt skattefradrag, vil de ha få insentiver til å pålegge hjemmekontor. Reiser til og fra arbeid påvirker riktignok NTNUs klimafotavtrykk, men i rene penger er reisen til og fra jobb gratis for arbeidsgiver.

Covid-19 har vist oss at det er mulig å effektivisere samfunnet med små grep. Redusert behov for daglige arbeidsreiser kan være positivt for både arbeidstakere og for samfunnet. Hvis arbeidsgivere i tillegg har gevinster av det, kan resultatene bli svært positive.