NSO vil grunnlovsfeste akademisk frihet, det ville ikke NTNU-studentene

Norsk studentorganisasjon (NSO) har lenge vært klare på at det er et behov for å grunnlovsfeste akademisk ytringsfrihet. Delegater fra NTNU mener det er å starte i feil ende.

Erik Johansen ser flere problem ved grunnlovsfesting av akademisk ytringsfrihet.
Publisert

- Jeg sendte inn et forslag om å stryke punktet om at den akademiske ytringsfriheten skal vernes i Grunnloven, sier Erik Johansen til Universitetsavisa.

Johansen var blant NTNU-delegatene som deltok på landsmøtet til Norsk studentorganisasjon (NSO) i helga. Han ser flere problem ved at organisasjonen vil jobbe for å grunnlovsfeste akademisk ytringsfrihet. Under revideringen av NSOs forskningspolitiske plattform foreslo han derfor at punktet skulle strykes. 

- Det er ikke nødvendigvis det at jeg vil at NSO skal ta et standpunkt om at de er imot. Men det er ikke riktig at vi legger fokus på det i vår politiske plattform, sier Johansen. 

Uenig NSO-leder

Fra talerstolen argumenterte Johansen for at akademisk ytringsfrihet allerede er vernet nok i universitets- og høgskoleloven. Avtroppende NSO-leder Oline Sæther var uenig. 

Studentlederen har lenge vært klar på at NSO ser et behov for grunnlovsfestingen, blant annet sett i lys av hendelsene rundt Anne Borgs avgang som NTNU-rektor. 

- Argumentene mot å juridifisere er preget av for mye om og men, sa hun i en replikk til Johansen fra talerstolen. 

NSO-leder Oline Sæther var uenig med Erik Johansen.

I en pressemelding fra januar sa hun at den akademiske ytringsfriheten blir utfordret fra flere kanter. Under landsmøtet var hun tydelig på at dette er noe hun fortsatt står ved.

- Jeg håper NSO fortsetter å stå for å grunnlovsfeste akademisk ytringsfrihet, sa hun fra talerstolen. 

Avviste forslaget

Søndagens votering endte med at Johansens forslag ble avvist. Dermed blir forslaget om å grunnlovsfeste akademisk ytringsfrihet stående i NSOs politiske plattform. Selv om forslaget ble avvist, berømmer Johansen engasjementet rundt saken under landsmøtet.

- Spørsmål rundt akademisk ytringsfrihet er vanskelig. Dersom det skal bli stående i plattformen, trengs det gode argumenter fra begge sider. Det har vi virkelig fått til denne helgen, sier han.

Morten Eidsvaag Althe argumenterte også for å fjerne punktet om å grunnlovsfeste akademisk ytringsfrihet.

Delegasjonsleder Morten Althe støttet Johansens forslag om å stryke punktet fra plattformen. Også han er likevel fornøyd, tross at forslaget ble avvist.

- Diskusjonen vi fikk er en seier i seg selv, sier han.

Splittelse i delegasjonen

Selv om Johansen og Althe var enige i om punktet skulle strykes, var det likevel ikke fullstendig enighet innad i NTNU sin delegasjon. Alexander Järvi var blant dem som gikk på talerstolen og erklærte seg uenig med Johansen og Althe. 

Han viste blant annet til at Finland har beskyttet akademisk frihet i sin grunnlov, og mente dette også var mulig å få til i Norge. Også resten av landsmøtet var splittet under diskusjonen.

- Grunnen til splittelsen er ikke nødvendigvis fordi man ikke vil grunnlovsfeste akademisk frihet, men kanskje heller fordi man vil unngå det politiske fokuset, sier Johansen. 

NTNUs delegater på NSO sitt landsmøte.

Selv om Johansens forslag ble avvist, mener NTNU-delegatene at det viktigste var selve debatten.

- At vi som et akademisk fellesskap kommer sammen og diskuterer, det er det viktigste med den akademiske friheten, mener Althe. 

- NSO begynner i feil ende

Bakgrunnen for å rettsliggjøre akademisk frihet er blant annet at den skal vernes mot politiske svingninger. Johansen mener derimot at dette er å starte i feil ende.

- Jeg mener den største trusselen for akademisk ytringsfrihet er at folk er for lite bevisste på hva det er og hvorfor vi skal ha det, sier han.

Isteden for grunnlovsfestingen mener både Althe og Johansen det bør fokuseres på opplæring i akademisk frihet blant ansatte og studenter.

- Det er en del av metodekunnskap. Det bør akademisk frihet være en naturlig del av, sier Althe. 

Forventer mer av NTNU

Som student ved NTNU har Johansen savnet et fokus på akademisk frihet i undervisningen. Han forteller at han i utgangspunktet var redd studenter ikke tørr å delta i diskusjon om akademisk frihet, blant annet fordi tematikken preges av store gråsoner.

- Men på landsmøtet ble det gitt et tydelig signal om at studentene også vil si noe om hvordan vi skal verne akademisk ytringsfrihet, sier han.

De siste årene har det vært flere diskusjoner på NTNU om grensene for akademisk ytringsfrihet. Johansen håper universitetet vil bli enda bedre på å involvere studentene i diskusjonen. 

- Jeg både tror og forventer at dette er noe NTNU vil bli enda bedre på, sier han avslutningsvis.

Følg UA på Facebook og Instagram.