NTNUS tildelingsbrev fra kd

- Vi skal i større grad enn tidligere tilpasse studieplasser til behovene i samfunnet

I årene fremover må det utdannes flere lærere og personer innenfor helsesektoren. Under styremøtet tirsdag, orienterte Bjørn Haugstad om hvilke forventninger Kunnskapsdepartementet har til NTNU i det kommende året.

Bjørn Haugstad er her fotografert på et tidligere styremøte.
Publisert Sist oppdatert

Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, orienterte styret om tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet (KD) for 2023.

I tildelingsbrevet gir KD uttrykk for forventninger de har til NTNU i det kommende budsjettåret.

Det blir blant annet et redusert økonomisk handlingsrom til universitets- og høgskolesektoren i statsbudsjettet i årene som kommer.

Profesjonsutdanningene skal styrkes

I årets tildelingsbrev ønsker KD at NTNU skal prioritere profesjonsutdanningene. Dette skal gjøres gjennom godt samarbeid med kommunal sektor for å øke kapasiteten og styrke kvaliteten i praksis for helse- og sosialstudenter.

KD viser til at flere universiteter og høgskoler ikke klarer å innfri minstekravet uteksaminerte studenter (måltallene), innenfor helse- og lærerutdanningene.

Dette er spesielt utfordrende innenfor sykepleie, og det kan ifølge KD bli aktuelt å flytte midler mellom universitetene dersom man ikke klarer å utdanne nok sykepleiere i 2023.

- Ved NTNU overfyller vi på sykepleiestudiet, og vi oppfyller derfor måltallene her, sier Haugstad.

Studieplasser etter behov i arbeidslivet

Videre forteller Haugstad om krevende signaler som kommer fra KD samtidig:

- Profesjonsmeldingen vil gå i retning av at institusjonene i større grad enn tidligere skal disponere studieplasser til behovene i arbeidslivet. Vi må flytte finansieringen fra et fakultet til et annet fakultet. Enkelt blir det ikke, men vi har startet arbeidet med dette, forteller Haugstad.

Eksternt styremedlem Nina Refseth kom med en innvending mot at NTNU i dag ikke klarer å følge språkloven:

- Vi er versting i klassen når det gjelder språkloven. Har vi ikke ambisjoner eller håper vi det går over?

Dette svarte Haugstad på spørsmålet hennes:

- Vi er ikke best i klassen her, og det går ikke over. Tidligere har vi forsøkt en del tiltak som ikke har påvirket resultater. Nå må vi finne nye virksomme tiltak. Vi har forsøkt å nå nynorskkravet, men vi ser at hele NTNU må gjøre en innsats. Fakultetene må fremover også få føringer på dette.