Arkitekten bak luftslottet

Om noen uker skal arkitektprofessor Tore Haugen være i mål med NTNUs visjonsprosjekt. Han er klar på at det blir ledelsen sitt ansvar å føre utredningen videre, slik at den ikke ender som et luftslott.

Publisert Sist oppdatert
Store tanker. Tore Haugen og noen gode hjelpere har tatt midlertidig bolig i 4. etasje i Hovedbygningen.
Samler tråder. Fra venstre: Eiendomssjef Lindis Burheim, Tore Haugen, seniorrådgiver Nils Jørgen Moltubakk og førstekonsulent Torun Marie Sigurdsen.
Kort frist. - Men vi skal lande dette, forsikrer sjefsutreder Haugen.

- Ansatte og studenter må også engasjeres i det videre arbeidet, sier sjefen for NTNUs visjonsprosjekt.

Lange, ulne ord svirrer i lufta denne høsten: Paradigmeskifter. Utviklingsdrivere. Strategiske fremtidsbilder. Konseptvalgutredning. Campusutfordring. Midt i ordstrømmen står Tore Haugen. Arkitektprofessor og tidligere dekan ved Fakultet for arkitektur og billedkunst. Han, som har tatt jobben med å fange luftige visjoner, og oversette abstrakte ord og vendinger til muligheter som er til å forstå for universitetsbefolkningen.

En utfordring

- Det er en utfordring, innrømmer han.

Samtidig er han sikker på at det de snart skal presentere, skal fortelles og visualiseres på et vis som gjør det fattbart for alle hva de snakker om.

Seks måneder er gått siden Haugen sa ja til daværende rektor Torbjørn Digernes' ønske om at han skulle lede visjonsprosjektet. Oppdraget er å ivareta NTNUs langsiktige interesser i et løp som nå pågår i svært høyt tempo: Konsulenter i Rambøll as jobber på spreng med en såkalt konseptvalgutredning (KVU), der mulige campusløsninger for NTNU skal leveres Kunnskapsdepartementet innen nyttår.

Strategiske fremtidsbilder

Det er ikke småtterier Haugen & co har fått i hendene. Gruppen på 13 medlemmer har møttes to ganger i måneden siden august. UA har sakset fra deler av ønskelista de jobber ut fra:

Visjonsprosjektet handler om «å utvikle ulike scenarioer for campusutvikling ved NTNU i et 30- til 50-årsperspektiv». Gruppa skal «gi innspill til hvordan campusutviklingen kan styrke NTNUs framtidige konkurranseevne – nasjonalt og internasjonalt». De skal lage "strategiske fremtidsbilder" for NTNUs strategi: «Kunnskap for en bedre verden. NTNU – internasjonalt fremragende».

Hentet inspirasjon

- Det er mye her. Mange ord med innhold som er vanskelig å gripe. Hvordan har dere grepet dette fatt?

- Vi har jobbet mye med å komme frem til bilder av en framtidig utvikling. Ingen av oss er eksperter på scenarie-planlegging, så vi har gått til miljøer som har arbeidet mer med det. Twente-universitetet og TU Delft i Nederland har slike, og de har bistått oss. Vi har også gått til andre miljøer i Norden. I Danmark, Finland og Sverige finnes store universiteter som har gjort grep på campusutvikling, som er interessante for oss.

Ikke endelige svar

- Er det en visjon Visjonsprosjektet vil levere fra seg, eller følger det en konkret plan, eller et veikart med?

- Vi ønsker å levere en visjon som henger sammen med NTNUs strategi. Min ambisjon er at vi greier å levere et visjonsdokument som beskriver de ulike utviklingsperspektivene som blir sentrale for NTNU. Vi skal peke på hvilke muligheter de gir, hva de betyr for utdanning, forskning, innovasjon og formidling. Vi skal ikke legge fram endelige svar, men et grunnlag for å utvikle NTNU videre.

- I dette ligger også at vi skal se til at det er nok, fysisk plass rundt oss. Vi skal sikre at det er realisme i det, enten vi går videre med en delt modell eller vi skal samles og knyttes nærmere til byen.

Mest mulig håndgripelig

- Er det ikke en fare for at dette blir så luftig at det blir vanskelig å gripe an?

- Det er selvfølgelig en utfordring, men vi søker å gjøre det så håndgripelig som mulig. Gjennom bilder, fortellinger, eksempler, og visualisering håper vi å få til et skifte, der ting endres fra luftig framtidsfokus til noe folk kan oppleve som realistisk.

Slutt på stillstand

- Hvem sitt ansvar er det at dette ikke ender som nok en utredning i en skuff?

- Det ansvaret ligger hos Rektor, rektoratet, ledelsen ved NTNU, sammen med styret. Trolig blir det en styresak på dette i mars. Arbeidet vil så organiseres gjennom linjene. Fakulteter og institutter må ta dette videre. Jeg kan ikke være sikker på at dette ikke ender i en skuff, jeg kan ikke påvirke det.

- Men engasjementet og dialogen med KD er svært positiv. Det er full støtte, og vilje til utvikling på NTNU. Vi har stått stille i noen år siden forrige campusdebatt, men vi kan ikke fortsette å stå stille. Jeg er enig med Arbeiderpartipolitiker Geir Waage, som sier at toget går nå.

Fire framtidsbilder

Det som har kommet så langt fra Visjonsgruppa, er fire scenarier, eller utviklingsperspektiv. Helt kort går disse ut på at NTNU er i Eliteserien, at studenttallet kan bortimot dobles, at fremtiden er digital og virtuell, samt at vi har fått den urbane campus der skillelinjene mot resten av byen viskes ut.

- Er det ikke grunn til å tro at utviklingen vil gå i alle disse retningene, og at det blir kunstig å skille de fire framtidsbildene fra hverandre?

- Dette er en måte å jobbe med fremtidsscenarier på. Ved å velge ett perspektiv av gangen, så ser vi på hva det betyr å gå akkurat i denne retningen. Det digitale perspektivet, betyr for eksempel lite for samlokalisering. Eliteserien, derimot, medfører styrking av tverrfaglighet for å løse store globale utfordringer. Det igjen vil kunne påvirke valg av campusløsning sterkere.

Utfordrende balanse

- Det er altså ikke snakk om enten eller. Valgene blir enten kombinasjoner eller elementer av de fire perspektivene. Vi kan ikke se alle utviklingstrekk samlet, da blir det for mange, for komplekse sammenhenger. Vi tar ett perspektiv av gangen, og så ser vi totaliteten etterpå.

- Hva er den største utfordringen ved å være motoren i et så omfattende prosjekt med så dårlig tid?

- Å balansere. Mellom å være visjonær å se langt fram, og samtidig knytte det til dagens situasjon. Vi må være så konkret at det kan foretas valg, at det kan diskuteres i styret, og føre til beslutninger. I tillegg kommer det å samle så mange elementer, og meisle dem ut i fire utviklingstrender. Prosjektet har utviklet seg, og veien endret seg underveis. Fristen har vært kort, men vi skal lande dette.

Mest lunkent på Gløs

- Engasjementet for en ny campusdebatt har vært heller lunkent. Kan du forstå det?

- Jeg er ikke så overrasket over det. Om vi skulle hatt større engasjement og mer medvirkning, måtte vi hatt mer tid. Men det er ikke for sent, det vil være rom for å jobbe videre med dette fram mot våren. Det kan bli høringer i en eller annen form på noe av det vi leverer. Vi har vært i møter på et titalls steder, og synes vi har opplevd et positivt engasjement. Vi har også fått inn mange gode innspill via nettsiden campusframtid . Det er for øvrig sånn at Gløshaugen-miljøet virker minst engasjert, så det må være en viktig målgruppe for videre arbeid.