Dette mener de ansattes kandidater til styrevalget

Mandag åpnet stemmelokalene for styrevalget ved NTNU. Her kan du lese en nedkortet versjon av kandidatenes meninger.

To av de på dette bildet ønsker gjenvalg. Fra venstre: Dag Waaler, Helge Holden, Marit Grønning-Moe, Sarah Paulson, Kristin Melum Eide og Nils Kristian Nakstad.
Publisert Sist oppdatert

Denne uken avgjøres valget av nytt NTNU-styre. Totalt er det 21 ansatte ved NTNU som ønsker å stille til valg. Disse konkurrerer om syv styreverv, og like mange varaverv.

NTNUs sider ser man raskt at det er enkelte ting som går igjen når de nominerte får spørsmål om hva de vil jobbe for, og de to sakene som oftest nevnes er det videre arbeidet med campusutbyggingen og fusjonen, med de utfordringer som følger.

Tidligere har flere vært kritiske mot kjønnsbalansen i nominasjonslistene. Også rektor Gunnar Bovim har gått ut og sagt at han hadde ønsket flere kvinnelige kandidater.

Her kan du lese presentasjonen av studentkandidatene.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Faste ansatte i undervisnings- og forskerstillinger

De faste ansatte i undervisnings- og forskerstillinger skal representeres av tre kandidater i det endelige styret.

Kristin Melum Eide, professor ved Institutt for språk og litteratur:

Mener det er viktig å skape best mulige vilkår for den enkelte arbeidstaker, både når det gjelder arbeidsmiljø og arbeidsplasser, og at medbestemmelse på arbeidsplassen gir trivsel og produktivitet.

Ifølge Eide er NTNUs største utfordring fremover å ivareta de ansatte med tanke på gode arbeidsplasser, støttefunksjoner og reell medbestemmelse. I tillegg mener hun det er viktig at NTNU ikke blir for opptatt med sitt i forbindelse med fusjon og campusutbygging, men at universitetet fortsetter å være kunnskaps- og premissleverandør i samfunnsdebatten.

Anne C. Elster, professor ved Institutt for datateknikk og informatikk:

Mener at målet for ledelsen fremover må være å motivere og lette de ansatte og studentenes hverdager, blant annet ved å la de ansatte undervise og forske i stedet for å bruke tid på flere rapporter, skjema og pålagt samarbeid.

Elster mener også at cellekontorene må beholdes slik at de som ikke ønsker å sitte i åpne kontorlandskap skal få slippe det.

Ralf Kirchhoff, førsteamanuensis ved Institutt for helsevitenskap i Ålesund:

Er opptatt av de fagligvitenskaplige ansattes ve og vel, og av at deres stemmer løftes inn i styrerommet. Han vil arbeide for at universitetet fortsatt skal være en dannelsesarena med stor takhøyde for forskjellige meninger, og at universitetet ivaretar sin rolle som samfunnsaktør.

Fusjonen har ifølge Kirchhoff skapt friksjon og slitasje, og universitetets største utfordring fremover vil derfor være å videreføre arbeidet med å bygge tillit mellom mennesker på tvers av campus og innad i organisasjonen.

Sveinung Løset, professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk:

Mener NTNU bør ha samme ledende rolle i nordområdene som NTH hadde knyttet til offshoreutviklingen i Nordsjøen og Norskehavet, og at det er viktig at undervisningen inspirerer studentene til innovasjon og nytenkning.

På kort sikt mener han NTNUs største utfordring er å kunne gi studentene en grunnleggende undervisning og forståelse med dybde samtidig som den er relevant når de går ut i et samfunn i rask endring. I det lange løp mener Løset at det å klatre på de internasjonale universitetsrankingene er den største utfordringen.

Webjørn Rekdalsbakken, førsteamanuensis ved Institutt for IKT og realfag i Ålesund:

Er opptatt av at ungdom med ulik opplæring skal få tilgang til høyere utdanning, og at det skal være rom for alle som viser vilje til å ta en utdanning.

Rekdalsbakken mener at det å lede akademikere er en utfordring, og at et universitetsstyre må ha evne til å se de muligheter og utfordringer somsamfunnet til enhver tid står overfor, samtidig som hver enkelt ansatt gis anledning til å utvikle sin styrke.

Magnus Rønning, professor ved Institutt for kjemisk prosessteknologi:

Tror campussaken og fusjonen vil være ressurskrevende og prege hverdagen for mange ansatte i årene som kommer. Rønning mener universitetets største utfordringer blir å hente ut gevinster av fusjonen, samt sørge for at konkurranseevnen styrkes.

Han peker på at NTNU er konkurranseutsatt både med tanke på rekruttering og forskningsmidler. Han ønsker at ledelsen holder fokus på samfunnsoppdraget og kjernevirksomheten, og mener det er viktig at universitetet har en operativ ledelse.

Bjørn Skallerud, professor ved Institutt for konstruksjonsteknikk:

Mener det er en risiko for at fusjonsprosessen vil føre til at NTNUs samfunnsoppdrag blir nedprioritert, og at campusprosjektet er en kilde til konflikter.

Skallerud mener videre at det er viktig med gode arbeidsforhold, og at det må være en balanse mellom grunnforskning og anvendt forskning. Han peker også på at en underkommunikasjon av hva universitetet får til som en utfordring i tiden fremover, og mener også at de ansatte må få tid til å revurdere sine pedagogiske opplegg.

Kristian Steinnes, professor ved Institutt for historiske studier:

Steinnes mener campusutbyggningen, som han sier kan føre til press på cellekontorene, er blant NTNUs hovedutfordringer. I tillegg vektlegger han også arbeidsbetingelsene med tanke på forskningstid, forskningsterminer og merittering av undervisning.

Han mener også at NTNU må utvikle hele universitetet, slik at det i tillegg til kvalitet også er bredde, samt at et svekket universitetsdemokrati er en utfordring.

Aksel Tjora, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap:

Mener noe av det viktigste for et universitet er å opprettholde sin uavhengige stilling, og at denne uavhengigheten må utvikles og forvaltes gjennom alle nivåer gjennom at beslutningene i størst mulig grad tas av de operative fagmiljøene.

Tjora mener NTNUs største utfordring ligger i å sørge for å utvikle gode miljøer i hele bredde i stedet for å snu seg etter vinden og jakte stjerner. I tillegg mener han universitetet må bli bedre på å ta vare på studentene.

Tim Kristian Andreas Torvatn, førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse:

Mener det er viktig at de ansatte selv får mulighet til å bestemme prinsippene for utforming av arbeidsplasser og arbeidsbetingelser. Torvatn tar også til orde for å bruke mer ressurser på å utvikle de ansatte som allerede holder til ved universitetet i stedet for å hente inn storheter utenfra.

Har som mål at beslutninger skal flyttes nedover i organisasjonen der det er mulig, og at disse skal tas av ledere i samråd med ansattes og studenters tillitsvalgte.

Dag Waaler, førsteamanuensis ved Institutt for helsevitenskap i Gjøvik:

Mener universitetets viktigste oppgave er å utdanne kompetente, motiverte, reflekterte og ivrige mennesker.

Waaler peker på integrering av den tette koblingen mellom utdanning og praksis som en utfordring i det nye NTNU.

Midlertidige vitenskapelig ansatte

De midlertidig vitenskapelige ansatte skal representeres av en kandidat i det endelige styret.

Sigurd Sagen Vildåsen, stipendiat ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse:

Mener det er stort potensiale i NTNU for å utvikle nye prosjekter, særlig når det kommer til å fremme karriereutviklingen til unge forskere.

Ønsker å sette lønnssituasjonen til midlertidige ansatte på dagsordenen, og jobbe for at de midlertidige ansatte blir en del av de årlige forhandlingene på lik linje med andre ansatte.

Martin Loeng, stipendiat ved Institutt for sosialantropologi:

Mener det må jobbes for en håndfast definisjon av hva som er midlertidig ansettelse ved NTNU, og at det må jobbes for å unngå at de som blir ansatt midlertidig i prosjektstillinger ikke ender som faste midlertidige.

Nina Helen Aas Røkkum, stipendiat ved Institutt for sosialt arbeid:

Arbeidsvilkårene til de midlertidig ansatte, og hvilke muligheter de har for en videre akademisk karriere er ifølge Røkkum en av de største utfordringene for NTNU fremover. I tillegg mener hun at kontakten mellom de som representeres og de som representeres er utfordrende.

Faste og midlertidig ansatte i tekniske og administrative stillinger

De faste og midlertidige ansatte i tekniske og administrative stillinger skal representeres av en kandidat i det endelige styret.

Camilla Israelsen Dagsgård, senioringeniør ved Institutt for kjemisk prosessteknologi:

Mener en av de største utfordringene NTNU står ovenfor er gjennomføringen av fusjonen og campusbyggingen, og da spesielt det å ta vare på de ansatte og unngå økt sykefravær oppi det hele.

Thomas Ferstad, seniorkonsulent ved Institutt for lærerutdanning:

Anser den faktiske gjennomføringen av fusjonen som NTNUs største utfordring, og mener at det for de fleste ansatte er nå selve arbeidet starter.

Legger også vekt på campusprosjektet, og mener et nytt campus bør skape engasjement og glede blant de ansatte, og at de ansatte må være involvert i prosessene.

Dagrun Lorgen Jensen, kontorsjef ved Institutt for internasjonal forretningsdrift i Ålesund:

Mener det er utfordringer med å forme «ett NTNU», og mener det ikke er mulig å bygge internasjonalt fremragende fagmiljøer uten et godt teknisk-administrativt støtteapparat.

Jensen mener NTNU må kunne ta modige valg uten å glemme å ivareta de ansatte og studenter helt ut i den ytterste delen av organisasjonen for å tiltrekke seg de beste studentene og medarbeiderne.

Kjersti Møller, seniorrådgiver ved Avdeling for utdanningskvalitet:

Å utøve sitt samfunnsoppdrag med klokskap, samtidig som de takler de mange utfordringene i arbeidet med å skape «ett NTNU» mener Møller er NTNUs største utfordring i tiden fremover.

Mener det fremragende ikke kan gå på bekostning av virksomhetene på grunnplanet.

Georg J. B. Voss, senioringeniør ved Institutt for geovitenskap og petroleum

Ønsker mer effektivitet, og mindre byråkrati. Mener at NTNU må legge til rette for forskning og undervisning med fagnære tjenester i stedet for outsourcing og sentralisering.

Voss mener NTNUs største utfordring fremover er sammenslåing og samlokalisering.

Rigmor Øvstetun, seniorrådgiver ved Seksjon for utdanning i Gjøvik:

Mener det er viktig med en bred sammensetting av representanter fra ulike deler av organisasjonen i styret for å videreutvikle det som har fungert både fra gamle NTNU og de tidligere høgskolene.