Datastudentene på Gløs mangler leseplasser og må bruke kantina

Masterstudenter ved Institutt for datateknologi og informatikk har ingen leseplasser. – Et sosialt og faglig problem, sier datastudent Sindre Skåland Brun.

Datastudentene sitter ofte hjemme og leser, eller som her - i kantina. F.v.: Sindre Skåland Brun, Andrine Lossius, Regine Ruud og Henrik Forbord.
Publisert
ENSOMT: Sindre Skåland Brun mener mangelen på leseplasser kan skape ensomhet.

Brun studerer datateknologi på fjerde året. Han sier det er få leseplasser tilknyttet instituttet generelt.

– Men aller verst er det for oss som går fjerde året, per dags dato har vi ingen plasser. De som går femte år har noen få plasser, sier han.

Tidligere fantes det noen leseplasser for fjerdeårsstudentene. Ifølge Brun er disse gjort om til kontorer.

Dette fører til at studentene må lete rundt for å finne en leseplass.

– Vi har forsøkt å reservere grupperom, men det er helt fullt. Noen av oss sitter i kantina, men egentlig er jo bordene der reservert for de som skal spise. Noen finner seg en leseplass et eller annet sted på Gløshaugen, det krever ofte en god del leting. Mange sitter hjemme, forklarer han.

Han mener det er uheldig at det ikke finnes leseplasser reservert for datastudentene.

– Det er et sosialt problem – istedenfor å gå på skolen og møte studiekamerater, sitter man hjemme eller alene i et annet bygg. Det skaper ensomhet, og fremmer ikke samarbeid. Dessuten er det ikke alle som har gode leseforhold der de bor. Dermed blir det også et faglig problem, sier Brun.

LES OGSÅ:  3 av 10 studenter føler seg ensomme

– Tar imot studenter de ikke har plass til

Nylig ble Studiebarometeret 2018 offentliggjort. Her vurderte studentene blant annet lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid, og landsgjennomsnittet var 3,5 på en skala fra 1 til 5.

– Selv ville jeg gitt en 2-er på vurderingen av datastudentenes lokaler, dersom 2 kan tolkes som «dårlig», sier Brun.

Brun sier det generelt er for få leseplasser på Gløshaugen.

– De ansatte ved NTNU går hardt ut imot åpne løsninger for kontorplasser. Men vi studenter har rett og slett ikke leseplasser. NTNU tar opp flere studenter hvert år, og fordi det er behov for flere ingeniører takker de ja til studenter de egentlig ikke har plass til. Med sammenslåingen har problemet økt. Det virker ikke som om det er noen som tar tak i dette, sier Brun.

Han synes instituttet bør ta ansvar.

– Jeg mener alle institutter bør ha leseplasser tilknyttet instituttet, sier Brun.

–Helt klart uheldig

John Krogstie, instituttleder og professor ved Institutt for datateknologi og informatikk, er enig i at forholdene er for dårlige.

– Det er helt klart uheldig at det er så få leseplasser tilgjengelig for masterstudentene, sier Krogstie.

– Etter at vi fikk etablert 30 flere plasser i realfagsbygget i fjor, har de som nå jobber med masteroppgave og som har ønsket plass i vår, fått plass. Men vi har for få plasser til 4. år sivilingeniør, sier Krogstie.

Han sier instituttet, fakultetet og fellesadministrasjonen jobber sammen med å få til bedre løsninger på sikt.

–Det har kommet noen nye plasser, men det er ikke nok. Vi prøver å få etablert 40 ekstra master-plasser i IT-bygget, og ser også på andre steder å etablere master-plasser, sier Krogstie.

Han kan ikke si når disse plassene kan være klare.

– NTNU og fakultetet må gi oss tilgang på arealer, det har ennå ikke skjedd. Vekst i antall studieplasser de senere årene og arbeidet med samlokaliseringen gjør situasjonen ekstra krevende akkurat nå, sier han.

– Tar dere inn for mange studenter som dere egentlig ikke har plass til?

– Nei, det gjør vi ikke. Men kanskje er ressursene på Gløshaugen skjevt fordelt. Det er mulig å følge opp bedre i hvor stor grad ulike plasser blir brukt, og muligens ha en mer dynamisk fordeling etter skiftende behov, sier Krogstie.