Høringssvar om EVU:

Skjønner ikke vitsen med å legge ned NTNU videre

Flertallet av fakultetene støtter ikke Reitan-utvalgets anbefaling om å legge ned Seksjon for etter- og videreutdanning.

I ærverdige lokaler i Statsarkivet holder NTNU videre til, i hvert fall inntil videre. Fakultetene er delt i synet på om seksjonen fortsatt skal bevares, eller om fakultetene og instituttene skal overta oppgavene.
Publisert

Bekymringene som går igjen er at hvis fakultetene og instituttene skal overta de oppgavene som NTNU videre i dag har, kan det gi uheldige utslag. De ansatte kan få økt arbeidsbelastning, service kan bli dårligere, og det kan ende med at hvert fakultet må bygge opp egen kompetanse. Dette igjen vil kreve økte ressurser, noe de stiller seg tvilende til at de vil få.

Utvalg vil ha integrert modell

Rapporten «Framtidig utvikling og organisering av NTNUs EVU-virksomhet» har vært på høring. Alle fakultetene har levert sine høringssvar. Grovt sett kan vi si at samfunnsviterne og humanistene støtter forslaget om en integrert modell, mens teknologene, økonomene og medisinerne er svært skeptisk til nedlegging av Seksjon for etter- og videreutdanning (der NTNU videre utgjør en sentral del).

Flertallet i Reitan-utvalget foreslår at støttefunksjoner så langt det er mulig, plasseres der tilsvarende oppgaver for annen utdanningsvirksomhet er plassert. «En slik organisering vil legge grunnlag for et godt støtteapparat og klar ansvars- og rollefordeling som vil redusere dobbeltarbeid og avklare forventninger», heter det i utvalgets anbefaling (se anbefaling i sin helhet i egen faktaboks).

Flertallet er tydelig på hva konsekvensen av forslaget blir:

«Forslaget innebærer avvikling av Seksjon for etter- og videreutdanning i dagens form og overføringer av oppdrag og ressurser til andre enheter.»

Fire av de ti medlemmene i utvalget tok dissens og argumenterte for å bevare og styrke seksjonen.

LES OGSÅ: Vil legge ned Seksjon for etter- og videreutdanning
LES OGSÅ: Erfarne kursholdere vil beholde NTNU Videre

- Tilleggsbelastning

Også Forskerforbundet vil styrke NTNU videre:

«For at vitenskapelige ansatte skal kunne utvikle og gjennomføre EVU på en god måte vil man være helt avhengig av gode administrative tjenester. Hvis dette ikke er på plass, vil denne typen arbeidsoppgaver havne hos vitenskapelig ansatte og dermed bli en tilleggsbelastning (som igjen kan påvirke motivasjonen for å ta på seg denne virksomheten)»

Det humanistiske fakultet, derimot, er enig i prinsippet om at denne typen støtteapparat bør ligge nærmest mulig primærvirksomheten. Marit Reitans eget fakultet, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap anbefaler også en integrert modell, og har sendt avgårde det mest grundige høringssvaret av alle.

LES OGSÅ: Provosert over manglende satsing på EVU i Trondheim

LES OGSÅ: Slik blir NTNUs «campus» i Oslo

Nedenfor gjengir vi noen av fakultetenes synspunkter på om NTNU videre bør bestå eller legges ned:

Fakultet for naturvitenskap

De vil ikke ha en integrert modell og har ikke tro på at dette vil føre til en mer målrettet og effektiv service: «NV er uenig i dette og forventer heller at det motsatte vil skje. En slik desentralisert modell vil kunne gi betydelig overlappende funksjoner og samlet merarbeid for organisasjonen, da lignende arbeid må utføres ved flere institutter og fakulteter med hensyn til utvikling, administrasjon og markedsføring av EVU-tilbud.», skriver de. Derfor slår de fast at de ikke kan støtte forslaget om å legge ned Seksjon for etter- og videreutdanning.

Fakultet for ingeniørvitenskap

Også IV er uenig i at støttetjenestene som Seksjon for etter- og videreutdanning i dag utfører, skal legges ut til fakultetene. De ønsker også at NTNU videre rendyrkes som NTNUs varemerke for EVU. «Vi vil også peke på at de arbeidsoppgavene som i dag utføres av Seksjon for etter- og videreutdanning er en del forskjellig fra de oppgaver som utføres for det ordinære studietilbudet. Vi kan ikke se at det er mere hensiktsmessig eller lønnsomt at hvert enkelt fakultet skal bygge opp kompetanse til å utføre alle oppgavene», skriver de i høringssvaret. De ønsker at det gjennomføres en vurdering av hvilke funksjoner seksjonen bør utføre og hvilke funksjoner som bør legges på fakultetsnivå.

Fakultet for arkitektur og design

De er ikke overbevist om at den integrerte modellen er den beste. Dersom de andre anbefalingene i Reitan-rapporten skal legges til grunn, mener de det er spesielt viktig at NTNU fortsetter å ha en sentral enhet som kan bidra med utvikling av nye EVU-tilbud, administrasjon av etablerte tilbud og å være en felles merkevare for sin EVU-virksomhet. Fakultet er derimot enig i at enkelte støttefunksjoner kan plasseres sammen med funksjoner for ordinære studietilbud i dag. Dette kan være opptak, eksamensadministrasjon og koordinering av undervisnings- og arealer.

Skal fakultetet greie å øke utdanningstilbudet innen EVU, er det helt avgjørende med dedikerte ressurser til hjelp med utvikling av nye studietilbud, ikke minst fordi fakultetet er et av de minste fakultetene. Avslutningsvis skriver de: «Det er viktig og fortsatt kunne bygge EVU ved NTNU som en merkevare med egenart, men en enhetlig og tydelig front utad. Overlates dette til hvert enkelt fakultet vi vi kunne miste vesentlige deler av egenarten.»

Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk

Foretrekker hybrid-modellen, som innebærer både desentralisering av EVU-tilbudet og opprettholdelse av en del fellestjenester i et sentralt apparat. På sentralt nivå ser de for seg tjenester som salg og markedsføring, inkludert merkevarebygging og økonomi. «En forutsetning for en slik modell er at både fakultet og institutter styrkes når det gjelder faglige og administrative ressurser.» I det videre arbeidet ønsker fakultetet å få klargjort hva som blir den best mulige arbeidsdelinga mellom fakulteter og institutter på den ene siden og et sentralt EVU-apparat på den andre siden.

Det humanistiske fakultet

Fakultetet er enig i prinsippet om at denne typen støtteapparat bør ligge nærmest mulig primærvirksomheten. Derfor støtter de den integrerte modellens forslag om å overføre ressurser og kompetanse fra Seksjon for etter- og videreutdanning ut på enhetene. Institutt for språk og litteratur og Institutt for kunst- og medievitenskap støtter derimot ikke eget fakultet på dette punktet.

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Fakultetet støtter anbefalingen om at en variant av en integrert modell er den beste måten å organisere støttefunksjonene for EVU på. De fleste funksjonene som i dager er organisert i én seksjon for etter- og videreutdanning bør organiseres sammen med lignende funksjoner for annen utdanning.

«Endringer i retning en mer integrert modell må ha konsekvenser for fordelingen av administrative ressurser mellom ulike nivåer. Midler som i dag tildeles Seksjon for etter- og videreutdanning må overføres til fakultetene for oppgaver som desentraliseres.»

Fakultetet understreker at det er avgjørende at overføringa av det administrative støttesystemet fra EVU fra seksjonen til fakultetene skjer gradvis og over tid. De peker også på at flere enheter framhever at Seksjon for etter- og videreutdanning er dyktige på fleksibel tilrettelegging, utlysing, opptak og administrativ støtte til gjennomføring av videreutdanning.

Fakultet for medisin og helsevitenskap

De skriver at instituttene er delte i synet på hvilke modeller som vil være best for EVU-aktiviteten. Flertallet konkluderer med at en sentralisert modell vil være best gitt dagens rammebetingelser. «Dersom EVU-aktiviteten skal integreres fullstendig i instituttenes drift så vil dette kreve tilførsel av betydelige ekstra ressurser både til studieadministrasjon, økonomitjenester og markedsføring, noe som ingen ser er realistisk. Flere påpeker også at dersom man ønsker å styrke og profesjonalisere merkevaren NTNU videre så vil dette med all sannsynlighet kunne ivaretas bedre av en sentralisert enhet.»

Fakultet for økonomi

De anbefaler at NTNU videre opprettholdes og videreutvikles. «Integrert modell vil ikke være å foretrekke med tanke på at EVU er et viktig utviklingsmål for NTNU. Vi kan ikke se at det vil finnes tilstrekkelige ressurser hos oss til å jobbe med dette framover, og antar at dette også vil være situasjonen for mange av NTNUs øvrige fakulteter og institutter. Spesielt gjelder dette markedsarbeidet.» I tillegg peker de på at dette er et kompetansespørsmål. NTNU videre har for eksempel digital markedsføringskompetanse som instituttene ikke har.