Staten mener det ikke finnes grunnlag for at kjemiker Elisabeth Egholm Jacobsen skal tre inn i en fast stilling ved NTNU. Dette gjelder selv om hun skulle få rettens medhold i at hun har krav på det.
Elisabeth Egholm Jacobsen under en pausesamtale med statens prosessfullmektig Magnus Schei (til venstre) og advokat Runar Johan Homble.Sølvi W. Normannsen
Det gjorde regjeringsadvokat Magnus Schei klart under sin innledning i tingretten i dag, etter først å ha avvist alle krav mot NTNU i den omfattende arbeidsrettssaken.
Overfor UA ønsker ikke Schei å utdype dette standpunktet, eller si noe om hva NTNU og staten legger til grunn for det. Schei henviser til sin sluttprosedyre som skal holdes torsdag.
Søkt flere ganger
Etter saksøkers prosessfullmektig Runar Johan Homble kritiserte motpartens fremferd i saken mandag, var det i dag regjeringsadvokatens tur til å forsvare NTNU og staten.
Egholm Jacobsens hovedkrav mot NTNU er fast ansettelse. I sin innledning gjorde Magnus Schei et poeng av at hun, til tross for å ha søkt flere ganger, aldri har nådd opp og fått fast stilling ved NTNU.
- Allikevel mener Jacobsen at hun skal være fast ansatt, sa Schei.
Vil ha stipendiatperioden med
Deretter gikk han gjennom kjemikerens begrunnelser for kravene – og statens begrunnelser for at retten ikke bør innfri dem.
Saksøkerens overordnede mål er å få retten med på at hun har vært sammenhengende midlertidig ansatt ved NTNU i mer enn fire år. Det er tilfelle dersom stipendiatperioden teller med i regnestykket. Det gjør den dersom retten finner at det ikke var et vesentlig opphold mellom stipendiatperiodens slutt og overgang til en ny midlertidig stilling som overingeniør sommeren 2004. Da overskrides fireårsregelen, og da vil det være ubestridt at kjemikeren har krav på en fast stilling.
Partene står steilt mot hverandre på dette punktet. Saksøker mener det er snakk om sammenhengende tjeneste sommeren 2004. Staten mener det var et opphold mellom de to jobbene på 92 kalenderdager.
Ulovlig – uansett
Er retten enig med staten, angir saksøker at de midlertidige ansettelsene i perioden 2004-2007 uansett er ulovlige. Dette er stillinger Jacobsen har stått i som overingeniør på historisk prosjekt, stilling som laboratorieleder, førsteamanuensis, og undervisningsstilling i fagene naturstoffkjemi og spektroskopiske metoder.
Om retten også avviser dette punktet, mener Elisabeth Egholm Jacobsen at hun allikevel har krav på fast ansettelse. Årsaken er at hun mener seg erstattet av andre midlertidig ansatte i disse stillingene, noe som heller ikke er lov etter tjenestemannsloven .
Staten mener Jacobsen kun har vært midlertidig tilsatt i to år og ti måneder etter stipendiatperioden. Dette er ikke nok for å kreve fast tilsetting, da det er fireårsregelen som gjelder.
Uenig i krav
Om retten skulle konkludere med at NTNU har foretatt ulovlige midlertidige tilsettinger, så er staten uansett uenig i Egholm Jacobsens erstatningskrav på 2, 089 millioner kroner for tapt arbeidsfortjeneste.
- Og, om retten skulle gi Elisabeth Egholm Jacobsen medhold i at hun har rett på fast stilling, er statens påstand at det ikke er grunnlag for at hun skal tre inn i fast stilling ved NTNU, sa Magnus Schei i retten tirsdag.
Irrelevant om underbemanning
Saksøker har kjørt hardt på at Institutt for kjemi og faggruppen for organisk kjemi i den aktuelle perioden led under kronisk underbemanning. Deres poeng er at Jacobsen dermed ikke bare dekket et midlertidig arbeidskraftbehov.
Statens advokat mener dette er en irrelevant tilnærming.
- Vi mener det dreier seg om et midlertidig behov for undervisning i naturstoffkjemi høsten 2005, og at man antok at det var et kortvarig behov. Like etter oppstod samme behov, i faget spektroskopiske metoder, sa Magnus Schei.
Saksøkers advokat Runar Johan Homble mener alt dette er oppgaver som kan sees under ett tilsettingsforhold. Regjeringsadvokaten på sin side redegjorde for at dette må sees som isolerte tilsettingsforhold.
Mange provokasjoner
UA skrev i går at advokat Homble var svært kritisk til NTNUs opptreden i saken, og at han ga universitetet skylden for at prosessen har tatt så lang tid. Tirsdag var det regjeringsadvokatens tur til å svare på angrepene:
- I denne saken er det fremkalt svært mange provokasjoner. Saksøker har egentlig gått alt for bredt ut i denne saken. Etter vår mening for bredt til å belyse hva den dreier seg om. Vi burde kanskje protestert på relevansen av noe av det motparten har etterspurt. Etter statens mening har NTNUs imøtekommenhet vært stor i denne saken, sa Magnus Schei.
Svært trist
Mot slutten av dagen i dag fikk Elisabeth Egholm Jacobsen begynne på sin partsforklaring. Hun er for tiden uten fast arbeid, men fortalte retten at hun forsøker å holde i gang en daglig arbeidsrytme og driver vitenskapelig produksjon på egen hånd.
Hun gjorde en relativt detaljert gjennomgang av tiden etter stipendiatperioden, kun avbrutt av spørsmål fra sin prosessfullmektig og rettens administrator Johan Berg.
Hun sa at det i ettertid er kommet frem mye som hun overhode ikke reflekterte over da hun stod midt i denne hektiske perioden. Paragrafer i tjenestemannsloven er ikke det første en fersk doktorkandidat tenker på når en får tilbud om post-doc stillinger eller andre oppgaver fra en attraktiv arbeidsgiver.
- Nå i ettertid kan jeg si at jeg opplever det som har skjedd som svært trist. Vi hadde gode relasjoner på instituttet i denne perioden. Etterhvert forandret ting seg og dette opplevdes mer og mer som en kamp mot meg, sa kjemikeren.
