De skal holde konsert i USA fra tre studio i Trondheim

Tverrfaglig praksis fører til lavere klimaavtrykk og besparinger uten at det går på bekostning av kvaliteten.

De har øvd sammen fra hvert sitt studio - nå er de snart klare for å spille med musikere i New York.
De har øvd sammen fra hvert sitt studio - nå er de snart klare for å spille med musikere i New York.
Publisert

Nei, dette er ikke en sak om en ny høytsvevende strategi, men om to musikere og en tekniker som skal holde konsert for og med kolleger i New York fra tre studio i Trondheim.

- Vi har plagdes i noen år og slåss mye mot og med teknologien, sier Trond Engum, professor ved Institutt for musikk.

Lørdag 2. mai skal gitarist Engum holde konsert sammen med trommeslager og professor emeritus Carl Haakon Waadeland og studioingeniør Thomas Henriksen. Mens Engum og Waadeland spiller fra hvert sitt studio, skal Henriksen fjernstyre lyden fra et studio på campus.

Publikum sitter i New York.

Et millisekund her, et millisekund der

- Hovedutfordringen er forsinkelser, fortsetter Engum.

For det skal ikke mange millisekunder med forsinkelse til før musikere ikke klarer å følge hverandre rytmisk. Og jo lengre fra hverandre en er, rent fysisk, desto større blir forsinkelsene.

- Nettet er raskt nok til at det går fint å spille så lenge en er i Norden, men over store avstander må vi legge inn andre strategier for samspill enn om vi befinner oss i samme rom, forteller han.

For etter at de tre har spilt sin konsert for dem på den andre siden av Atlanterhavet, skal de spille konsert med dem.

- Da blir det plutselig en hel masse utfordringer. Det er rett og slett umulig å få forsinkelsene ned på et så lavt nivå at det går an å spille rytmisk sammen, så det setter krav til hva som kan gjøres.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Internasjonal forskning

Veien dit har vært lang. De siste åtte årene har NTNU sammen med Uninett deltatt i internasjonalt forskning på feltet gjennom prosjektet «Nettmusikk».

- Vi har i løpet av de åtte årene brukt mye tid på å få på plass infrastruktur og prøvd ut forskjellige tekniske løsninger. Dette har både blitt gjort lokalt i Trondheim mellom forskjellige musikkscener og NRK, men også nasjonalt i samarbeid med andre institusjoner, sier professoren.

Blant institusjonene han nevner, er Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og Norges musikkhøgskole.

- Vi har bygd og skreddersydd et lydstudio ved instituttet spesifikt til bruk i slike sammenhenger. Det som kanskje skiller oss fra andre er fokuset på demokratiseringen av teknologien. Vi ønsker at systemene skal kunne settes opp ved hjelp av teknologi alle kan skaffe seg slik at soveromsprodusentene og bandmusikere kan nyttegjøre seg av dette i det daglige, forteller Engum.

Tverrfaglig praksis med lavt klimaavtrykk

- Er dette nøkkelen til suksess - en mer folkelig inngang?

- Jeg tror det handler om et åpent musikkmiljø og mye samarbeid mellom utøvende musikkstudenter og musikkteknologistudenter. Vi har et oversiktlig miljø hvor folk kjenner hverandre, og hvor det er stor vilje til å utforske. Da får vi brukt forskningen i praksis på en helt annen måte enn om det bare skulle være en teori, sier han.

En viss grad av tverrfaglighet og praksis i utdanningen der altså. Ringer det noen bjeller?

- Vi har jo drevet med dette i noen år. Hovedidéen har vært at man kan øve og jobbe sammen uten å møtes. Ikke for å erstatte noe, men som et supplement. På den måten blir det mindre reising, en kan bruke utstyr andre har hos seg og får likevel til å jobbe sammen i stedet for at alle sitter på hver sin knaus og gjør sitt, for så å la en sy det sammen, sier Engum.

Lavere karbonavtrykk og ressursbruk uten at det går på bekostning av kvaliteten. Dette begynner å høres ut som en universitetsstrategi i praksis.

Et tillegg, ingen erstatning

Men helt perfekt er det selvsagt ikke. Som de fleste har opplevd den siste tiden er det noe som mangler når en ikke lenger sitter i samme rom som kollegene.

- Det er utrolig mye som står igjen. Det blir som å feire bursdag på internett, med mange aspekter som forsvinner. Vi prøver å ved hjelp av teknologien å gjenskape måter vi er vant til å jobbe på.

Engum tror de som vokser opp online i dag har en helt annen forståelse for denne måten å jobbe på. For dem som ikke har vokst opp med internett, handler det om tilvenning og å se mulighetene.

- Om en tar bort idéen om at digitale øvinger og konserter er en konkurrent, og heller ser på hvilke muligheter det kan gi som et supplement og hvordan en kan utnytte det, sier han.

Lysets hastighet ikke raskt nok

Tilbake til konserten. Utgangspunktet er at musikerne til en viss grad greier å kompensere for forsinkelsen ved å forutse hva som kommer. Internett er ikke raskt nok til at musikere i alle verdens kroker klarer å spille helt synkront samtidig som de lytter til hverandre.

- Når datapakkene da skal sendes frem og tilbake mellom USA og Trondheim, blir det jo litt forsinkelser.

- Hva skal dere spille under konserten?

- Ettersom vi jobber med improvisasjon vet vi ikke på forhånd hvordan den delen med de amerikanske musikerne høres ut. De dukker opp, så må vi lytte på det de spiller og respondere på det.

- Dere gjør det ikke enkelt for dere selv?

- Vi gjør det så vanskelig som vi kan. Det er det som er poenget. Å sette teknologien på prøve. Nytteverdien er at det er overførbart, avslutter Engum.

Og kanskje er det ikke bare bruken av teknologien som har en overføringsverdi, men også veien dit.

Powered by Labrador CMS