- MOOC vil ikke få samme innvirkning i Norge som i USA, men gir spennende muligheter, sier seniorrådgiver Bent Kure ved Universitetet i Oslo. I dag er han med og arrangerer den første nasjonale konferansen om MOOC.
Seniorrådgiver Bent Kure utvikler Flex.phil ved UiO: En MOOC det vil være fritt fram for alle å ta.
Mye skjer før første gang når vi snakker om MOOC (Massive open online courses). I forrige uke lanserte NTNU-professor Arne Krokan landets første åpne, nettbaserte kurs. Nylig hadde Kunnskapsdepartementets MOOC-utvalg sitt første møte, ledet av NTNUs prorektor Berit Kjeldstad. I dag arrangerer UiO og Høgskolen i Lillehammer den første nasjonale MOOC-konferansen. Interessen har vært enorm og konferansen i Oslo er for lengst fulltegnet.
- Vi ønsker å stimulere til en fornuftig debatt om MOOC. Det trenger vi, sier seniorrådgiver Bent Kure ved Universitetet i Oslo.
Onsdag kveld arrangerer UA et åpent debattmøte om MOOC og framtidas undervisning på Suhmhuset.
Revolusjon eller flopp?
Eliteuniversitene i USA er for lengst bitt av MOOC-basillen, men også de nordiske land er godt i gang med å utvikle og tilby slike kurs. Alle som er opptatt av undervisning, har med fascinasjon og forbløffelse registrert at enkelte av nettkursene har fått over hundre tusen deltakere. Mange spår at kursene vil revolusjonere framtidas undervisning, mens andre ser på MOOCs som en hype og en flopp.
Bent Kure utarbeider nå, sammen med kolleger ved UiO, en MOOC for Ex.phil.
Hva er det med disse nettbaserte kursene som appellerer til ham?
- Dette er en løsning vi kan lære av og trekke inn i ordinær undervisning. Det er ikke nødvendigvis slik at vi skal lage så mange MOOC-er, men vi kan ta det beste ut av dette konseptet og dra nytte av det innen høyere utdanning, sier han.
Internasjonalt ser han på MOOC som en fantastisk mulighet for mennesker i hele verden til å tilegne seg kunnskap. Nasjonalt ser han for seg at kursene blir et nyttig supplement. Han tror ikke kursene vil få samme innvirkning her som i USA, siden høyere utdanning stort sett er gratis i Norge.
Plukke det beste
Kure mener vi her til lands kan bruke MOOC på to måter: Enten som konsument, eller som produsent.
- Hvordan kan vi forholde oss til dette som konsumenter?
- Faglærerne baserer seg fortsatt på lærebok og forelesninger. I tillegg kan de for eksempel finne spennende og lærerike MOOC-er fra MIT eller Harvard, og anbefale studentene å ta disse også. De blir et nyttig supplement, forklarer han.
Filosofér med MOOC
Som produsenter av Massive Open Online Courses er de norske universitetene i startgropa.
- Det å lage gode MOOC-er er kostnadskrevende. Skal vi i Norge få slike kurs til å lønne seg og bli bærekraftige, må vi tilby dem på områder hvor det er et stort potensial for mange studenter.
Ex.phil. er, ifølge Kure, nettopp et fag som egner seg. Flere tusen studenter på landsbasis må hvert år ta denne innføringa i filosofi, og for å gjøre dette må de inn til en høyskole eller et universitet.
- Det er derfor vi nå lager et gratis og nettbasert selvstudium i form av en MOOC. Dette kaller vi flex.phil.
Kure forteller at ingen behøver å søke om å komme med. Man må bare klikke «Registrer» og vips er man inne i kurset. Det er fritt fram for alle og enhver. De som vil ha eksamen, må imidlertid melde seg opp til eksamen ved UiO. Formidlingen av faget baserer seg på til sammen 120 videoer med samtaler hvor to filosofer snakker om Platon, Aristoteles og de andre store filosofiske tenkerne. Den ene spør, den andre svarer.
- Vi har testet ut denne formidlingsformen på studentene og tilbakemeldingene er gode. Flere studenter sier de liker denne formen bedre enn ordinære forelesninger.
Håper på mindre frafall
Ved UiO kan studenter allerede i dag ta Ex.phil. som selvstudium. Da er de overlatt til seg selv. De leser i læreboka, men har verken kontakt med faglærer eller leverer inn oppgaver. Er de innom Oslo, kan de følge forelesningene.
Av de nærmere tusen studentene som melder seg opp til dette selvstudiet, er det bare 25 prosent som tar eksamen og står.
- Vi vet ikke hvorfor frafallet er så stort, men det er disse studentene vi ønsker å hjelpe med Flex.phil. Vi gjør dette primært for at flere skal klare å ta den eksamenen de hadde planlagt å ta. Men hvis mange flere består eksamen, så er dette også en ekstrainntekt for UiO siden vi får inntekter basert på produksjon av studiepoeng, konstaterer han.
Han ser for seg at denne MOOC-en også vil være attraktiv å følge for de ordinære studentene.
MOOC om Munch
De første forsiktige MOOC-skritt er tatt med kurs beregnet på norske forhold. Men Bent Kure mener det ikke er utenkelig at det kommer norske MOOC-er med internasjonal appell.
- Dette kan for eksempel være en MOOC om Munch eller Ibsen. Ellers er mange i utlandet veldig interesserte i den nordiske modellen - vår måte å organisere samfunnet og demokratiet på. En «Look to Norway-MOOC» kunne absolutt vært noe.
Bedre føre var
- I USA virker noe av aktiviteten panisk. Universitetene har kastet seg på MOOC-fenomenet av frykt for å bli akterutseilt. Går utviklinga for fort uten at man får tenkt grundig nok over hva man egentlig vil med MOOC?
- De store selskapene i USA har brukt mye penger på å profilere MOOC-konseptet sitt og fått flotte oppslag i de store avisene. Det er på tide med de kritiske røstene. Men aviser, bok- og platebransjen sov i timen og ble tatt på senga. Vi må følge utviklingen og trekke ut det beste, tror Kure.
Best for eliten?
- Mange spår at MOOC vil demokratisere utdanningen. Kan vi ikke like godt få en motsatt effekt: Dette blir perfekt for de aller flinkeste studentene, som har arbeidsdisiplin og motivasjon, mens de svakere studentene faller fra?
- MOOC er noe det absolutt bør forskes mye på, og så vidt jeg vet blir det allerede forsket i USA på hvem som tar disse kursene, hvor mye de lærer og hvem det er som hopper av. Det er ikke gitt at dette egner seg for alle. Men når undervisning blir tilgjengelig på nettet gir det nye muligheter, for eksempel for fjernundervisning. Om du er i full jobb, er funksjonshemmet, eller bor langt unna studiestedet, så får du nå tilgang til studier via nettet.
Får stor innflytelse
Dagens MOOC-konferanse tror Bent Kure vil bidra til å spre kunnskap og informasjon om et tema som vil få stor innflytelse på høyre utdanning.
UA dekker konferansen og kommer tilbake med en artikkel derfra. Interesserte kan også høre opptak fra foredragene. Disse vil etter hvert bli lagt ut på konferansens nettside.
