En arbeidsgruppe nedsatt av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland la nylig fram forslag til strakstiltak for å redusere den høye bruken av midlertidig arbeidskraft i UH-sektoren. Representantene fra arbeidsgiversiden i utvalget foreslår å endre forskriften til Tjenestemannsloven. Endringen innebærer at eksternt finansierte forskere blir unntatt fra fortrinnsretten (se fakta) til andre faste forskerstillinger dersom de blir oppsagt.
Rapporten er nå ute på høring.
Bjarne Foss, professor og styremedlem ved NTNU advarer mot konsekvensene for NTNUs ”fremragende”-ambisjoner dersom eksternt finansierte forskere får fortrinnsrett til faste forskerstillinger ved oppsigelse.
Best eller bare kvalifisert?
Faglige rettigheter og likebehandling av arbeidstakere står steilt imot universitetenes eliteambisjoner: Skal man tiltrekke seg de beste forskere, eller nøye seg med de kvalifiserte? Fortrinnsretten står mot kvalifikasjonsprinsippet.
Fast ansatte i staten er praktisk talt uoppsigelige. Skulle likevel universitet ikke se seg i stand til å lønne alle sine faste ansatte, og oppsigelse trer i kraft, har ansatte krav på fortrinn til andre passende stillinger. Med fortrinnsretten i hånd, holder det å være kvalifisert, ikke nødvendigvis best kvalifisert.
- Hva blir da igjen av verdien av fast ansettelse? Da er vi jo tilbake til status quo, sier Svein Olav Antonsen, leder i Forskerforbundet ved NTNU.
Antonsen fremholder at det for Forskerforbundet er uaktuelt å innføre light-rettigheter for en gruppe av forskere.
Skulle vært oppsagt – hvert år
Uten fortrinnsretten har en fast stilling minimal betydning for Ingrid Haug. Hun har vært ansatt på NTNU i elleve år. De siste fem årene har hun skaffet sin egen lønn som eksternt finansiert forsker. Det må hun fortsette med selv om hun blir fast. Men med Tora Aaslands forsikringer om at forskere i Haugs situasjon skal fast ansettes, kan Haug sannsynligvis forvente seg en langsiktig arbeidskontrakt i posthyllen snart. Spørsmålet er om det er noe verdt å feire.
Ofte er finansieringen til lønn kun på kalenderårsbasis. Egentlig skulle Haug vært sagt opp på denne tiden av året. Men Haug har seks måneders oppsigelse fra et velvillig institutt, til tross for at instituttet ikke med 100 prosent sikkerhet vet om forskeren klarer å skaffe fornyet finansiering for 2011. Det er instituttet som tar risikoen i dette tilfellet, og ikke NTNU sentralt. Dermed sikres Haug slik at hun slipper å gå igjennom oppsigelsesprosesser hvert eneste år.
- Løser kun et problem for universitetet
- Min personlige oppfatning av løsningen med å ansatte eksternt finansierte fast, er at dette vil løse et problem for universitetet ved at det blir færre midlertidige ansatte. Men for arbeidstakere som meg vil det i praksis bety svært lite. Jeg har imidlertid ikke noe i mot å bli fast ansatt, men jeg kan bare ikke se at det utgjør noen forskjell for meg personlig. For andre kan selvfølgelig dette ha mye mer å si og være viktig, mener hun.
Mer bruk av oppsigelser
Problemstillingen omkring fortrinnsretten for forskere har vært lite aktuell tidligere fordi oppsigelser av fast ansatte har vært nærmest ikke-eksisterende. Det kan raskt endre seg når en anselig del av den faste, faglige staben skal hente sin lønn fra kortsiktige kilder i næringsliv, forskningsråd eller andre steder.
- Vi må regne med mer bruk av oppsigelser i framtiden, advarte Kathrine Olsson, Akademikernes representant i Aaslands arbeidsgruppe, på et seminar i regi av Tekna nylig.
I følge Akademikerne er dette forhandlingsprisen for å få universitetene med på fast ansettelse.
- Uaktuelt, mener styremedlem
Bjarne Foss advarer mot konsekvensene om fortrinnsretten settes foran kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser. En eksternt finansiert forsker på oppsigelse kan gjøre krav på en ledig stilling som førsteamanuensis, selv om flere av søkere er bedre kvalifisert.
- Et slikt regime er helt uaktuelt, slik jeg ser det. Faste, vitenskapelige stillinger er grunnlaget for universitetets faglige ambisjoner og strategier. Disse stillingene skal utlyses i nasjonal og internasjonal konkurranse. Jeg regner med at administrasjonen følger med i timen, og ser problemet, sier Foss.
Mini-Sintef på alle fakultet
Foss understreker at han ikke er imot at flere forskere får fast ansettelse, men ønsker å beskytte kvalifikasjonsprinsippet.
Om det ikke er noen vei utenom fortrinnsretten, ser kybernetikkprofessoren for seg en mulig løsning á la NTNU Samfunnsforskning AS:
100 prosent NTNU-eide randsoneinstitutter, med fast ansatte oppdragsforskere. Flere mini-Sintef, organisert som egne selskaper innenfor teknologiområdet og medisin. Fakultetet fungerer som generalforsamling, og oppdragsforskning blir utført her i stedet for på universitetet. Arbeidsmiljøloven, og ikke Tjenestemannsloven, vil regulere arbeidsforholdene.
Midlertidig, men skeptisk
Forsker Ingvild Haug er også aktiv i Tekna og fullt oppdatert på problemstillingen.
- Jeg er opptatt av at det skal være god konkurranse om faste vitenskapelige stillinger. Jeg er skeptisk til om fortrinnsrett vil løse problemene vi ser i dag. For meg personlig er det viktig at om jeg får en fast jobb, skal det være fordi jeg er best kvalifisert og ønsket til stillingen, og ikke fordi jeg har krav på jobben, sier Haug.
Et praktisk spørsmål er om det i det hele tatt er mulig å finne andre, passende stillinger for spisskompetente forskere:
- Selv på mitt eget institutt vil jeg ofte ikke være kvalifisert til ledige faglige stillinger, sier Haug.
Forskerforbundets Svein Olav Antonsen kjenner til flere saker hvor fortrinnsretten har vært aktuell å bruke, men hvor oppsigelsen likevel har blitt gjennomført i mangel på faglig match mellom en forskers spissede CV og tilsvarende spesialiserte stillingsbeskrivelser.
