Idyllen avsløres

En gressende hjortekalv har våget seg ned mot innmarken og det duskvåte vårgresset. Den varmer seg i solen mens temperaturen stiger mot 20 grader denne formiddagen. Dyret står knapt et steinkast fra grusveien overfor den gamle hermetikkfabrikken på Hopsjøen. Den løfter døsig hodet og spisser ørene, men viser ingen tegn på frykt. Den får etterhvert ferten av menneske, og lunter rolig inn bak noen nakne bjørketrær. Snart dukker den likevel opp igjen på den andre siden av kollen. Hjort er nærmest som beboere å regne.

Stormherjet i vinter

Det gamle handelsstedet Hopsjøen ligger på vestsiden av Hitra. Utenfor ligger Frøya, og etter Frøya, storhavet. Hopsjøen er en av de få gode havnene på denne siden, men bare i delvis ly på innsiden av Dolmsundet.

Det ser ikke slik ut på en dag som dette, men i vinter gjorde Dagmar betydelige skader på Hopsjøbrygga. Havet slo opp fra under bryggen til golvet i serveringsstedet buktet seg som havdønninger. Det tok flere måneder å tørke opp, og adskillige dugnadstimer av menneskene som står bak stiftelsen for bevaringen av handelsstedet. Nå er Hopsjøen kyst- og kultursenter igjen åpnet for sesongen.

Feltstasjonen for arkeologene

200 meter unna Hopsjøbrygga ligger NTNU Vitenskapsmuseets feltstasjon for arkeologer. Her finnes to-, fire-, og seksmannsrom med enkle køyesenger. Halvparten av dem har eget bad og toalett. En familie på fire kan leie seg et rom her for 150 hundre kroner per snute.

Til sammen er det over tredve sengeplasser. Et eget kjøkken gjør gjestene selvberget, om de skulle ønske det. Ellers står den kommersielle Hopsjøbrygga til disposisjon med frokost og middag. NTNUs eget fellesrom og undervisningsrom kan huse de fleste seminargrupper.

Alle NTNU-ansatte kan benytte seg av overnattingstilbudet på privat basis, så sant det er ledig kapasitet.

Velferdstilbudet til de ansatte er nemlig et biprodukt av arkeologenes feltaktivitet. Vitenskapsmuseet har hatt mye å gjøre på Hitra de siste årene. I forbindelse med omleggingen av fylkesveien gjennom Hitra ble det gjort utgravinger som avslørte bosettingsspor fra yngre og eldre steinalder ved Vikan. Marinarkeologene fant spennende gjenstander etter handelsvirksomhet ved Hestvika i Børøysundet, datert tilbake til 1600-tallet. Hopsjøen og Dolmsundet selv var gjenstand for marinarkeologiske undersøkelser i 2008.

Arkeologistudentene har sine feltkurs på Hopsjøen i slutten av april og begynnelsen av mai. Arkitektstudentene har helgekurs i august hvert år. Marinbiologer skal hit i oktober. Stedet blir av og til leid ut til andre læresteder.

Historisk hermetikkfabrikk

Bygget med feltstasjonen kalles bare Fabrikken på folkemunne. Den er en av de få gjenværende, bevarte hermetikkfabrikkene langs norskekysten. Den ble bygget i begynnelsen av forrige århundre av Neerland-familien, som kjøpte handelsstedet etter Parelius-slekten.

Hit ble hvalkjøtt transportert fra Hestnes hvalstasjon i kubikkmeterstore stykker. På Fabrikken ble kjøttblokkene skåret i tynne skiver, røket i store støpegodsovner, og lagt i olivenolje, forteller Tore Knut Meland, primus motor og historisk kapasitet i Hopsjø-stiftelsen.

Det hendte at noen av hermetikkboksene bulet. Det betydde at luft hadde kommet til, og innholdet begynte å gjære. Da tømte man som regel hele ladningen i sjøen. Som guttunge husker Meland godt hvordan ungene dykket etter disse. Hermetikken som fremdeles var tett og fin, tok de med seg hjem.

En natt på museum

Selve bygget er som det var da det ble bygget. Skillet mellom det opprinnelige og et nyere golv, er godt synlig i NTNU-delen av fabrikken i andre etasje. Oppunder taket henger fremdeles de gamle trinsene og deler av drivverket fra hermetikktiden. Røykeovnene står i kjelleren og ruster, sammen med den gamle dampmotoren.

Bevaringen av stedet og kystkulturen er en evig kamp mot tidens forvitring. Fabrikkpipen ble reddet så sent som i fjor, ved hjelp av 400 000 innsamlede kroner. Stedet må brukes for å bevares. I kjelleren er det blitt innredet bar og et underholdningslokal som tas i bruk hver juli under Hopsjødagene.

Seksjon for arkeologi og naturhistorie har «Guvernanten» nede ved kaien, det andre bygget NTNU-ansatte kan benytte. Guvernanten ble bygget i mur da laksen ble den nye leveveien nærmere vår egen tid. Her ligger et greit undervisningslokal. Kjøkkenet og soverommene har et 70-talls, respatexpreg over seg, og er i mindre grad holdt ved like.

Enklere booking for NTNU-ere

NTNU-lokalene egner seg godt for litt rustikke seminarer, mener administrasjonssjef Ivar Gjensås ved Vitenskapsmuseet. Han er på Hopsjøen med en liten delegasjon for å sondere mulighetene for et fastere samarbeid med Hopsjøen kyst- og kultursenter om booking, renhold, nøkler og andre praktiske ting for blant annet å få utnyttet kapasiteten bedre.

Idag er tilbudet lite kjent blant NTNU-ere, det eksisterer lite informasjon på nettsidene, og det er kronglete å bestille, erkjenner han. Gjensås oppfordrer ansatte og fagmiljøene til å bruke stedet mer. Hopsjøbrygga, på sin side, er interessert i mer trafikk og omsetning.

Prisene for å leie rom på Fabrikken er i dag like, uansett antall senger. Det kan komme på tale med en mer differensiert prissetting. Informasjonen skal bli bedre, og bookingen mer oversiktlig. NTNU-ere skal fremdeles bestille gjennom universitetet, mens selskapet på Hopsjøbrygga skal ha oversikten over belegg og bistå med forpleining.

Et mektig handelsvær

I sine velmaktsdager var Hopsjøen vanskelig å unngå for båter som trengte bunkring og muligheten til å slå av seg sjøvannet på farten opp og ned mellom Nord-Norge og markedene sørpå. I storhetsdagene var det over 40 bygninger her. Det var bevertning, overnatting og skjenking, stedet var utstyrt med egen smed, snekker, det var grisehus, saue- og storfefjøs og småbruk, i tillegg til trankokeri og fiskemottak. Den gamle krambua er bevart og er et museum i seg selv. Eieren av alt dette var slekten Parelius, som overtok fra begynnelsen av 1700-tallet. Handelen var internasjonal og blomstrende i lange perioder. På det meste lå en tredjedel av Hitras inn- og utmark under handelsstedet, i tillegg eide Parelius-slekten et eget fiskevær nordpå. Når det regnet på handelshuset, dryppet det på Kirken. Stedets rikdom manifesterte seg i hele fire kirker rundt Hopsjøen.

I august skal Fakultet for arkitektur og billedkunst ha sitt årlige ledermøte på Hopsjøen. Fakultetsdirektør Gunnar Parelius er ikke helt sikker på slektenes gang for sitt eget vedkommende.

- Det er noen ledd der som det ikke er helt klarhet i.....

Gunnar Parelius fører sine aner tilbake til Solvorn i Sogn. Av to grener, var det en prest som kalte seg Parelius. Etter ham forsvinner sporene i noen generasjoner, før navnet dukker opp igjen på Hopsjøen.