Gjesteskribenten:

Styrevalg, omvalg og vanskelige valg

Kravet om at styrekandidatene skal beherske norsk er nødvendig.

Debattene i styret forutsetter gode norskkunnskaper, og diskusjonen er overraskende ofte om subtile nyanser som krever høy språkforståelse, skriver Holden, som selv har sittet flere perioder i NTNUs styre.
Debattene i styret forutsetter gode norskkunnskaper, og diskusjonen er overraskende ofte om subtile nyanser som krever høy språkforståelse, skriver Holden, som selv har sittet flere perioder i NTNUs styre.
Publisert

Dette semesteret har det vært styrevalg ved en rekke universiteter, også NTNU. Normalt får disse valgene liten oppmerksomhet utenfor institusjonen, så når valget her ved NTNU får den kjente forsvarsadvokaten John Christian Elden til å påkalle Kongen i statsråd, er det klart at ikke alt gikk som det skulle. Men før vi kommer dit, kan det være greit å se på andre aspekter.

Helge Holden

Helge Holden

Helge Holden er en av UAs seks gjesteskribenter.

Utdanning: cand.real. og dr.philos. fra UiO

Nåværende jobb: professor i matematikk ved Institutt for matematiske fag, NTNU

Tidligere roller i UH: Styremedlem NTNU 2009–17, Tidl. leder av flere utvalg i Forskningsrådet og ERC Consolidator Grant Panel, tidl. Preses DKNVS. Nå generalsekretær i Den internasjonale matematikkunionen.

Faglige interesser: Partielle differensialligninger

Er opptatt av: Forskningspolitikk, akademia, teknologi, NTNU

Det er viktig for styrets legitimitet at det har bred representasjon. For et stort universitet som NTNU er det ikke lett – vi har teknologer og naturvitere, humanister og samfunnsvitere, samt medisinere, vi er engasjert i mange ulike studieløp, og vi har campuser i Trondheim, Ålesund og Gjøvik. Med et lite styre er det vanskelig å balansere dette. Med samtidige valg for mange grupper råder tilfeldighetene. Det er egentlig overraskende at det ofte blir et rimelig balansert styre. Det er viktig at styrerepresentantene er seg sitt ansvar bevisst og arbeider for NTNUs beste uavhengig av hvilket fagfelt eller campus de kommer fra. Det er lettere sagt enn gjort, vi er alle farvet av vår bakgrunn uten å tenke særlig over det. Men ett krav blir ivaretatt, nemlig jevn representasjon av begge kjønn. NTNUs valgreglement sier nemlig at

Skal det velges 2 eller 3 medlemmer innen gruppen, skal begge kjønn være representert. Tilsvarende gjelder for varamedlemmer. Dersom det ved opptelling viser seg at et kjønn vil få færre representanter enn dette, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn opp.

Bakgrunnen for dette er åpenbar, og det er viktig at begge kjønn er jevnt representert over tid i styret. Men vi er heldigvis kommet så langt at ved de fleste valg til universitetene, er det like sannsynlig at det er kvinner som blir kvotert ut. Man kan da stille spørsmålet om behovet for en slik regel fortsatt er like nødvendig. I utgangspunktet bør valgene avgjøres av velgerne med minst mulig endringer av lovgiver. Over tid er det viktig at begge kjønn er jevnt representert i NTNUs styre, men det samme kan man si om ulike fagmiljøer. Valgreglementet forutsetter et binært kjønnsbegrep. Om en person som ikke aksepterer et binært kjønnsbegrep, kommer på vippen i et valg, får Departementet en vanskelig nøtt å knekke.

Omvalg var riktig beslutning

NTNUs valgreglement er hjemlet i Likestillings- og Universitets- og høyskoleloven, som skulle være ganske klar. Allikevel klarte Nord universitet å rote det til slik Khrono nylig rapporterte om. Valgreglementet for Nord universitet sier at alle gruppene skal regnes som én valgkrets. Gruppene er midlertidig vitenskapelig ansatte, de teknisk-administrativt ansatte og de faste vitenskapelig ansatte. Imidlertid sier UH-loven at kravene om representasjon av begge kjønn skal være oppfylt innen den enkelte valgkrets. Her står feilene på rekke og rad – først vedtok Nord universitet i 2018 sitt valgreglement i strid med UH-loven, og reglementet ble deretter godkjent av Departementet. Først etter valget i år kom det innsigelser, og saken ble oversendt Departementet som måtte konkludere at valgreglementet det selv hadde godkjent, ikke var i overenstemmelse med loven. Som vanlig er det lite ydmykhet å spore hos aktørene som tolket loven galt.

Kanskje Stortinget skulle støttet forslaget fra Aune-utvalget om at styremedlemmer kan kreve lovlighetskontroll av juridiske aspekter av et styrevedtak slik jeg skrev om i UA?

Også valget av midlertidig ansatte til styret på NTNU gikk galt, se oppslag i UA. Her sier valgreglementet at «Organisert valgkamp gjennomføres i perioden mellom kunngjøring og valgstart.» Det er gode grunner til det – men hva vil det si å drive «organisert valgkamp»? Her hadde Dion (interesseorganisasjonen for PhD studenter ved NTNU) sendt ut en oppfordring til å stemme på én kandidat etter valgstart. I tillegg hadde MH-fakultetet sendt ut oppfordringen på sitt intranett «Ønsker du at MH-fakultetet i Trondheim skal være representert, bør valget falle på…». Det mener jeg er et klart overtramp, og ikke bare på grunn av tidspunktet – fakultetene bør holde seg langt bort fra valget. NTNU-styret representerer ikke et bestemt fakultet, men hele NTNU. Enkeltpersoner kan selvsagt agitere for «sine» kandidater, med utgangspunkt i fagfelt, geografi, studieprogram etc, men offisielle organer må forholde seg passive. Valgstyret anbefalte omvalg her, og Styret ved NTNU vedtok omvalg. Det mener jeg var den riktige beslutningen. Valgreglementet er så presist som det er rimelig, og det er vanskelig å utarbeide et reglement som fanger opp alle grensetilfeller. Godt folkevett og kjennskap til valgreglementet burde vært nok her.

Stølen undervurderer seriøsiteten i styrearbeidet

Men den store saken som til og med vekket nasjonal interesse, gjaldt krav til norskkunnskaper. Valgreglementet sier følgende:

Norsk er offisielt arbeidsspråk ved NTNU. Aktuelle kandidater må ha dokumenterte språkferdigheter til å skjøtte vervet. Tvilstilfeller avgjøres av valgstyret.

Jeg synes kravet er helt nødvendig. Selv om vi har stadig flere utenlandske ansatte og studenter, så er det et stort og ansvarsfullt verv å sitte i styret på Norges største universitet med nær 10 milliarder i omsetning, 9.000 ansatte og over 40.000 studenter. Sakspapirene er på norsk, alt underlagsmateriale er på norsk (som det skal være), og debattene i styret forutsetter gode norskkunnskaper, og diskusjonen er overraskende ofte om subtile nyanser som krever høy språkforståelse.

Her gjorde Valgstyret den feilen at det ikke kontrollerte valgbarheten til alle kandidatene før valget. Iranske Mahgol Afshari fikk klart flest stemmer, men etter valget ble det klart at hun ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper, og UA meldte at «[Valgstyret] hadde en god dialog med Afshari og besluttet å trekke hennes kandidatur.» Da startet bråket. Generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, uttalte at «Jeg håper virkelig NTNU ombestemmer seg her», og John Christian Elden uttalte til Khrono at «Det er kun Kongen i statsråd som kan avsette et valgt styremedlem». Mahgol Afshari uttalte til Khrono at hun rimelig nok synes situasjonen av ubehagelig. NTNU fikk naturligvis kalde føtter, og ønsket en avklaring fra Departementet. Heldigvis slår Departementet fast (se UA) at «Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet mot å diskriminere når den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles». Dermed er kravet om norskkunnskaper ikke diskriminerende. Indirekte gis det støtte til NTNUs behandling av saken. Saken er vanskelig fordi man skal være forsiktig med å gjøre om på valg etter at velgerne har stemt. Men nå har Departementet slått fast at NTNU har lovhjemmel til å kreve norskkunnskaper, og det synes uomtvistelig at kandidaten ikke var valgbar da valget ble gjennomført. Da har NTNU lite alternativ til å velge den kandidaten som fikk nest flest stemmer.

Universitetet i Oslo har valgt en annen løsning – der har man ikke krav til norskkunnskaper. Og Khrono melder at en spansktalende (som ikke behersker norsk) person ble valgt inn fra de midlertidig vitenskapelig ansatte. UiO vil stille med en simultantolk under styremøtene. Rektor og styreleder Svein Stølen uttaler «Styrepapirene skal fremdeles være på norsk, men det finnes gode systemer som oversetter dokumenter». Et «godt system som oversetter dokumenter» er noe mange ønsker seg, men det fins ennå ikke. Med hundrevis av sider med dokumenter til hvert styremøte, kan det bli et stort problem, og jeg synes Stølen totalt undervurderer seriøsiteten i styrearbeidet.

Men når bølgene har lagt seg, skal det nye styret for NTNU starte etter sommeren. Styremedlemmene vil se at de lette løsningene som virker rundt lunsjbordet ikke holder lenger, og at alle saker, også de «lette», har minst to sider. Samtidig er NTNU en stor skute som har vanskelig for å endre kursen, og sånn skal det nok være. Styret har stor makt, men er ikke allmektig, og motkreftene er store så man får ikke større makt enn den man tar.

Kristin Melum Eide sier i sitt velreflekterte intervju i Universitetsavisa at «styret må likevel ta all plassen det kan». Langsomt, men målrettet arbeid er ofte mer virkningsfullt enn kvikke stunt.

De store sakene står i kø for styret – campussaken, Ocean Space Centre, organisering på fjerde beslutningsnivå, osv. Videre – enekontorer og landskap, hjemmekontor. Og styret ansetter topplederne på NTNU. Så det er bare å brette opp ermene, eller som mange liker å si – brette opp armene.

Denne kommentaren ble skrevet før NTNU-styrets gjennomgang av styrevalget og valgreglementet på torsdag.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS