Verdien av utdanning er større enn bunnlinjen

Økonomien i annerledeslandet Norge er løftet dit den er på ryggen av vår evne til å høste av naturressursene på en effektiv og bærekraftig måte. Teknologisk utvikling og tilgang på kompetansearbeidskraft innen teknologi har vært avgjørende for den økonomien vi har skapt og for at vi har løst mange av de utfordringene som har møtt oss.

Aldrende befolkning vil øke etterspørselen

Den eldrebølgen som ruller inn over norsk økonomi har fått en viss oppmerksomhet. Skjønt man har vel brukt mest tid på å diskutere de økningene aldringen vil få for norske pensjoner og i mindre grad at disse faktiske menneskene eldrebølgen representerer i dag i stor grad er i jobb og ikke vil være det om 10-15 år. Kanskje er dette underkommunisert fordi man historisk har vært vant til at kullene som er på vei inn i arbeidslivet har vært større enn de som er på vei ut. Men samtidig som en større andel av befolkningen enn noen sinne er på vei ut av yrkeslivet er andelen av befolkningen som er mellom 11 og 15 år lavere enn noen sinne. I Trøndelag vil en av konsekvensene av dette være at de videregående skolene vil ha hele 700 færre elever i 2021 enn de hadde i 2017. Når utgangspunktet er at arbeidsledigheten er på vei ned i hele landet og NAV forventer en arbeidsledighet i Trøndelag på rundt 2 prosent i 2018 og 2019 viser dette at vi har en alvorlig utfordring. Vekstkraften i trøndersk næringsliv er sterk og mulighetene er mange, samtidig vil etterspørselen etter arbeidskraft i helse og omsorg også øke i årene fremover, drevet av en aldrende befolkning. Den neste store utfordringen vi skal løse må med andre ord innebære å få til mer for mindre.

Skal vi klare å både opprettholde eksportinntektene og finansieringen av velferdsstaten, samtidig som vi opprettholder en høy velferd og velstand, må teknologi bli en del av løsningen. Robotisering og digitalisering bidrar allerede til styrket lønnsomhet og redusert arbeidskraftsbehov bak hver eksportert kroneverdi. Men industrien i Trondheim, Meldal og på Åsen trenger flere kloke teknologer for å styrke seg i en tøff global konkurranse. Byggenæringen i Trøndelag er en annen av våre viktigste næringer. I møte med stadig tøffere bærekraftsmål utvikles og effektiviseres det også i den næringen. Økt bruk av digitalt løsninger i planlegging og på byggeplass vil bidra til både økonomisk og økologisk bærekraft i byggenæringen i fremtiden.

Norsk sjømat en del av løsningen

For en bærekraftig matforsyning til en økende global befolkning bør norsk sjømat være en del av løsningen. Bærekraftig produksjon krever bedre løsninger både innen teknologi og fòr. Målet for næringen er å doble produksjonen. Men når det allerede i sesongen går 16 laksetrailere i timen gjennom Steinkjer må vi også finne nye logistikk løsninger. Svaret ligger i teknologi. Derfor bør flere søke tekniske fag og realfag, på NTNU og gjerne andre steder.

Samtidig må digitale løsninger og teknologi også tas i bruk innen områder det i dag ikke er noen sterk tradisjon for slike løsninger. Ikke minst gjelder det innen helse og velferd. Dermed bør flere enn teknologer lære om mulighetene i teknologi. Hvilket universitet i Nord-Europa skulle være bedre kvalifisert enn NTNU til å sørge for at sykepleiere lærer om teknologiens muligheter for å skape en effektiv og verdig eldreomsorg?

Så blir verden mindre og mindre. Det å forstå andre kulturer og kunne andre språk blir et større konkurransefortrinn enn det har vært. Men skal kandidater fra humaniora kunne hjelpe norsk næringsliv med navigeringen i en global økonomi må kandidatene også lære noe om næringslivet. Ideen om at humaniora skal være fag som har en verdi i seg selv løftes ofte frem. Som humanist mener jeg i og for seg at det har noe for seg, men som mangeårig deltaker i norsk samfunnsdebatt tror jeg humaniora også skal løfte frem der den kompetansen de representerer kan representere noe av instrumentell verdi for næringslivet. Også her kan NTNU gå foran og ideen om at alle kandidatene skal ut i arbeidslivet i løpet av studiene hilses hjertelig velkommen fra næringslivets side. For er det noe teknologien aldri kan overflødiggjøre er det verdien av den gode samtalen. Personlig tror jeg det er mer å hente i å ha flere gode samtaler mellom teknologer, økonomer og humanister.

Mer kompetanse

Hvordan de post-industrialiserte samfunnene i Europa og partssamarbeidet i Norge vil påvirkes av robotisering er et annet område som vil være viktig å forstå. Fremmedgjorte unge menn har tidligere bidratt til disintegrasjon og nasjonalisme både på venstre og på høyreside. Nå ser det jo unektelig ut til at de som frykter fremtiden mest er de som ikke har så lang fremtid å se frem til. Kan man snakke om fremmedgjorte gamle menn? I en tid hvor internasjonal handel og samhandling er viktigere enn noen sinne er det i allefall viktig å ikke bare skape flest mulig nye arbeidsplasser for å holde andelen fremmedgjorte nede, det er også viktig å forstå hvordan uro for utenforskap påvirker samfunnet.

Verdien av utdanning er større enn bunnlinjen, men i årene fremover kommer den norske bunnlinjen til å bli utfordret. Det viktigste virkemidlet for å robustgjøre samfunnet for disse utfordringene er mer kompetanse. Derfor bør flere søke NTNU.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.