Universitetene må selv betale for forsinkede stipendiater og postdoktorer

Ekstraregningen kan bli på tilsammen 400 millioner kroner for NTNU når også postdoktorer kan få forlengelse. Forskningsminister Henrik Asheim sier universitetene stort sett må dekke dette av egen lommebok.
Vi forventer at institusjonene selv vurderer å forlenge noen åremål innenfor de rammene som allerede eksisterer, slår Henrik Asheim fast. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Vi forventer at institusjonene selv vurderer å forlenge noen åremål innenfor de rammene som allerede eksisterer, slår Henrik Asheim fast.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Doktorgradsstipendiater som har blitt forsinket på grunn av korona, har fått mulighet til å søke om forlengelse av perioden sin. Universitetsavisa har tidligere skrevet at utgiftene til forlengelser for stipendiatene er beregnet til ca én milliard på landsbasis.

NTNUs andel av dette er estimert til 355 millioner kroner. Utgiftene vil fordele seg over flere år.

LES MER: 355 millioner i ekstrautgifter

Under siste styremøte ved NTNU kom det fram at departmentet mener postdoktorer skal kunne få søke om forlengelse, på samme måte som stipendiater.

Ifølge tall UA har fått tilgang til fra Universitets- og høgskolerådet, er ekstrautgiftene til NTNUs postdoktorer anslått til 46 millioner kroner i perioden 2020-2025. Dette er hva det koster med to måneders forlengelse i snitt for 440 postdoktorer.

Til sammen vil NTNU da ende opp med en ekstraregning på rundt 400 millioner kroner.

– Må ta høyde for å dekke det selv

– Regner dere med at departementet vil dekke noe av ekstrautgiftene?

– Vi håper på økonomisk støtte fra myndighetene, men må ta høyde for å dekke dette selv. Vi er glade for de 40 millionene som skal fordeles til UH-sektoren, men det dekker på langt nær alt, sier Janne Østeng, seniorrådgiver i rektors stab, på mail.

Regjeringen sa i slutten av mai at de ville gi tilsammen 40 millioner kroner til stipendiater som er finansiert gjennom næringsliv eller EU, og som blir forsinket på grunn av koronakrisen.

Rundt regnet 2/3 av stipendiatene er finansiert av institusjonene. 1/3 er finansiert av Forskningsrådet, EU eller andre midler.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Få har søkt hittil

Foreløpig har få stipendiater søkt.

- Vi har ikke oversikt over antall søknader akkurat nå fordi fakultetene håndterer søknadene. Vi vil etterspørre en oppdatering fra fakultetene etter ferien. Vi regner med at vi fortsatt vil se at det kommer flere søknader om forlengelse etter sommerferien, sier Østeng.

– Skal postdoktorene søke på samme premisser som stipendiatene?

– NTNU har foreløpig ikke lagt noen føringer når det gjelder forlengelse av postdoktorer.

– Innenfor eksisterende rammer

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim minner om at regjeringen har bevilget 40 millioner kroner til stipendiater og postdoktorer som er finansiert av EU og private aktører.

– Forskningsrådet har signalisert at de vil bidra til at stipendiater får fullført sin doktorgrad. Ellers legger vi til grunn at institusjonene vurderer å forlenge enkelte åremål innenfor eksisterende rammer der de har blitt forsinket på grunn av koronakrisen, svarer Asheim på mail.

– Hvordan skal finansieringen av postdoktorenes forlengelser være?

– Akkurat som stipendiater så er også postdoktorer finansiert fra ulike kilder, så det samme gjelder her. Universitetene og høyskolene må selv vurdere kriterier for disse to ulike stillingstypene.

Statsråden lover ikke noen ekstrabevilgninger som følge av universitetenes økte utgifter.

– Vi har bevilget 40 millioner kroner til de som er eksternfinansiert og forventer ellers at institusjonene selv vurderer å forlenge noen åremål innenfor de rammene som allerede eksisterer, slår Asheim fast.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Skattejakt i bibliotekene:

Noen bøker er så små at folk fikk synsskader

Fem hundre år gamle prestehåndbøker, byplaner fra etterkrigstiden, og en førsteutgave av en av Isaac Newtons verker. Det er bare noe av det man kan finne på Gunnerusbiblioteket og i Dora-arkivet.

Gjesteskribenten:

Ved universitetene virker det som man snakker om studenter og ikke med dem

Det finnes ingen enkel løsning på den manglende tilliten mellom studenter og ansatte i debatten om tilsynelatende lettkrenkede studenter, men en god start er å snakke mer med studentene og mindre om dem, mener denne ukens gjesteskribent.

Ville gjøre studie på skolestenging - fikk nei

– Vi trenger randomiserte studier for å finne ut om skolestenging er en god idé. Det er sørgelig at vi ikke klarer å gjennomføre det, sier fagdirektør Atle Fretheim i Folkehelseinstituttet.

Mener Nokut har for mye makt

Avgått Nokut-direktør Terje Mørland mener dagens regelverk bør slankes.