- Styrets ledelses-romantikk

"Styrevedtaket framstår i deres innlegg ikke som politisk men som ledelsesfaglig, med argumenter preget av en blanding av naivitet og dårlig begrunnede antakelser", skriver professor Knut H Sørensen i et innlegg. hvor han går kraftig i rette med Børresen, Holden, Dæhli og Steigdals forsvar for tilsetting av instituttledere.


Styret for NTNU har vedtatt at instituttlederne skal tilsettes. Dette framstår som en politisk beslutning. «Moderniseringen» av ledelsessystemet skal fullføres. En ordning basert på et syn på ledelse uttrykt i slagordet «primus inter pares» (den første blant like) er avviklet. I stedet kommer en ledelsestenkning basert på et ovenfra og ned-perspektiv og en privilegering av kommando og kontroll-filosofi.



Fire styremedlemmer – Anne Kristine Børresen, Helge Holden, Kristin Dæhli og Magnus Steigdal (heretter BHDS) – forsøker seg imidlertid i Universitetsavisa 16.10 med en slags faglig begrunnelse for vedtaket. Da blir det verre. Styrevedtaket framstår i deres innlegg ikke som politisk men som ledelsesfaglig, med argumenter preget av en blanding av naivitet og dårlig begrunnede antakelser.



BHDS fremmer fire hovedpåstander. Den første er at tilsetting vil gi økt mulighet til å sikre motiverte og kompetente ledere. Hovedbegrunnelsen for dette er «at flere valgte instituttledere åpent forteller at de egentlig ikke ønsker å være leder, men føler at de må». Hva så? Er alle som sier dette, dårlige ledere? Er alle motiverte ledere, gode? Er ikke pliktfølelse også en akseptabel motivasjon?



BHDS antyder gjennom sin argumentasjon at NTNU har et betydelig problem med dårlige instituttledere. Det er sikkert en hyggelig beskjed å få for dagens instituttledere, og det foreligger ingen dokumentasjon på at dette er riktig. Nå ville det vært merkelig om en så stor organisasjon som NTNU ikke hadde noen slike problemer. De fleste større bedrifter og institusjoner har utfordringer knyttet til noen av sine ledere. Mener BHDS at NTNU har større problemer med sine ledere enn andre organisasjoner? Hva får BHDS til å tro at ansettelse gir en bedre garanti for å få gode ledere enn valg, gitt at de fleste dårlige ledere i Norge er ansatt – til dels gjennom omfattende prosedyrer?



Den andre påstanden er at tilsetting av ledere fortsatt vil foregå med instituttenes medvirkning. Det er sikkert riktig, og det er hovedgrunnen til styrets vedtak om at instituttledere skal ansattes, mer har karakter av symbolpolitikk.



Den tredje påstanden er at tilsatte ledere som ikke fungerer, kan byttes. Det er en juridisk sett interessant påstand. Arbeidsrett er ikke min spesialitet, men det virker ikke som om det er enkelt å avsette ledere på et relativt lavt nivå (som jo instituttledere på et universitet må regnes å være). Jeg vet om ett tilfelle ved NTNU der en valgt instituttleder, ble avsatt gjennom avstemning blant de ansatte. Det er altså mulig, selv om BHDS hevder det motsatte. Det er imidlertid liten tvil om at dersom vedkommende instituttleder hadde vært ansatt som instituttleder, så hadde vedkommende blitt sittende i stillingen. BHDS virker å ha en naiv oppfatning om hva man kan gjøre med tilsatte ledere.



Den siste påstanden er at «fordelene med tilsatte ledere er så store at vi vil ha tilsatte ledere hos alle». Det sies ikke mye om hva disse store fordelene består i, utover at «man … kan kontrollere motivasjonen og kompetansen til kandidatene». I tillegg legger BHDS stor vekt på at feilansettelser kan korrigeres, men som jeg har argumentert for over, er dette ikke så sikkert.



BHDS konkluderer med at «Ansatte ledere blir derfor den eneste måte styret kan sikre seg at ledere på alle nivå tilfredsstiller de krav vi mener er viktig for å styre et institutt og ansettelser må derfor gjennomføres på alle institutt». Det er noe rørende ved denne konklusjonen som bygger på en romantisk optimisme når det gjelder treffsikkerheten ved ansettelsesprosedyrer. Mindre rørende er vel den underliggende mistilliten til at vi som er ansatte på NTNUs mange institutter, er i stand til å velge gode ledere. Men når vi opptrer i kontrollerte former i et ansettelsesutvalg, blir plutselig alt så meget bedre.



Er NTNUs problemer i første rekke ledelsesproblemer? Kanskje BHDS kan bli tydeligere på hva de mener om dette, for det er jo ikke uinteressant hva våre representanter i styret mener om dette. Jeg tror BHDS er naivt optimistiske i sin tro på effektene av vedtaket om at instituttledere skal ansettes. En av grunnene til dette ligger antakelig i at man har overdrevne forestillinger om hva en instituttleder kan utrette. En av studentrepresentantene i styret har for eksempel begrunnet sin støtte til vedtaket med at ansatte instituttledere i større grad kan kontrollere at alle ansatte gjør en god jobb, framfor alt ved å holde gode forelesninger.



NTNU har 3100 stillinger knyttet til forskning og undervisning. Vi har når vi summerer rektorat, dekaner og instituttledere om lag 65 stillinger med formelt lederansvar. Flertallet av instituttlederne er ledere på deltid. Det betyr at bare hver 48 stilling er formelt sett en lederstilling. Det er ekstremt lite og antakelig uten parallell i norsk arbeidsliv utenfor universitetene. Instituttlederne ved NTNU har i gjennomsnitt et kontrollspenn på 60, dvs. de har et direkte ansvar for i gjennomsnitt 60 ansatte som skal ledes og kontrolleres. Det er ekstremt mye. Tommelfingerregelen innenfor bedriftsadministrasjon er at lederes kontrollspenn ikke bør være særlig mer enn 8. Slik sett er det – ut fra formalistiske betraktninger – et organisasjonsteoretisk under at NTNU overhodet kan fungere. Selv om vi korrigerer bildet ved å trekke inn at de fleste institutt har deltids undervisningsledere og noen har deltids avdelings- eller gruppeledere, er det likevel hevet over tvil at NTNUs primærvirksomhet drives med et svært lavt forbruk av formelle ledelsesressurser. Kanskje burde styret vært mer opptatt av dette underet, og hva det bør bety for hvordan man tenker om ledelse, styring og medvirkning?



Ansettelse eller valg av instituttleder? Tre styrerepresentanter lyttet og noterte flittig da Tim Torvatn la fram sine ankepunkter til ny styringsform. Fra venstre: Kristin Dæhli, Anne Kristine Børresen og Bjarne Foss. Sistnevnte stemte i mot tilsetting, de to førstnevnte for. 
        
            (Foto: Solveig Mikkelsen)

Ansettelse eller valg av instituttleder? Tre styrerepresentanter lyttet og noterte flittig da Tim Torvatn la fram sine ankepunkter til ny styringsform. Fra venstre: Kristin Dæhli, Anne Kristine Børresen og Bjarne Foss. Sistnevnte stemte i mot tilsetting, de to førstnevnte for.  Foto: Solveig Mikkelsen

Relaterte artikler

- Hvorfor instituttlederne bør ansettes

Flertallet av ansatte i styret mener det er best at instituttlederne ansettes, skriver styrerepresentantene Kristin Dæhli, Helge Holden (bildet), Anne Kristine Børresen og Magnus Steigedal i et leserinnlegg i UA.

Tilsatt instituttleder - hvorfor tvang?

Styrets flertall ved NTNU har altså vedtatt at alle instituttledere skal være tilsatt, uansett hva instituttets medarbeidere måtte mene. De stemte mot forslaget fra Bjarne Foss om at instituttene sjøl skal kunne bestemme om de vil ha ansatte eller valgte ledere.

- Et makkverk

- Notatet om medvirkning er et makkverk som ikke kan bli stående. Det har en nedlatende holdning til fagansatte og legger overhodet ikke opp til reell medbestemmelse, sier førsteamanuensis Tim Torvatn.

- Det er her det skjer

De er dyktige forskere med mulighet til å fordype seg faglig i det som virkelig opptar dem. Likevel ønsker de å fortsette i stillingene som instituttledere. Hva går det av dem?

Jakten på de beste lederne

Da Det medisinske fakultet ansatte instituttledere ved alle instituttene for tre år siden, fikk de ingen eksterne søkere. Det var også få søkere til de fem stillingene.

Liten rift om jobbene

Ikke noe rush av søkere til instituttlederstillingene. Flertallet av instituttene har bare en eller to søkere å velge mellom.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Det er 70 år siden Sintef ble etablert i Trondheim

Forskningsinstituttet ble etablert for å utføre oppdragsforskning og har siden starten hatt et tett samarbeid med NTH, og etter hvert NTNU.

Gjesteskribenten:

Feilslått politikk for god lærerutdanning

Grunnskolelærerutdanningen er under press som følge av nye krav fra politikerne. Regjeringens politikk er en trussel mot kvalitet i lærerutdanning.

- Asheim hopper på et tog i fart

Henrik Asheim blir tatt vel imot i UH-sektoren etter utnevnelsen som ny minister for forskning og høyere utdanning.

Da Iselin Nybøs etterfølger sang ut

Henrik Asheim overtar Iselin Nybøs statsrådpost. For tre år siden vikarierte Asheim som kunnskapsminister. Da sang han ut mot en NTNU-forsker.