Skolepenge-saken splitter, nå utsettes behandlingen

Regjeringen har møtt mye motstand etter at de i fjor høst foreslo å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EU og Sveits. Gjennom budsjettavtalen med SV fikk regjeringen flertall for forslaget, til tross for at SV er sterkt imot innføringen.

Tirsdag skulle utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget etter planen behandle forslaget, men nå har den søkt om utsettelse til 6. juni. Det vil komiteen få, ifølge Khrono.

- Bra at det utsettes, sier NSO-leder

Stortinget skal etter planen behandle saken i plenum tirsdag neste uke, men dette må nå også skyves på, trolig til midten av juni. I søknaden om utsettelse skriver komiteen at den trenger mer politisk avklaring.

Leder av Norsk studentorganisasjon, Maika Marie Godal Dam, sier til Khrono at hun er glad for at komiteen har fått utsettelse.

- Det er veldig bra at komiteen nå ber om å få utsatt behandlingen. Vi håper det gir SV rom til å forhandle skolepenger ut i revidert nasjonalbudsjett, og at de sammen med regjeringspartiene skrinlegger hele greia, sier Dam.

Universitetsavisa har flere ganger omtalt at forslaget kan få store konsekvenser for flere studier ved NTNU. Studenter har demonstrert mot forslaget flere gang og rektorene ved norske universiteter har bedt om utsettelse og sier de ikke er klare for å innføre skolepenger allerede etter sommeren.

- Klokere med skolepenger og stipend, mener profilert professor

Klassekampen spurt en rekke profilerte akademikere hva de mener om saken og konkluderer med at spørsmålet splitter akademikerne, som i liten grad har uttalt seg i saken.

Blant de som er for å innføre studieavgift for de utenfor EU/EØS er Asle Toje (statsviter), Trond Blindheim (dosent ved Institutt for markedsføring, Høyskolen Kristiania), Janne Haaland Matlary (professor i internasjonal politikk) og Cecilie Hellestveit (konflikt- og folkerettsforsker).

Hellestveit mener man må skille mellom utdanningsbehovet til det norske samfunnet og sosial utjevning hos oss på den ene siden, og utjevningstanken i verden på den andre.

- Men så blir spørsmålet: Vil studentene bli værende i Norge eller dra til hjemlandet for å virke som ressurspersoner der når de er ferdige? Sånn sett er det klokere å innføre skolepenger og samtidig ha en raus, men bundet stipendordning, sier hun til Klassekampen.

«Gjerrig, smålig, nasjonalistisk og vil svekke universitetene»

Av de som er mot er Kalle Moene (professor i samfunnsøkonomi ved UiO), Arne Johan Vetlesen (professor i filosofi ved UiO), Benedikte Høgberg (professor i rettsvitenskap ved UiO), Jostein Gripsrud (professor i medievitenskap ved UiB) og Thomas Hylland Eriksen (professor i sosialantropologi ved UiO).

- Å få personer fra andre steder i verden til å studere i Norge og dermed drive kunnskapsbygging er en genial måte å drive u-hjelp på, sier Benedikte Moltumyr Høgberg, professor ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo til Klassekampen.

Hylland Eriksen uttrykker seg i sterkere ordlag mot forslaget.

«Dette initiativet er gjerrig, smålig, nasjonalistisk og vil svekke universitetene som intellektuelle veikryss», skriver han i en tekstmelding til avisa.

I kategorien «usikker», finner man Dag O. Hessen (professor i biologi ved UiO) og Anne Spurkland (professor i immunologi ved UiO). Hessen sier til Klassekampen at det er åpenbart at studenter fra ubemidlede land fortsatt bør få støtte. Men han peker samtidig på at man i mange andre land også tar penger fra norske studenter.

- Som hovedprinsipp mener jeg gratis utdanning bør ligge fast, sier han.