AB var blant de mest negative til fusjon, men vinden har snudd

Fakultet for arkitektur og billedkunst var det første i rekken av fakulteter og enheter som får besøk av NTNU-rektoren for å bli informert om siste nytt i fusjonsprosessen. Bovim kom rett fra besøk i Gjøvik og Ålesund.

Kritisk høringsinnspill

I forkant av fusjonsvedtaket i NTNU-styret ble samtlige fakultet og tillitsvalgte bedt om å levere høringsinnspill. Fakultet for arkitektur og billedkunst leverte et av de mest kritiske innspillene. Her ble det blant annet nevnt at en fusjon med Hist ikke er avgjørende for NTNUs faglige utvikling, men at fordelen kunne være økt volum som sikrer NTNU en dominant rolle i utdannings-Norge. Selv om det er ønske om å utvikle en samlet og byintegrert campus, så ikke AB-fakultetet argumenter for Hist-fusjon for fakultetets egen del i høringsinnspillet.

Videre het det: ”Denne fusjonsprosessen er til forskjell fra fusjonen i 1996 foreløpig uten noen klar faglig visjon utover struktureffektivisering initiert av regjeringen. Dette er grunn til stor bekymring ved AB-fakultetet som faglig sett ligger i periferien av de aktuelle høgskolenes fagprofiler.”

- Vi leverte et relativt negativt innspill, men nå er jeg på glid til å tro at dette blir bra, var noe av det første AB-dekan Fredrik Shetelig sa da han introduserte Bovim før allmøtet.

Bra for NTNU - tja for AB

Etter møtet ba UA ham om å forklare hva som har fått ham til å snu:

- Jeg snudde faktisk helt på tampen – før styrevedtaket. Den store ”game changeren” var at vi fikk et tydelig bilde av at høyskolene er i ferd med å forsvinne. Det har vært en tendens til at de har utviklet seg i retning universiteter, og det blir meningsløst med mange små universiteter. Når høyskolebegrepet er på vei vekk, blir det et helt annet spill der det er ekstremt strategisk lurt av NTNU å styrke seg, sier han.

- Hvordan vil fusjonen påvirke AB-fakultetet?

- Det er blant annet et fireårig utdanningsløp i tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern ved Hist som er interessant for oss. I tillegg har vi så smått allerede vært i kontakt med Gjøviks fargeteknologimiljø. Der har det også vært snakk om kobling av helse- og arkitekturmiljøene i byplanlegging. Det samme kan være aktuelt å se på sammen helsemiljøene i Ålesund og på Hist, men foreløpig ser vi ingen direkte tilkobling, og kjenner lite til høyskolen i Ålesund.

Bovim: - Dere har ansvar

Da Bovim innledet allmøtet startet han med å redegjøre for at han gjerne skulle ha hatt et enstemmig styre bak seg i fusjonsvedtaket.

- Det var sterke meninger for alle alternativene. Uansett vedtak ville det ha vært mange imot og mange for, sa han vel vitende om at AB-fakultetet i utgangspunktet hadde en lunken innstilling til fusjon.

- Min oppgave er å sørge for at vi får gjennomført dette på en god måte. Men det er ikke mitt ansvar alene. Dette ansvaret må dere alle ta. Dere må se på hva vi kan gjøre for at vi skal få faglig gevinst, fortsatte rektoren.

Han beroliget med at ingen skal ta forhastede beslutninger, og sa at selv om hensikten er å ha et nytt felles styre på plass fra nyttår, kan endringer skje i ulikt tempo i ulike deler av organisasjonen.

- Vi kan for eksempel se for oss raske gevinster av å samle helsefagene på Øya, men det er ikke sikkert at endringer behøver å skje alle steder samtidig.

Ønsker verdens mest innovative bygg

Bovim passet også på å tale for sitt publikum:

- Når NTNU bygger nytt campus, bør det være den mest innovative bygningsmassen i verden. Det bør være en levende lab der vi kan leke og utforske. Det kommer ikke vår eiendomsavdeling til å klare alene. Der må dere hjelpe til.

Det var få kritiske spørsmål eller innvendinger fra forsamlingen under allmøtet. Iallfall direkte knyttet til fusjonen.

- Det fysiske stedet NTNU må fortsatt ha en identitet. Jeg skjønner ikke hva eiendomsavdelingen holder på med. Det virker ikke som om de har noen helhetlig tanke, sa professor emerita Birgit Cold.

Bovim noterte seg innspillet og svarte mot slutten av møtet:

- Dere har ønsket et mer byintegrert campus og en identitet som både kan kjennes igjen her og på de andre campusene. Dette kan dere mye bedre enn meg, og jeg trenger deres innspill.

Det kom også opp spørsmål om hvilke tanker Bovim og de øvrige rektorene har om strukturendringer, og om det har vært kontakt mellom aktuelle miljøer på fagnivå.

- Hele den politiske motivasjonen for Saks var at sektoren siden 2006 har hatt et pålegg om mer samarbeid, men man har sett at det har skjedd for lite. Det er kontakt, men jeg tror det kan bli mer, svarte NTNU-rektoren.