Mooc-enes himmelferd er over:

Fra massiv til minimal interesse

Først trodde man Mooc-ene ville legge campuser øde, så ble de erklært døde. Nå lever de åpne nettkursene videre i samspill med fysiske læresteder, og sammenlignes med pedagogiske sandkasser.

MOOC og muligheter. NOUen "Mooc til Norge -Nye digitale læringsformer i høyere utdanning" ble overlevert 16. juni 2014. Utvalget, som var ledet av NTNUs prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad, utredet hvilke muligheter og utfordringer som følger av framveksten av MOOC og lignende tilbud.
Publisert
Muligheter. - Uansett utvikling. Mooc har bragt med seg mange muligheter. Kan hende bør vi bruke det til å tenke nytt, sier Bibsys-direktør Frode Arntsen.
Tester. - Vi har tenkt at det er viktig å finne ut hvordan Mooc kan hjelpe oss til ta i bruk digitale verktøy, sier UiBs viserektor Oddrun Samdal.

I juni 2014 fikk den norske regjeringen overlevert den endelige rapporten fra Mooc-utvalget. Beskjeden var at det måtte høyere tempo og mer penger til, om Norge skulle ta del i revolusjonen som Mooc (Massive Open Online Course) skulle bringe over høyere utdanning. Utvalget foreslo seks konkrete satsinger (se fakta). Prislappen var på 130-380 millioner kroner årlig over en femårsperiode.

Forventningene er blitt dempet

- Mange ble oppildnet av utvalgets anbefalinger, og øynet håp om at utviklingen ville skyte fart. Så langt er ikke anbefalingene fulgt opp med penger. Mange er blitt sittende på gjerdet og vente, sier Frode Arntsen.

Han er direktør i Bibsys, som anskaffer, utvikler og driver fellessystemer for undervisnings- og forskningssektoren. Bibsys har lagt til rette for at norske Moocs kan vise seg fram på portalen mooc.no.

Tre år etter lanseringen ligger det 18 tilbud ute, to av disse fra NTNU. Totalt i verden tilbys det i dag 4-5000 Moocs.

Superuniversitetene gikk foran

Da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen takket for Mooc-rapporten junidagen for vel tre år siden, var Mooc-revolusjonen allerede i ferd med å bli avlyst i USA.

Rundt 8 millioner studenter verden over skal ha meldt seg på nettkursene i løpet av de første årene. Kursene var gratis og skulle gjøre utdanning mulig for alle – så fremt de hadde tilgang på en datamaskin og internett.

The New York Times utropte 2012 til "The year of The Mooc", og framstilte kursene som en tsunami som ville skylle over, endre, og kanskje drukne deler av utdanningsverdenen. Prestisjeuniversiteter som Harvard og Stanford, med forelesere av ikonisk format, gikk i spissen for revolusjonstoget som alle ville være med i.

Glatt inn, glatt ut

Allerede i 2013 reiste tvilen seg, om Mooc virkelig var et tre som kunne vokse inn i himmelen. Problemet var ikke bare at svært få fullførte kursene, det var i det hele tatt få som kom så langt som til den første videoen. Gratis og uforpliktende immatrikulering i cyberspace gjorde at mange tok lett på det.

Etter at den verste hypen la seg, har Moocs antatt mange nye former. En ny rapport fra Danmarks Akkrediteringsinstitution beskriver dem nærmest som en pedagogisk sandkasse, hvor nye undervisningsformer og læringsformer prøves ut.

Selve anerkjennelsen av kompetansen man får gjennom Moocs er også blitt et viktig tema. Både i forhold utdanningsinstitusjoner og på arbeidsmarkedet. Motbakkene fortsetter. Praksis varierer enormt. Det handler – blant annet- om jussen som regulerer høyere utdanning, om kvalitetskrav, om universitetenes unike rettigheter til å dele ut grader, om frafall, troverdighet av eksamener og bevis,og om å sikre at studentene faktisk har nådd det læringsnivået som lå til grunn for en grad.

Bommet på forretningsmodellene

De tre første, store selskapene som tilbød kursene i 2012, Coursera, Udacity og edX, bommet også på forretningsmodellene. Få fullførte, inntektene uteble.

I kommentaren ”Moocs Are Dead. Long Live Online Higher Education” (betalingsmur) fra august i år, skriver Phil Hill i avisen The Chronicle of Higher Education:

- I dag er det ikke lenger noen som ser på Moocs som fremtidens utdanning, eller en trussel mot det moderne universitetet (…). Udacity har flyttet fokus til arbeidsmarkedstrening, Coursera og edX leter framdeles etter måter å skaffe varige inntekter på, skriver kommentatoren.

Business-guru mener mulighetene ble brukt feil

Den amerikanske økonomiske tenkeren og business-guruen Clayton Christensen sa i et intervju med UA tidligere i høst at problemet med Mooc var at både forretningsmulighetene og produktene ble brukt feil.

- Det har ikke skjedd noe innovasjon på Mooc-fronten. Mange lærere vasket hendene sine og var fornøyd med at var online og slapp å undervise mer. Det er en del av forklaringen på at Mooc ikke har lyktes, sa han.

UiB og UiO ensomme som tilbydere

Tilbake til Norge. Tre år etter Kjeldstad-utvalget har lite skjedd, men noen unntak finnes. Universitetene i Oslo og Bergen tilbyr to internasjonale Moocs hver, på den største europeiske plattformen, britiske FutureLearn.

Mooc-ene som UiB tilbyr, om årsaker til klimaendringer og arbeidsmedisin i utviklingsland, gir ikke studiepoeng – og følgelig heller ingen inntekter. De springer ut fra programmet DigUiB, der man jobber med hvordan teknologi kan understøtte gode læreprosesser.

- Vi har tenkt at det er viktig å finne ut hvordan Mooc kan hjelpe oss til ta i bruk digitale verktøy. Når vi har valgt å legge såpass mye i det, så er det primært fordi vi ser det som et rekrutteringsverktøy. Vi synliggjør fagområder vi har sterk kompetanse på, og tenker at det kan bidra til at folk vil komme hit for å studere, sier UiBs viserektor for utdanning, Oddrun Samdal.

Flytter mer utdanning online

De to kursene kjøres for andre gang nå i høst. I fjor trakk de til sammen rundt 14 000 påmeldinger. Interessen er stor, også i høst.

- Det er tidlig å si noe om resultater, men vi er veldig fornøyd med den høye deltakelsen. Vi har truffet et marked det er interesse for. Vi forstår det også slik at det var en større andel som deltok aktivt på kursene hos oss, enn på mange andre Moocs, sier Samdal.

Bibsys-direktør Frode Arntsen sier det har skjedd et skifte.

- Det er ikke så mange som er opptatt av det massive i Moocs lenger, men heller med av å flytte mer av høyere utdanning online, sier Arntsen.

Tiltrekker de som allerede har utdanning

Bildet viser etter hvert også at det slett ikke var de fattige, underprivilegerte som ellers ville vært sjanseløse i kampen om utdanning, som tok Moocs. Arntsen sier han aldri hadde den store troen på at Mooc kunne redde verden.

- Det viste seg at de som tok kursene, var folk som hadde utdannelse fra før. De ville oppdatere seg, eller bli bedre kvalifisert for bedre jobber, sier han.

En undersøkelse Københavns Universitet har gjort, viser at mellom 78 og 86 prosent av deltakerne i deres Moocs har bachelor, master eller doktorgrad. Det er også med på å forklare det store frafallet, som ofte er over 90 prosent. Svært mange Mooc-studenter har aldri hatt som mål å ta eksamen.

Uansett retningen det har tatt: Bibsys-sjef Arntsen mener det er bedre at tusen blomster blomstrer. Om man kaller det Mooc eller noe annet, spiller mindre rolle.

Bruke Mooc til å tenke nytt

- Mooc har bragt med seg mange muligheter. Kan hende bør vi bruke det til å tenke nytt, sier Arntsen og ramser opp:

- Hva med å utvikle online introduksjons- eller forkurs til studier, og slik sikre at de som faktisk begynner ved et campusuniversitet har et felles grunnlag? Hva med å ta det mer i bruk ved videreutdanning? Korte, gratis Moocs som smakebiter for å tiltrekke seg studenter være også være en vei å gå for å markedsføre seg.

Arntsen mener at det massive aspektet er uviktig og uinteressant i norsk sammenheng. Det er mer interessant å utnytte konseptet og ideen.

- Og det gror jo. Det er mange steder nå, som jobber mer med nettbaserte kurs. Jeg oppfatter at det er en ekte interesse der ute, for å ta i bruk ny teknologi, tilegne seg nye metoder og undervisningsformer og komme i dialog med studentene, sier Frode Arntsen.