NTNU-styret om medvirkning:

Samstemte om at undersøkelse ikke skal være en jakt på ledere

- For ansatte er det medvirkning i hverdagen som betyr noe, sa Aksel Tjora da NTNU-styret torsdag diskuterte de kommende undersøkelsene om medvirkning og medbestemmelse.  

Styremøtet på Oppdal: Aksel Tjora talte varmt for at NTNU må benytte dybdeintervjuer når medbestemmelse og medvirkning skal under lupen. Til høyre: rektor Anne Borg og styreleder Svein Richard Brandtzæg.
Publisert Sist oppdatert

Det ligger an til at det både blir en intern og ekstern undersøkelse, der sistnevnte skal ha fokus på ansattes medvirkning ved et utvalg institutter. Det er styremedlem Tim Torvatn som har tatt inititativet til at NTNU bør undersøke hvordan situasjonen er ved universitetet.

- Hva når Statsbygg bestemmer?

Det var ei samstemt holdning rundt styrebordet om at kartlegginga ikke skal bli et spørsmål om hvor god eller dårlig lederen din er. I stedet bør den si noe om hvilke påvirkningsmuligheter de ansatte har på jobb.

Aksel Tjora mente dette momentet ikke kom godt nok fram i styrenotatet. I stedet var det lagt vekt på de formelle prosessene: råd, styrer og fagforeningenes rolle.

- For ansatte er det viktig hvor fritt du står til å endre på hvordan du publiserer og hva slags emne og undervisningsopplegg du får. Jeg er enig i at dette kan være på instituttnivå, men samtidig er det ikke sikkert at det er her viktige beslutninger blir tatt. Ta for eksempel ansatte som skal flytte fra Dragvoll til Gløshaugen om ti år, hvordan opplever de medvirkning når Statsbygg ikke er interessert i kunnskap om kontorløsninger.

Han slo et slag for dybdeintervjuer og hevdet at denne metoden vil fange opp slike nyanser.

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby slo fast at tanken er at de ansatte skal bli spurt om hvordan de opplever at de har innflytelse på instituttnivå, men også på fakultets- og rektornivå.

- De gamle høyskolene må med

Kristin Melum Eide var opptatt av at de tidligere høyskoleansatte må bli godt representert siden det for dem var en stor overgang å bli en del av NTNU. En del av dem har gitt uttrykk for at graden av toppstyring var større ved NTNU og at mye ble mer strømlinjeformet etter fusjonen. Før var miljøene mindre og mer selvstyrte.

- Vi må ivareta de ansatte fra de gamle høyskolene, understreket hun.

Et annet poeng hun trakk fram, var at undersøkelsen ikke må ende opp i løse lufta. Mange er så presset på tid at de kanskje ikke føler at de kan koste på seg den luksusen det er å engasjere seg i medbestemmelse.

- Når vi skriver høringssvar, opplever vi at det svaret som til slutt kommer er veldig frisert og ganske ulikt det som var fagmiljøenes innspill. Skal vi bruke folks tid og spørre hva de mener, må vi finne spor et sted av hva de svarer. Hvis ikke vil de slutte å bruke tid på slike undersøkelser, advarte hun.

- En absurd konstruksjon

Kjersti Møller etterlyste fellesadministrasjonens plass i en slik undersøkelse siden dette skal foregå på instituttnivå og siden faggruppefunksjonen ved instituttene er nevnt i notatet. Fellesadministrasjonen er svært stor, påpekte hun, og delt opp i store enheter som ledes av faggruppeledere uten personalansvar.

- Det som da skjer, er at vi ikke har noen å medvirke med. Setter vi i gang noe sånt, må vi være villige til å gå inn å gjøre endringer av strukturen. Faggruppelederen her er en absurd konstruksjon og vi må ikke blande denne funksjonen med instituttenes faggruppeledere, sa hun.

Ulik grad av frihet

Temaet engasjerte styremedlemmene, som tok ordet flere ganger for å komme med synspunkter på hvordan undersøkelsene skal bli best mulig. En av flere som hadde mye på hjertet var Aksel Tjora.

- Dybdeintervjuer er en refleksjonsprosess, der du for eksempel kan reflektere over hva slags frihet du opplever i stilling di. Hvor fritt står du? Det går det an å si mye om. Og hvordan utnytter vi disse frihetsgradene?

Ifølge Tjora er sektoren preget av tydelige strukturer, men også med betydelige frihetsgrader. Noen utnytter dette til fulle, mens andre, for eksempel nyansatte, kanskje ikke gjør det.

- Å belyse hvilke muligheter som finnes, kan være svært positivt for ansatte og grupper. Kanskje står du friere enn du tror, undret han.

Kristin Melum Eide mente at her må NTNU være fintfølende når de utformer undersøkelsen.

- Dette skal ikke være en jakt på ledere, men spør vi om hvilken frihetsgrad og begrensninger ansatte har, da vil nok svaret fort handle om nærmeste leder og arbeidsgivers styringsrett, konstaterte hun.

Både organisasjonsdirektør Ida Munkeby og styreleder Svein Richard Brandtzæg ga uttrykk for at diskusjonen rundt bordet hadde vært svært fruktbar. Det ble føyd til i tilrådinga at undersøkelsen skal ta med de problemstillingene som kom fram under styrebehandlinga.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Kristin Melum Eide under NTNUs styremøte i Oppdal 2020.
Kristin Melum Eide under NTNUs styremøte i Oppdal 2020.