Frustrasjon over måten stipendiatlønna fastsettes på er forståelig. Det mener både Forskerforbundet ved NTNU og stipendiatenes interesseorganisasjon Dion.
Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU, Svein Olav Antonsen.Arkiv. Sølvi W. Normannsen
Leder for doktorgradsstudentenes interesseorganisasjon Dion, Julien S. Bourrelle.Arkiv. Frida H. Gullestad.
Både hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU, Svein Olav Antonsen, og nyvalgt leder i Dion, Julien S. Bourrelle har fått henvendelser fra stipendiater. Doktorkandidatene reagerer på at helt ferske stipendiater tjener mer enn kolleger som er i andre og tredje år av doktorgradsløpet. Lønnsmodellen skaper noen rare skjevheter, men Forskerforbundet minner om at den tross alt har bidratt til et stort lønnsløft for stipendiatene som gruppe.
Svein Olav Antonsen mener det er å trekke det langt når enkelte hevder, som i UA torsdag, at det som skjer i praksis er det samme som å bli straffet for ansiennitet.
-Nei, jeg kjøper ikke den, sier Antonsen, som sier at alternativet ville være å gi lik lønn til alle stipendiater uansett hvor de befinner seg i løpet. Men også det har en stor hake ved seg.
Alternativet: Lavere startlønn
-Da ville nok startlønna ligget nærmere lønnstrinn 40 enn 50, som er minstelønn i dag. Dette er en modell man har valgt for å gjøre det mer attraktivt å være stipendiat, sier Antonsen.
Han minner om at doktorgradskandidatenes startlønn tross alt har gått opp 18 lønnstrinn siden 1999.
- Dette er den gruppen blant de vitenskapelig ansatte som har økt mest i lønn av alle i denne perioden.Til sammenlikning har minstelønn for professor økt med 9 trinn og førsteamanuensis 8 trinn i samme periode, sier Forskerforbundets talsmann på NTNU.
Han minner også om at stipendiatene tidligere stod stille i lønn de 3-4 årene man hadde stillingen.
-Nå slutter man som stipendiat 5 lønnstrinn over det lønnstrinnet man fikk ved tilsetting hvis man har 4-årig stipend, sier Antonsen.
UA skrev tidligere i dag om stipendiat Margrethe Nergaard, som i sitt andre år i stillingen har rykket opp fra lønnstrinn 48 til 49. En stipendiat tilsatt etter 1. mai i år, starter på en minstelønn på trinn 50.
-Systemfeil som må rettes
Skjevheten, der en person med høyere ansiennitet lønnes lavere enn en med mindre fartstid, skyldes tariffoppgjørene. I årets hovedoppgjør ble startlønnen for stipendiater justert opp fra lønnstrinn 48 til 50.
Nergaard, som også er medlem i Teknas etatgruppe på NTNU, mener at det ikke bør være slik.
- Dette er en systemfeil som stadig repeteres og som fører til urettferdig behandling av alle stipendiater. Det handler også om anerkjennelse av den kompetansen vi tilegner oss, sa hun til UA.
Nyvalgt leder i Dion, Julien S. Bourrelle erkjenner at det ikke er åpenbart logisk at nytilsatte skal lønnes bedre enn ansatte med flere år lenger erfaring. Han mener det er en sak som hører hjemme i fagforeningene, som direkte deltakere i lønnsoppgjørene. Allikevel, det finnes flere måter å se dette på, ifølge Bourrelle:
- På den ene siden kan du si det er åpenbart at en person med høyere kompetanse skal få bedre betalt enn en person med mindre erfaring. Det er slik det oftest er, i arbeidslivet generelt.
- På den andre siden kan man se individuelt på dette. Stipendiater er ingen ensartet yrkesgruppe . Hver eneste ph-d kandidat har mottatt et tilbud med visse betingelser, og takket ja til dette. Da skal det ikke spille noen rolle hva andre kandidater får tilbud om, eller hva slags betingelser de har, sier Bourrelle.
Nordmenn mest engasjert
Dions styre vil diskutere denne problematikken i et møte i løpet av kort tid. Bourrelle understreker derfor at han uttrykker sin personlige oppfatning, og ikke Dions i denne saken. Personlig har ikke Dion-lederen noe i mot måten stipendiatlønnen justeres på i hovedtariffoppgjørene. Det betyr at nye kandidater får mer lønn enn han selv, men han minner om at alle uansett er sikret ett trinn opprykk årlig under hele løpet.
Han ser det ikke, slik enkelte gjør, at systemet bidrar til å straffe stipendiater med ansiennitet.
- Stipendiatlønn er uansett bare for en tidsbegrenset periode, dessuten justeres stigen årlig. Når ph.d-løpet er ferdig, venter andre lønnsbetingelser på alle kandidater - uansett.
Også Bourrelle oppfatter at det går et skille mellom nordmenn og utenlandske stipendiater når det gjelder holdninger til denne saken.
- Nordmenn har et mye sterkere engasjement rundt dette, og sier klart i fra om at de finner det både urettferdig og uakseptabelt. Utlendingene er svært fornøyd – uansett. Og vi snakker tross alt ikke om store lønnsforskjeller, sier Bourrelle.
Ville ligget lavere
Svein Olav Antonsen I Forskerforbundet argumenterer for at ordningen er akseptabel, så lenge stipendiatstillinger er midlertidige stillinger for maksimalt fire år. For å gjøre det mer attraktivt å søke stipendiatstilling ble startlønnen justert opp, og stillingen plassert i lønnsramme i stedet for lønnsspenn.
Forskerforbundet sentralt er også klar over at mange opplever at ordningen fungerer urimelig, men holdningen derfra er klar: Man hadde aldri klart å få til en tilsvarende lønnsutvikling for stipendiatene om alle skulle heves med like mange lønnstrinn samtidig.
Ved hovedtariffoppgjøret i 2008 fikk stipendiater tilsatt etter 1. mai en minimumslønn på lønnstrinn 45. Ved mellomoppgjøret i 2007 ble minimumslønnen for stipendiater tilsatt etter 1. juli satt til lønnstrinn 43. Ved hovedtariffoppgjøret i 2006 ble minimumslønnen for stipendiater tilsatt 1. mai eller senere dette året satt til lønnstrinn 41. I 1999 var minimumslønnen for stipendiater lønnstrinn 32. Den tidligere innplasseringen på lønnspenn innebar at mange stipendiater beholdt samme lønnstrinn under hele 4-årsperioden.
Dagens innplassering på lønnsramme sikrer derimot at alle stipendiater får en lønnsutvikling i form av høyere lønnstrinn hvert år, understreker Forskerforbundet.
