ØRLAND: NTNU er blitt landets største og bredeste universitet, men framstår ofte som middels innen forskning i Norden. – Kan vi leve med det? spør prorektor for forskning, Kari Melby.
Rikets Tilstand. Rektor Gunnar Bovim og prorektor Kari Melby innledet høstens første styresamling ved NTNU. Her i samtale med styreleder Svein Richard Brandtzæg. Sølvi W. Normannsen
Får støtte. Kari Melby fikk ros og støtte fra flere i salen etter sitt innlegg. I neste uke skal diskusjonen tas videre av dekanene, og der skal man gå ned i dybden. Melby ser for seg at fordeling av forskningstid også blir et viktig tema her.Sølvi W. Normannsen
Spørsmålet ble reist til NTNU-toppene som var samlet på styreseminar på Brekstad onsdag, der Kari Melby redegjorde for rikets tilstand på forskningsfronten. I neste uke skal dekanene ved NTNU diskutere stoda for forskningen, og Melbys innlegg var også et oppspill til den diskusjonen.
- Realitetene blir fort glemt
- Kan vi leve med at det ofte framstår som om at Norges største universitet framstår middels i nordisk sammenheng innen forskning, spurte hun, og ga svaret til dels selv:
- Når andre universiteter i Norden hever ambisjonene ytterligere, så må NTNU gjøre det samme, slo Melby fast, etter å ha innledet med at en viktig hensikt med fusjonen er heving av kvaliteten – ikke minst i forskningen.
Hun viste til at selv om det finnes gode miljøer, så var det ikke innen forskning de tidligere høyskolemiljøene hadde aller mest med seg i bagasjen.
- Til det hadde de ikke nok ressurser. Det visste alle, men det kommer fort til å bli glemt av politikere og bevilgende myndigheter, sa Melby, som understreket at det å være Norges største universitet gir muligheter – og forpliktelser.
Økte forventninger med fusjonen
Melby viste flere lysark som viste ulike universitetsrangeringer der NTNU kommer svakt ut, og oftest svakere enn konkurrerende universiteter både i Norge og Norden.
Samtidig har samfunnets forventninger til NTNU økt med fusjonen, og Melby er opptatt av inntrykket dette skaper.
- Når departement, Forskningsråd eller ulike rangeringer ser oss i kortene er ofte det etterlatte inntrykket at NTNU ikke er best i klassen blant universitetene i Norden eller Norge for den del. Er vi ikke så attraktive som vi liker å tro? spurte hun.
Forskningsambisjonen skal styrkes
Også Forskningsrådets fagevalueringer gir et litt blandet bilde av forskningen ved NTNU. De fleste miljøene er nå blitt evaluert, mye er bra, noen er fremragende, men mange miljøer beskrives som middels og svakere enn det. Noen miljø jobber aktivt med tilbakemeldingene, andre er mer passive.
- Det er også en ledelsesutfordring, sa Melby, som poengterte at departement og forskningsråd merker seg hvordan NTNU kommer ut.
Melby er krystallklar på at NTNUs forskningsambisjoner ikke skal svekkes, snarere tvert imot.
- Hensikten med fusjonen var faglig kvalitet – også innen forskningen, sa hun.
Publiseringsvolumet ved NTNU har økt veldig mye siden begynnelsen på 2000-tallet, og veksten har vært særlig sterk innen teknologi og ingeniørfagene – så sterk at Melby snakker om en total kulturendring.
Prioritering må til for å lykkes
NTNUs prorektor trakk også fram miljøer som lykkes, eksempelvis excellence-samarbeid med Sintef, Ålesund som eneste høgskole med vertsansvar for et Senter for forskningsdrevet innovasjon og Gjøvik som i enkelte år har vært den UH-institusjonen i Norge med høyest tildeling fra EU per vitenskapelig stilling.
- Det er slett ikke gitt at miljøene på Gjøvik skulle lykkes på den måten. Det skyldes klar strategi og evne til å prioritere ressurser, sa Melby.
Og - NTNU har frembragt en fantastisk Nobelpris. Vi kjenner alle den historien. Vi kan ikke forvente en ny med det første og kan heller ikke sole oss i glansen av den for evig. Det vi kan gjøre er å arbeide systematisk for å skape en kultur og rammebetingelser for å utvikle flere fagmiljøer i toppklasse, og fortrinnsvis i større bredde, sa Melby.
Trepunktsplan for neste år
Miljøene ved NTNU starter på ulikt nivå, men alle kan strekke seg, mener Melby, som ramset opp:
- NTNU er og skal fortsatt være det foretrukne samarbeidsuniversitetet for næringsliv, og offentlig sektor, best i landet på anvendt forskning, praksisnær forskning, utviklingsprosjekter i samarbeid med samfunnet rundt oss, innovasjon.
- Men - i det nærmeste året mener jeg også at vi skal holde trykk på NTNU som forskningsuniversitet. Og den sammenhengen snakker vi om forskning med stor F. og av høy kvalitet, sa Melby.
Hun gjorde det helt klart at hun med det verken mente anvendt eller praksisnær forskning.
- Vi må prioritere. Dersom vi skal lykkes innen forskning må vi husholdere godt med ressursene, sa Melby.
Det neste året vil hun jobbe spesielt med følgende for å få det til:
* Rekruttering/talentutvikling/stillingsstruktur (fokus på individet)
* Forskningsledelse og organisering av forskningsgrupper (fokus på grupper/kollektivet)
* Investeringer i infrastruktur/utstyr
- Alle disse krever ledelse, strategi, prioritering og økonomiske ressurser, understreket Melby.
Forskningstid vil skape debatt
Under diskusjonen etterpå, kom det raskt opp en innvending fra dekan Terje Meisler ved Fakultet for teknologi. Han sa at fordelingen av forskningstid mellom ansatte ved gamle NTNU og tidligere høgskoler raskt vil bli et tema når dette skal drøftes videre. Debatten har allerede gått høyt om forskjellene, som betyr at ansatte i førstestillinger ved de tidligere høgskolene er lavere enn 50/50-fordelingen ved gamle NTNU.
Rektor Gunnar Bovim var blant dem som betonet at det ikke vil være en god strategi å løfte alle til likt nivå. Han sa også at de ansatte her hadde i utgangspunktet søkt seg til en annen type stillinger, og at NTNu fremover skal satse mer på å tenke to karriereløp.
- Ingen god idé å fordele flatt
Også dekan Solrun Valen, som selv kommer fra tidligere HiST, sa seg enig.
- Vi må tenke nytt. Det er ikke en god idé å fordele dette flatt, sa hun.
Kari Melby fikk ros og støtte fra flere i salen etter sitt innlegg. I neste uke skal diskusjonen tas videre av dekanene, og der skal man gå ned i dybden.
Melby ser for seg at fordeling av forskningstid også blir et viktig tema her.
- Diskusjonen om likestilling og utjevning kommer. Det er et arbeidstakerperspektiv her som er veldig lett å forstå, sier hun.
- Men om vi skal tenke eksellens, så må vi innta et annet perspektiv, slår hun fast.
