Danske professorers reisevaner:

«Den flyvende elefanten i rommet»

Reiseaktiviteten til ansatte ved Københavns Universitet tilsvarer en flybillett København-Khartoum tur-retur for KUs nær 10 000 ansatte i 2017.
- Vi står over for en klimaudfordring, som alle på universitetet bør være orienteret om, og som gør, at vi er nødt til at ændre vores vaner, skriver en professor ved København Universitet i Universitetsavisen. 

- Vi står over for en klimaudfordring, som alle på universitetet bør være orienteret om, og som gør, at vi er nødt til at ændre vores vaner, skriver en professor ved København Universitet i Universitetsavisen. 

- Universitetet har strategiske mål om internasjonalisering, globalt utsyn og partnerskapsavtaler. Kan man sikte seg inn på disse visjonene, samtidig som man sørger for at forskerne flyr mindre?

Det er den danske Universitetsavisen som stiller dette spørsmålet.

Om lag en tredjedel av Kus CO2-utslipp kommer fra transportområdet, og av dette kommer nitti prosent fra flyreiser, skriver avisen.

Dette fikk tidligere Jens Friis Lund, professor i politisk økologi ved Institut for Fødevare- og Ressourceøkonomi til å kalle de luftbårne reisevanene universitetet for «den flyvende elefant i rummet

- Univeritetene må gå foran

«Vi står over for en klimaudfordring, som alle på universitetet bør være orienteret om, og som gør, at vi er nødt til at ændre vores vaner. Der er ingen tvivl om, at vi ikke kan holde den globale temperaturstigning inden for Paris-målene, hvis folk i vores del af verden ikke også er villige til at gøre noget ved vores flyvaner,» skriver Lund.

KU-professoren mener universitetene har et særlig ansvar for å gå foran i bestrebelsene for å få ned klimautslippene.

«Hvis universiteterne ikke går forrest, så virker det paradoksalt. Det virker hyklerisk,» skriver Jens Friis Lund.

LES OGSÅ: NMBU har mer utslipp per person enn NTNU

Mer internasjonal vs. mer klimavennlig

Universitetsavisen sammenholder KUs grønne ambisjoner med universitetets strategi for økt internasjonalisering. Fra strategidokumentene sakser avisen at «KU’s kandidater skal tilegne sig internationale kompetencer og globalt udsyn»,  samt at universitetet skal «indgå partnerskabsaftaler om forskning og uddannelse med de bedste universiteter i verden«, og at det skal «udbygge et velfungerende innovationsøkosystem af internationalt format.»

- Spørsmålet er derfor: Hvordan kan universitetet bli mer internasjonal, samtidig som man flyr markant mindre enn man har gjor de senere år?

Det var prodekan Andreas De Neergaard ved SV-fakultetet som stilte dette spørsmålet ved klimastreiken ved KU den 15. mars.

- Det er ikke nødvendigvis noe galt med det vi gjør. Vi gjør bare for mye avdet, sa dekan Andreas De Neergaard.

LES OGSÅ: - Klimakvoter bare til pynt

LES OGSÅ: - Klimapolitikk taper mot internasjonalisering

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Nord vil avvikle campus på Nesna og Sandnessjøen

Konstituert rektor Hanne Solheim Hansen har nå lagt fram sin innstilling til endring av universitetets studiestruktur.

Midlertidighet:

Mener oppsparte midler er løsningen, ikke økonomisk avstraffing av ledere

Forskerforbundet har ikke troen på NTNUs forslag om å straffe ledere økonomisk ved vedvarende midlertidighet. I stedet bør institusjonene rigge seg slik at de har råd til å ha folk ansatt, også når eksternfinansieringen tar seg en siesta, mener fagforeningslederen.

Drikking på jobb mest utbredt blant forskere

Forskere er den yrkesgruppen som er hissigst på flasken, i hvert fall i arbeidstiden. Det kommer frem av Folkehelseinstituttets andre rapport om alkohol og arbeidsliv.