Nedleggelse av studiesteder har for store konsekvenser til at universitetet kan ta avgjørelsen

Å legge ned studiestedene til Nord Universitet fører både til færre studieplasser og færre arbeidsplasser i lokalmiljøet, og svekker dermed befolkningsgrunnlaget. Dette har for store konsekvenser til at det kan besluttes av ledelsen på et universitet alene. Statsråden må på banen.
Nord universitet har i dag lærerutdanning på Nesna, men denne er nå foreslått flyttet til Bodø. 
        
            (Foto: Raymond Engmark)

Nord universitet har i dag lærerutdanning på Nesna, men denne er nå foreslått flyttet til Bodø.  Foto: Raymond Engmark

Universiteter og høyskoler har en egenverdi, men de er også et redskap for samfunnsutvikling og distriktspolitikk. Som det står i loven om Universiteter og Høyskoler skal de ikke bare tilby høyere utdanning og bidra med god forskning, de skal også formidle forskning og bidra til innovasjon og nyskaping.

De fleste av høyskolene rundt om i landet har gjort dette i nær dialog med lokalt arbeids- og næringsliv. Det skulle fortsette også etter at flere studiesteder ble sammenslått. Nedlegging av studiesteder var ikke en del av planen.

Men for Nord Universitet ble det omvendt. Universitetets ledelse viste i begynnelsen stolt frem et kart som viste landets lengste universitet med hele ni studiesteder fra Stjørdal til Vesterålen. Sammenslåingen skulle sikre et sterkere fagmiljø gjennom en organisatorisk samling. Nå, etter vel 3 års drift, foreslås en kraftig kutt i antall studiesteder.

Begrunnelsen for sentraliseringen er geografisk konsentrasjon og økonomi.

Går det den veien som rektor ved Nord har foreslått, så er det legitimt å drøfte en omkamp av fusjonene, og en endring av styringssystemet for høyere utdanning.

Konstituert rektor skriver i en kronikk i Rana Blad at ledelsen ved Nord mener at geografisk konsentrasjon vil føre til bedre tilbud for hele regionen, underforstått også for de stedene i regionen som mister sine utdanningstilbud. Det kan man håpe på, men det er ikke sannsynlig. Det er nemlig noe helt annet å flytte på hybel for å studere enn å studere der du bor eller et sted som du kan dagpendle til. Sykepleierutdanningen i Namsos foreslås flyttet til Levanger, mens lærerutdanningen på Nesna foreslås flyttet til Bodø. Det er for langt å dagpendle fra Namdalen til Levanger for å bli lærer eller sykepleier, og fra Helgeland til Bodø eller Levanger.

Betydningen av spredte utdanningstilbud er godt kjent i Norge. Det var derfor det ble opprettet sykepleierutdanning i Namsos i 1939 og lærerutdanning på Nesna i 1918. Med distriktshøgskolene, og senere de statlig høgskolene, ville man også bruke lokaliseringen av høyere utdanning som et aktivt distriktspolitisk virkemiddel. De fleste steder ble det et tett samarbeid mellom høyskolene i distriktene og arbeids- og næringsliv. Det har vært et samarbeid for gjensidig nytte.

Det lokale samarbeidet svekkes selvfølgelig betraktelig dersom studiestedene stenges. En nedlegging fjerner også arbeidsplasser i lokalmiljøet for de med høyere utdanning. Det er etter vår oppfatning samfunnsmessig uforsvarlig at et universitetsstyre skal kunne svekke et lokalsamfunn i så stor grad uten bredere debatt. Går det den veien som rektor ved Nord har foreslått, så er det legitimt å drøfte en omkamp av fusjonene, og en endring av styringssystemet for høyere utdanning.

Man skal ikke «gamble» med grunnlaget for velferden vår, gjennom tilgangen på sykepleiere, lærere og andre velferdsyrker. Hvis ikke Nord Universitet snur, må det diskuteres om ansvaret for disse utdanningene bør ligge nærmere regionale og lokale myndigheter. Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø må på banen.

Ytringen er tidligere publisert hos Nordnorsk debatt.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Fire NTNU-ansatte melder om seksuelle overgrep

Fire NTNU-ansatte har opplevd at noen har skaffet seg seksuell omgang med dem ved bruk av vold, eller har følt seg tvunget, truet eller presset til seksuell omgang de siste 12 månedene.

Valgt rektor:

Tjora kritiserer styreleders håndtering

Styremedlem Aksel Tjora kritiserer styreleders håndtering av forslaget om å debattere valgt rektor ved NTNU.

299 personer melder om seksuell trakassering

Den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i akademia viser at 299 personer oppgir å ha blitt utsatt for seksuell trakassering de siste tolv månedene. 18 personer oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep.

Undersøkelse: Økonomiske problemer påvirker studentenes skoleprestasjoner

Økonomiske problemer preger i stor grad studentenes hverdag. Én av tre studenter føler at det går utover skolearbeidet, ifølge en ny undersøkelse.