Ytring:

Ja til en styrket campus Helgeland

Den røde tråden i vår satsing på Helgeland har vært: Kvalitet, relevans og vekst.

Erlend Bullvåg, dekan ved Handelshøgskolen, Nord universitet.
Publisert Sist oppdatert

Dette er ambisjoner Handelshøgskolen ved Nord universitet (HHN) har hatt med seg helt siden vi startet opp våre første studier i Mo i Rana i 2004. Vi må ha like god kvalitet på utdanning og forskning på Helgeland som tilsvarende institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Vi må være relevant, og vi må vokse.

For å få til dette har vi jobbet langsiktig og målrettet.

Vi har bygget opp et fagmiljø, som i dag er sterkt og forskningsaktivt, og vi har jobbet med målrettet talentutvikling. Vi har også lyktes med å etablere Senter for industriell forretningsutvikling (SIF), som har hentet hjem flere nasjonale forskningsoppgaver til Rana.

Fagmiljøet som SIF er en del av, har flere ganger mottatt priser for sin forskning, også internasjonalt. Det har skapt et unikt tilbud for Helgelandsregionen, og for studenter over hele landet.

På Helgeland har Handelshøgskolen gått fra å kunne tilby studier på grunnivå, til også å kunne tilby masterutdanning. Vi har fornyet oss underveis, og i dag tilbyr vi både en moderne bachelorutdanning i økonomi der digital økonomi står sentralt, og en master i teknologiledelse – som er vel ansett både innenfor industri og forvaltning. Studentene herfra får en god mottagelse i næringslivet.

Disse studiene er attraktive. De tiltrekker seg studenter både fra Helgelandsregionen og utenfor. Noe av årsaken til at dette er mulig er at det er et bredt industrimiljø på Helgeland – og at regionen er internasjonalt orientert.

Vi har i 15 år satset på Helgeland. Det har gitt frukter, og vi satser friskt videre. Det er viktig for oss, og det er viktig for regionen.

Det første studiet som HHN etablerte i Mo i Rana startet opp allerede i 2004, etter at BI ga seg. Siden den gang har vi – med god hjelp både fra det offentlige og lokalt næringsliv på Helgeland – bygget opp et svært velfungerende fagmiljø.

Dette miljøet har lyktes med noe så uvanlig som å koble et næringslivssamarbeid opp mot et stort forskningsnettverk. Satsingen har tiltrukket seg en betydelig interesse og oppmerksomhet, slik at vi dag har et bredt nettverk og samarbeid både med NTNU, Sintef og en rekke andre internasjonale forskningsinstitusjoner.

For studentene på Mo er det svært verdifullt å ha forelesere som innehar denne typen kunnskap, ettersom den er utviklet i den regionen hvor den faktisk skal brukes.

Som daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttalte under åpningen i 2013: «Ranværingene gir seg aldri». En slik fremoverlent holdning skaper entusiasme. Da Campus Helgeland åpnet i 2013, trakk daværende rektor ved Universitetet i Nordland Pål Pedersen frem at «Dette er en stor forbedring av fag- og arbeidsmiljøet for våre ansatte i Rana. Samtidig vil det bidra til vekst i kvantitet og kvalitet i studiemiljøene for våre studenter».

Pedersen gjorde også et poeng av det som er drivkraften både for HHN og Nord universitet; nemlig å bygge opp best mulig kvalitet i våre studier. Det handler om å kunne tilby en høy grad av relevans, og å gi studentene våre et forsprang i arbeidslivet.

For å klare det nytter det ikke å bare presentere kunnskap som er utviklet av andre, og hvor andre er premiss- og hovedleverandør. Vi må være en del av kunnskapsdannelsen. Hvis vi ikke er det, risikerer vi at den kunnskapen som er utviklet ikke handler om våre lokale, regionale og nasjonale behov, at kunnskapen er for gammel – eller at den er utviklet for helt andre sammenhenger enn de som er relevante for oss.

I forslaget til ny studiestedsstruktur legges det opp til en videre utvikling av aktiviteten ved Campus Helgeland. Satsingen på Mo er viktig, og en ytterligere styrking av miljøet ved Campus Helgeland vil langsiktig sett være mer bærekraftig enn dagens svært kostbare studiestedsstruktur på Helgeland.

Vi er nødt til å innse at vi har kommet til et punkt hvor dagens struktur økonomisk sett er for krevende. Vi må tillate oss å stille spørsmål ved om den nåværende strukturen er en fornuftig og god bruk av offentlige midler, og ikke minst; om den gir ungdommene våre det utdanningsmiljøet de fortjener.

Et sterkere Campus Helgeland gir Nord universitet en langt større evne til å oppfylle samfunnsoppdraget vårt. Både gjennom de faste studietilbudene våre, og de digitale studiene som studentene våre kan delta på.

Dagens studenter er noe annet enn gårdagens. Moderne studenter er mobile, og opptatt av et godt studentmiljø. Noen av dem er opptatt av å kunne studere i nærmiljøet, mens andre ønsker fleksibilitet. Flere og flere går på skole gjennom hele livet, og tilpasninger til dette er også en riktig vei å gå, slik at vi i årene fremover kan oppfylle disse ønskene i større grad enn det vi gjør i dag.

Campus Helgeland er mer enn Rana. Det er for hele Helgeland. Studenter fra hele regionen og landet kommer hit. Da trenger vi omgivelser som studentene trives i, både i og utenom skoletiden. I fremtiden håper vi derfor at vi på Campus Helgeland også skal kunne øke kvaliteten på studentboligene, og studentvelferden, etter hvert som dette blir et større studiested.

Det som kreves nå, og i tiden fremover, det er samling for kvalitet.

Gjennom de foreslåtte endringene i studiestedsstrukturen frigjøres ressurser som vil bidra til å styrke vår rolle som en viktig og relevant kompetansebase på Helgeland, og på den måten bidra både til vekst i næringslivet og til å styrke offentlig sektor.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.