God sommer - et forskningsblikk


Forskning er en sentral del av samfunnsoppdraget til NTNU. Styret har gjennom strategien satt høye ambisjoner for Norges største universitet. Vi ønsker å utvikle enda flere internasjonalt ledende miljøer, samt spre en god forskningskultur i hele den mangfoldige organisasjonen vår. Ved inngangen til sommerferien ønsker vi å dele noen refleksjoner omkring dette temaet.

Forskningsintensiteten varierer på NTNU. Noen miljøer er vel etablerte og kan vise til fremragende resultater. Andre grupper har en kortere forskningshistorie, og dermed mindre erfaring med publisering, prosjekt-finansiering og PhD-veiledning. For å utløse forskningspotensialet i hele NTNU, er det er viktig at forskningskulturen og erfaringen fra våre beste miljøer når ut til alle deler av organisasjonen.

NTNU har i dag flere eksempler på forskningsmiljø som har økt forskningskapasiteten betydelig de siste årene. En parameter som illustrerer dette, er antallet PhD-kandidater. Noen eksempler: Institutt for lærerutdanning har økt antallet stipendiater fra 30 til 60 de siste 2-3 årene, mens institutt for internasjonal forretningsdrift i Ålesund har økt fra 3 til 11 stipendiater i samme tidsrom. Tilsvarende finner vi ved institutt for vareproduksjon og byggteknikk i Gjøvik med en økning fra 6 til 15 stipendiater.

Det er en rimelig ambisjon å publisere flere interessante forskningsresultater når forskningskapasiteten øker. Dette vil resultere i flere publikasjoner og over tid flere siteringer.

Det er nødvendig å ha en kvalifisert formening om hvordan både kvaliteten og omfanget på forskningsaktiviteten vår utvikler seg. Eksempler på kvantitative parametre er publiseringspoeng, siteringer, patenter og evne til å hente inn ekstern finansiering. Det er imidlertid viktig å ha et nyansert syn på dette. NTNU er forpliktet på The San Fransisco Declariation on Research Assessment (DORA-erklæringen) som understreker at all evaluering av forskere skal inkludere en selvstendig vurdering av forskningskvalitet i tillegg til mulige kvantitative mål. Det betyr blant annet at vi ikke ønsker en oppdeling av et naturlig sammenhengende forskningsresultat i mange publikasjoner, såkalt salamisering, for å pynte på publiseringsstatistikken. På tross av dette bør vi se en hyggelig utvikling av publikasjoner, både med hensyn på kvalitet og kvantitet, de nærmeste årene.

Store deler av NTNU har alltid vært nært koblet til arbeids- og næringslivet. Det betyr at anvendt forskning er en særs viktig del av vår forskningsportefølje. Her er NTNU i en særstilling blant norske universiteter, noe som er et godt utgangpunkt for videre utvikling både nasjonalt og inn mot EUs forsknings og innovasjonsprogrammer. Det er i denne sammenhengen all grunn til å tro at EUs programmer blir en stadig viktigere inntektskilde for forskningen vår.

Den nysgjerrighetsdrevne forskningen som ikke nødvendigvis har en tydelig anvendelse, er en sjanger med et betydelig utviklingspotensial ved NTNU. Eksempler på finansieringskilder for denne forskningen er FRIPRO og ERC. Vi har hatt et spesielt fokus på dette fra ledelsen det siste året, og registrerer med glede at denne utfordringen resonnerer godt i mange fagmiljøer på NTNU.

Vi finner internasjonalt ledende forskningsmiljøer ved alle NTNUs fakulteter. Noe av det som karakteriserer disse miljøene er et indre driv og utholdenhet hos sentrale forskere for å løse viktige og fundamentale forskningsspørsmål, samt å formidle resultater i sentrale fora. Denne indre motivasjonen er helt avgjørende for at NTNU skal nå sine ambisiøse forskningsmål. Slike miljøer er nesten alltid del av et nettverk med ledende internasjonale forskergrupper.

Vi vil med dette innlegget rette en stor takk til alle våre forskere som bruker sin hjernekraft seint og tidlig i å utvikle kunnskap for en bedre verden. Vi har et særs godt utgangspunkt på NTNU og framtiden ser både lys og arbeidsom ut.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.