Mens vi venter på campus – og ny rektor

Holden forsøker å omgå fraværet av gode argumenter ved å komme med en moralsk appell om å slutte rekkene for å sikre de statlige bevilgningene til campusprosjektet. Imidlertid er det ingen grunn til å slåss for Campus trangt.

Les Holdens innlegg her

Hvorfor ingen penger til utbygging på Dragvoll

Holdens kronargument for samling er at det ikke var mulig å få statlige bevilgninger til å bygge ut Dragvoll. Det er slående at han ikke undrer seg over hvorfor det skulle være lettere å få en stor bevilgning til campussamling enn en mindre bevilgning til å styrke campus Dragvoll. Dermed unngår han behendig å se at campusprosjektet ikke handler om NTNU, men om statlig subsidiert byutvikling i Trondheim. Ved hjelp av statlige midler skal Trondheim oppnå både en konsentrasjon av NTNU tett på sentrum og en frigjøring av store tomtearealer på Dragvoll. Dermed får de såkalte eiendomsutviklerne i Trondheim, som stort sett styrer byen, i pose og sekk. I teorien kan de tjene penger på nybygg på Gløshaugen og på storstilt boligutbygging på Dragvoll.

Holden forsøker imidlertid å få beslutningen til å framstå som rasjonell, som noe som må til «for å kapre de beste studentene». Jeg går ut fra at Holden er godt kjent med campusområdene til verdens beste universiteter. De er romslige og med vakre bygninger og parkområder. Campus Gløshaugen er Norges styggeste campus, preget av brutalistisk industriarkitektur fra 1950- og 1960-tallet. «Perleporten» som bare mangler vaktbuer for å ligne på inngangen til et gammeldags industriområde, inviterer til et liv i samlebåndets tidsalder. Attraktivt?

Dragvoll er ingen ideell lokalisering. Problemene er imidlertid ikke så store som Holden vil ha dem til. Det tar ikke lenger tid med bussen fra Dragvoll til Gløshaugen enn det tar å gå fra Realfagsbygget til det planlagte bygget for arkitekt- og kunstfag. NTNUs utfordringer med tverrfaglighet skyldes ikke fysiske avstander, men mangel på prioritering.

Campus trangt

Det er en vakker tanke med et samlokalisert universitetsområde sentralt plassert i Trondheim. Dessverre ble den tanken torpedert av Arbeiderpartiordfører og professor Olav Gjærevold som syntes det var viktigere med en sentral lokalisering av Siemens enn av det som den gangen var Norges Lærerhøyskole. Det er dyrt å rette opp feilene fra i går. Regningen skal ifølge NTNUs styre sendes norske skattebetalere og NTNU-ansatte som får dårligere arbeidsforhold i statsbygde kontorlandskap. Er gevinsten stor nok?

Holden mener åpenbart det. Det nye Campus trangt er tenkt å skape møteplasser for naturvitere, ingeniører, medisinere, samfunnsvitere og humanister der spontane samtaler skal føre til nyskapende tverrfaglighet. Det er ingen forskning som underbygger denne antakelsen. Holden overser dessuten at det planlagte Campus Gløshaugen blir Norges største arbeidssted; minst 30 000 mennesker vil ha sitt daglige virke der. For å sette det i perspektiv er det 50 prosent mer enn det samlede antallet innbyggere i Steinkjer. Resultatet blir neppe romantiske faglige utvekslinger på tvers av disiplin og profesjon. Snarere blir vel resultatet som i Fritz Langs filmklassiker «Metropolis»: lutende, travle og grå mennesker som passerer hverandre i kø på vei til sine knapt tilmålte aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

Som Holden er inne på, kan vi ikke regne med at politikerne holder det de lover. Foreløpig har myndighetene bare bevilget småpenger til prosjekteringen av Campus trangt. Prosjektet finansieres i stedet ved at NTNUs ansatte skal spise mindre, bruke utslitte kontormøbler og tildeles mindre tid til forskning. Allerede før fusjonen brukte NTNUs professorer nærmere 10 prosent mindre tid på forskning enn professorene ved universitetene i Bergen og Oslo. Det bekymrer tydeligvis ingen. Realiteten er at campusprosjektet har plassert NTNU i limbo. Ingen er sikre på hva som vil skje, og hva som bør gjøres. Alt handler om å gjennomføre den daglige tralten. Den faglige utviklingen av NTNU er i praksis satt på vent eller overlatt til overarbeidede ansatte. For eksempel er innsatsen for tverrfaglig samarbeid utsatt til 2030, minst. Hvor langt ned skal NTNU falle på internasjonale rangeringer?

Store utfordringer for ny rektor

Det trengs derfor stort mot for å ta over stillingen som NTNUs rektor. Heldigvis ser det ut til at enkelte dugelige personer er interessert. Vi trenger en rektor som kan ta tak i NTNUs reelle problemer, og som ikke er opptatt av å bygge østenfor sol og vestenfor måne. Mange store beslutninger lar seg ikke reversere, men det er handlingsrom for den som ikke ønsker å forsvare gamle mistak.

Vi trenger altså en rektor som tar tak i hjemmebanen; en rektor som evner å prioritere og kritisk vurdere om vi gjør de riktige tingene. Det forutsetter at vedkommende faktisk er kjent med hjemmebanen og vet hva som foregår i den daglige virksomheten. Vi bør altså få en internt rekruttert rektor. Dessuten er det på tide at det blir en kvinne. Heldigvis er det mulig, hvis bare Styret kjenner sin besøkelsestid.

Jeg håper videre at en ny rektor ikke følger Holdens anbefalinger om å pushe håpet om Campus trangt, for det er lite som tyder på at norske politikere er entusiastiske over campussamling. Universitetet i Oslo får nybygg i milliardklassen til livsvitenskap, antakelig fordi det representerer en attraktiv visjon. Det samme gjelder satsingen på Ocean Space i Trondheim. Vi kan vel ikke undres over at en multimilliardbevilgning som begrunnes med at noen NTNUs studenter skal slippe å ta bussen i ti minutter for å gå på forelesning, ikke virker like lovende for Norges framtidige utvikling.

Når det er vanskelig å få politikerne til å bevilge småpenger til den innledende prosjekteringen av en campussamling, hva er da sannsynligheten for at de virkelig store pengene noen gang kommer? Dette spørsmålet bør en nyutnevnt rektor stille seg, om ikke fra dag 1 så etter hvert. Spørsmålet bør også stilles til de bevilgende myndigheter. Det koster NTNU ganske mye å opprettholde drømmen om Campus trangt, ressursmessig, men ikke minst på grunn av det oppmerksomhetskrevende fokuset på campusprosjektet som i dag begrenser NTNUs handlingsevne. Dersom en ny rektor kan bringe NTNU ut av samlokaliseringdrømmens limbo, er det større håp for framtida.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.