Nok en reform som krever sterk og ekstern detaljstyring

Kompetansereformen inngår i en lang rekke reformer som truer og endrer universitetets struktur.
Stortingsflertallet har vedtatt et finansieringssystem for høyere utdanning der arbeidsrelevans skal belønnes.  
        
            (Foto: Stortinget)

Stortingsflertallet har vedtatt et finansieringssystem for høyere utdanning der arbeidsrelevans skal belønnes.   Foto: Stortinget

I sommer, mens alles fokus fortsatt var på den pågående pandemien, ble kompetansereformen vedtatt av Stortinget. Der ble det vedtatt at relevant jobb etter endt utdanning skal påvirke finansieringen av høyere utdanning. Slik at emner som «etterspørres» av arbeidslivet skal favoriseres over frie fag.

LES OGSÅ: Arbeidsrelevans kan bli ein teljekant i finansieringa av høgare utdanning

LES OGSÅ: Flertall for reformen, trass i uenigheter

Denne reformen er ikke oppstått alene i et vakuum. Den inngår i en lang rekke reformer som truer og endrer universitetets struktur. Grunnlaget for disse reformene har utgangspunkt i en veldig spesifikk måte å se og forstå verden på og går under navnet nyliberalisme. Et verdenssyn der alt må tilpasses markedsfundamentalismens postulat.

Nyliberalismen er et ideologisk styringssystem fylt til randen med paradokser. Disse kommer fram hvis en undersøker hva den legger i kjernebegrep som frihet og effektivisering. Frihet blir ikke sett på som noe som har med frie valg, akademisk frihet, uavhengighet eller selvrealisering å gjøre. I nyliberalismen brukes begrepene frihet og marked om hverandre. Frihet blir definert som å kunne engasjere seg på markedet. Dermed må markedsstyring anvendes og innføres i alle institusjoner slik at de kan være frie og effektive. Der markeder ikke eksisterer fra før av, må de innføres ovenfra gjennom måling og konstruert konkurranse. Dette medfører, paradoksalt nok, at nyliberalismens frihet og effektivisering har satt rekord i statlig detaljstyring.

Kompetansereformen eret eksempel på en slik reform, såkalt «arbeidslivsrelevans» konkretiseres, tallfestes og anvendes som mål. Dette skjer uavhengig av de faglige og samfunnsmessige konsekvensene. Reformen går inn i en lang rekke markedsmodeller - alt må søkes om, telles og måles, samtidig som fakulteter,institutter og institusjoner pålegges en sterk og ekstern toppstyring.

I dette paradigmetreduseres universitetene til å bli en leverandørtjeneste. Nå er det oppdragsforskning og kompetanseutvikling på oppdrag fra makteliten og næringslivet som gjelder. Nok en skanse er tapt, men universitetskampen er ikke over.

Dette innlegget ble først publisert i Under Dusken.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Nesten 50 prosent økning i antall utestengelser på grunn av juks

Antallet studenter tatt for juks har skutt i været. Nesten 50 prosent flere er utestengt etter å ha blitt tatt for juks nå enn for et halvt år siden.

«Rasistisk» benk: – Markerer en viktig del av vitenskapens historie, sier UiO-rektoren

Bydelsutvalget i Gamle Oslo ønsker benken tilegnet Carl von Linné fjernet. For første gang uttaler nå UiO-rektor Svein Stølen seg om den "rasistiske" benken.

Forskningsdagene:

Åpen forskning er et gode for alle

Den raske utviklingen av datateknologi og håndtering av store datamengder gjør utvidet bruk av forskningsdata mulig for mange.

Utrettelig mas om arbeidslivsrelevans

Arbeidslivsrelevans er ikke fyrlykten institusjonene bør styre alle studieprogrammer etter.