Jugendgården i Elgesetergate rives

Innsigelser fra Byantikvaren og andre blir ikke tatt til følge: Den over 100 år gamle bygården i Elgesetergate 30B må vike for en bred bulevard.

Publisert Sist oppdatert

Det har et enstemmig bygningsråd i Trondheim kommune bestemt, som fulgte Rådmannens forslag om at det ikke lages en egen utredning om bevaring av bygården, som har vernegrad B – den nest høyeste graden for kulturvern.

Trondheim kommune ønsker å forsere planprosessen. Det er uheldig for framdriften å igangsette nye utredninger, mener Rådmannen.

«Extreme makeover»

Da går det mot snarlig riving.

– Det er realiteten i det, ja, sier Øyvind Sørbøl, prosjektleder for det som skal bli byens nye, 34 meter brede inngangsport til byen. Bevaring av Elgesetergate 30B ville betydd en innsnevring av bulevarden, med de trafikale problemene en slik flaskehals ville medført.

Elgeseter gate skal få en «extreme makeover»: Fra nedslitt støv- og støyforpestet trafikkflaskehals, til grønn og bred miljøbulevard. Nye Elgeseter sees i sammenheng med den bycampus Trondheim kommune ser for seg om campus Dragvoll flyttes til sentrum.

Borte innen neste sommer

Nå starter prosessen for riving av jugendgården. Først skal Byantikvaren fotodokumentere gården for arkivet. Bygget bør være jevnet med jorden innen planlagt byggestart, rundt 1. juni neste år, opplyser Sørbøl.

Til sammen tre bygårder vil bli revet.

Det er kommunen som eier Elgeseter 30B. Det står i dag tomt, og er preget av forfall. Bygget er en av de få gjenværende representantene for jugendstilen i Trondheim. Manglende vedlikehold over lang tid har hatt den fordelen at fasaden er svært lite forandret siden oppføringen for 102 år siden.

Byantikvaren foreslo i høringsrunden forut for planprogrammet et mulig kompromiss: At jugendgårdens gateplan kunne ombygges med en innvendig arkade, for å spare plass for trafikk. Dette var et langskudd, innrømmer byantikvaren.

–Det er vanskelig å se for seg en fornuftig måte å bevare dette bygget på, sier Houen, som understreker at bygget har verneklasse, men ikke er fredet. Det betyr at bygningene ikke er ansett å være av stor, nasjonal kulturhistorisk verdi.



Kan ha vært et «studenterhjem»

Bygningen ble oppført rundt samme tid som Norges tekniske høgskole ble etablert – i 1910. Byantikvar Gunnar Houen mener deler av gården kan ha vært en av de tidligste, private studentboligene i byen etter etableringen av høyskolen. Houen har hørt rykter om at det et sted i bygget skal finnes en malt påskrift «Studenterhjem», uten at dette er bekreftet av bildedokumentasjon.