Språkrådet:

Mener lav nynorskandel vitner om slapp holdning fra NTNU-ledelsen

Språkrådet mener lav nynorskandel ved NTNU er et resultat av slappe holdninger til norsk lov fra ledelsens side, og påpeker at det ikke er valgfritt å følge loven om språkbruk i offentlige tjenester.
NTNU skriver i sin rapport at språkbruken ved universitetet i stor grad handler om hvorvidt det er bokmål eller engelsk som skal brukes. 
        
            (Foto: Arkivfoto)

NTNU skriver i sin rapport at språkbruken ved universitetet i stor grad handler om hvorvidt det er bokmål eller engelsk som skal brukes.  Foto: Arkivfoto

I sin tilbakemelding på NTNUs målbruksrapport kommer Språkrådet med tildels flengende kritikk av universitetets bruk av nynorsk.

Språkrådet skriver blant annet at de hadde ventet å se bedre resultater, og ikke minst «ei anna haldning til språkarbeidet ved universitetet frå leiinga si side».

- De dårlige tallene vitner om en for slapp holdning til språkarbeid og språklige rettigheter fra ledelsens side. Vi vet at man for å få sving på språkarbeidet, og for å oppfylle de rettighetene brukerne har til å få informasjon på begge målformer, må ha ledelsen på banen, sier Margrethe Kvarenes, seksjonssjef i Språkrådet.

Kravet er at ingen av målformene skal være representert med mindre enn 25 prosent i alt som heter tekster, samt at alle skjema skal være tilgjengelige i begge målformer.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Ikke valgfritt å følge norsk lov

I rapporten skriver NTNU at 3,8 prosent av innholdet på NTNUs hovedsider er på nynorsk, mens andelen for sosiale medier er på 16,7 prosent. I begge tilfeller mener Språkrådet at NTNU ikke oppfyller kravene i målloven. Det samme gjelder også for skjemaer utarbeidet av NTNU i 2018.

Språkrådet påpeker at NTNU flere ganger er blitt gjort oppmerksomme på at det ikke er valgfritt for statsorganer å følge loven om språkbruk i offentlig tjeneste.

«Norsk i begge målformer er hovudspråk i landet vårt, og som sentralt statsorgan og eit av landets ledande universitet må de difor prioritere jamstillinga mellom bokmål og nynorsk høgare... ...Omsynet til internasjonale studentar og fagmiljø kan ikkje gå føre omsynet til vernet av dei to norske målformene.»

- Vi har ingen sanksjonsmuligheter, men vi sier at det ikke er valgfritt å følge norsk lov. Det burde være nok. Det vi dog kan gjøre er å henvende oss til overordnet departement, men vi har ikke kommet så langt i gjennomgangen av rapportene fra 2018 at vi har bestemt oss for å gjøre noe sånt enda, sier Kvarenes.

Kun to universitet er dårligere

Når det gjelder innholdet på nettsider er det kun Universitetet i Oslo og Universitetet i Sørøst-Norge som har lavere nynorskandel enn NTNU med henholdsvis 3,1 og 2,1 prosent nynorsk. De som er i flinkest i klassen av universitetene og høyskolene er Høgskulen på Vestlandet (37,1 prosent nynorsk), Universitetet i Bergen (23,1 prosent) og Kunsthøgskolen i Oslo (17,8 prosent).

Ser en på hvilket språk institusjonene bruker på sosiale medier er det fremdeles Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Kunsthøskolen i Oslo som har høyest nynorskandel med henholdsvis 71,3 prosent, 27,9 prosent og 27,6 prosent. På bunn her finner en Universitetet i Sørøst-Norge, Norges idrettshøgskole og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med henholdsvis 2,6 prosent, 2,3 prosent og 1 prosent nynorsk.

Se faktaboks for tall fra alle institusjoner som hadde levert rapport da fristen gikk ut.

- Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet gjør svært godt arbeid for likestillingen mellom målformene. Når det gjelder Universitetet i Oslo har de lave tall på hovednettstedet, men viser stor variasjon fra fakultet til fakultet. Vi ser at de er på rett vei, selv om tallene i denne oversikten isolert sett ser dårlige ut, sier Kvarnes.

Hun trekker også frem Universitetet i Agder som noen å se opp til i målarbeidet, selv om de er fjerde dårligst på nynorskbruk på egne nettsider og femte dårligst på sosiale medier.

- De later nå til å være i gang med godt målbruksarbeid. De ansatte har vært på nynorskkurs i regi av oss, og vi ser at slik kompetanseheving nytter.

Manglende rapportering

Språkrådet er også oppgitt over manglende innrapporteringer fra NTNU. I flere kategorier oppgir universitetet at det ikke har vært mulig å samle inn tall. Det kjøper ikke Språkrådet.

«Vi veit det er arbeidskrevjande å samle inn store talmengder, men det er ikkje umogeleg» skriver Språkrådet.

Dette gjelder kortere tekster og periodiske publikasjoner. Når det gjelder større publikasjoner trykkes NTNUs årsrapport i begge målformer. Det samme gjelder NTNUs gjeldende strategi. Det at nynorsk-utgaven av årsrapporten er to sider lengre enn bokmålsutgaven gjør at 50,3 prosent av innrapporterte større publikasjoner er på nynorsk, men Språkrådet er likevel ikke helt fornøyd.

«Statsorganet oppfyller krava i mållova for dei to dokumenta som er med i rapporten, men truleg ikkje for heile kategorien under eitt», skriver de.

- NTNU er ikke alene om å nevne i rapporten at de finner rapporteringen krevende, men en mangelfull rapport er ofte et tegn på mangelfullt målbruksarbeid, sier Kvarenes.

Språkrådet ser dog at NTNU har gjort noen tiltak for å bedre situasjonen, slik som å kjøpe nynorsk språkpakke til e-læringstjenesten Blackboard, men påpeker at dette ikke fører til like vilkår for de to målformene ettersom bokmål fremdeles er standardinnstillingen.

Prioriterer engelsk og bokmål

I sin rapport skriver NTNU også selv at de ikke har oppfylt kravene om minst 25 prosent av hver målform for virksomheten som helhet.

«Ressurskrevjande fagleg og administrativ verksemd som i høg grad er internasjonalt retta, gjer at vi er naudsynte å prioritere strengt mellom interne og eksterne oppgåver. Bruken av språk ved NTNU handlar difor i stor grad om norsk (bokmål) og/eller engelsk», skriver de i sin rapport.

Der legger de vekt på at både forskere og avdelinger ønsker at mer og mer skal være på engelsk, samt at de prioriterer engelsk for studenter og ansatte fra utlandet, samt internasjonalt publikum.

På spørsmålet om periodiske publikasjoner, hvor Språkrådet mener det er manglende innrapportering, skriver NTNU at de ikke gir ut periodiske publikasjoner. Det nærmeste et unntak er nettstedet Gemini.no. NTNU skriver at noe av stoffet her tidligere var på nynorsk, men at manglende oppmerksomhet i media og deling av stoffet førte til at det nå satses på engelsk og bokmål på nettstedet.

- Unyansert kritikk

NTNUs organisasjonsdirektør Ida Munkeby besvarer Universitetsavisas spørsmål per epost.

- Hvorfor klarer ikke NTNU å følge norsk lov?

- Vi må bare beklage både til nynorskbrukere og til Språkrådet at vi ikke klarer å oppfylle kravene. Dessverre gjelder dette store deler av sektoren, med noen hederlige unntak. Skal vi klare å øke nynorskandelen i våre tekster kreves det en holdningsendring og et felles løft i hele sektoren og på NTNU, for eksempel for å sikre at eksamensoppgaver blir tilgjengelig på begge målformer. Hos oss kan ikke dette løses av ett fakultet, eller en avdeling alene, skriver Munkeby.

Direktøren sier de flere ganger har tatt opp kritikken fra Språkrådet med ledere rundt omkring på NTNU, men at målarbeidet dessverre blir nedprioritert i en travel hverdag. Hun legger også til at hun føler seg sikker på at dette først og fremst skyldes mangel på tid, ikke en motvilje mot nynorsk.

- Ettersom vi over lang tid har erfart at vi ikke klarer å oppfylle kravene i målloven, bestemte vi oss på et tidspunkt for å prioritere nynorsk på noen utvalgte områder, for å kunne bruke dette som gode eksempler innad i organisasjonen. For eksempel har vi 30 prosent nynorsk i våre meldinger på NTNUs offisielle hovedkonto på Facebook. Vi har også oversatt menyene i læringsstøtteverktøyet Blackboard, som jo alle studenter og faglærere bruker. I 2018 laget vi også NTNUs årsrapport både på bokmål og nynorsk.

- Språkrådet påpeker at det ikke er valgfritt å følge norsk lov. Kommentar?

- Det er jo ikke hyggelig å lese kritikken fra Språkrådet og formelt så har de selvfølgelig rett i at loven må følges. Universitetene møter krav og forventninger på mange områder basert på lover, regler og retningslinjer. Skal vi løse denne utfordringen må målsaken settes på dagsorden i hele sektoren, og sannsynligvis gis prioritet i stedet for en del andre oppgaver.

- De mener også tallene vitner om en slapp holdning til språkarbeidet fra ledelsens side. Kommentar?

- Her synes jeg kritikken fra Språkrådet er noe unyansert. Vi har en viktig, pågående språkdebatt på NTNU, men den dreier seg om bruken av engelsk i akademia. Etter vårt syn er dette en viktigere språkpolitisk sak enn vektingen mellom bokmål og nynorsk. NTNU arrangerte selv debattmøte på Dragvoll i fjor høst, blant annet med Språkrådets leder Åse Wetås i panelet, for å sette dette temaet på dagsorden, og diskusjonen har siden fått mye oppmerksomhet i mediene, sier Ida Munkeby.

Målbruk nettsider

Andel nynorsk brukt av institusjonen på egne nettsider:

  • Universitetet i Sørøst-Norge: 2,1 prosent
  • Universitetet i Oslo: 3,1 prosent
  • NTNU: 3,8 prosent
  • Universitetet i Agder: 5,1 prosent
  • Norges idrettshøgskole: 5,2 prosent
  • Nord universitet: 5,4 prosent
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: 7,5 prosent
  • Universitetet i Tromsø: 8,2 prosent
  • Norges handelshøgskole: 9,5 prosent
  • Universitetet i Stavanger: 11,8 prosent
  • Kunsthøgskolen i Oslo: 17,8 prosent
  • Universitetet i Bergen: 23,1 prosent
  • Høgskulen på Vestlandet: 37,1 prosent

Kilde: Språkrådet

Målbruk sosiale medier:

Andel nynorsk brukt av institusjonen på sosiale medier:

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: 1 prosent
  • Norges idrettshøgskole: 2,3 prosent
  • Universitetet i Sørøst-Norge: 2,6 prosent
  • Nord universitet: 3,7 prosent
  • Universitetet i Agder: 6,6 prosent
  • Universitetet i Tromsø: 7,7 prosent
  • Universitetet i Oslo: 9,4 prosent
  • Norges handelshøgskole: 14,4 prosent
  • NTNU: 16,7 prosent
  • Universitetet i Stavanger: 21,3 prosent
  • Kunsthøgskolen i Oslo: 27,6 prosent
  • Universitetet i Bergen: 27,9 prosent
  • Høgskulen på Vestlandet: 71,3 prosent

Kilde: Språkrådet

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Rekordmange millioner til innovasjon i offentlig sektor

Kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter skal samarbeide med forskere om å løse samfunnsutfordringer.

Dagsprogram mandag

Dagen starter med nanoteknologi og rent vann. Siden kommer Stephen Fry og Erik Solheim.