Kostnadene per student økte 20 prosent på seks år

Mens utgiftene per student økte med 20 prosent i Norge, kuttet Finland kostnadene med ni prosent.

Utgiftene i UH-sektoren har øk i perioden 2010 til 2016.
Publisert

Hvert år kaster Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, eller OECD på folkemunne, et blikk på hvordan det står til med utdanningssystemene rundt om i verden. I rapporten « Education at a Glance 2019: OECD indicators» offentliggjør de resultatene.

Der kommer det frem at kostnadene norske universitet og høyskoler har per student, økte med 20 prosent fra 2010 til 2016. Til sammenligning hadde våre svenske naboer en økning på åtte prosent, mens våre naboer i Finland kuttet sine kostnader med ni prosent i samme periode.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Økt satsning på FoU

SSB skriver i sin artikkel om tallene at en betydelig økning i utgifter knyttet til forskning og utvikling både i næringslivet og universitets- og høyskolesektoren, kan være noe av årsaken til økningen i kostnader per student.

- Dette var en periode med sterk realvekst når det gjelder investeringer i forskning og utvikling, både når det gjelder vitenskapelig utstyr, Senter for fremragende forskning, Senter for forskningsdrevet innovasjon og investeringer i bygningsmasse, sier Roar Tobro, leder for Avdeling for virksomhetsstyring ved NTNU.

Han understreker at de ikke har hatt anledning til å gjennom hele rapporten, og at han derfor bare har generelle betraktninger å komme med.

Struktur og fusjon

En annen mulig årsak SSB trekker frem er omorganiseringer og fusjoner i sektoren. For selv om dette er prosesser som skal bidra til å kutte utgifter på sikt, mener statistikerne at det kan være en del kortsiktige faste kostnader knyttet til sammenslåingene som trekker opp summen.

Den forklaringen kjenner ikke Tobro seg helt igjen i. Han påpeker at kostnadene knyttet til fusjon og strukturendringer kom helt på slutten av den aktuelle perioden.

- Jeg kan ikke skjønne at det skal utgjøre så mye. Med forbehold om at jeg ikke har rukket å lese hele rapporten, tror jeg det er snakk om marginale summer til dette i det store bildet, sier han.

I 2015 bevilget Stortinget 75 millioner kroner øremerket til dette arbeidet. Samtidig innførte de også avbyråkratiskerings- og effektiviseringsreformen som tvang alle statlige virksomheter, universiteter og høyskoler inkludert, til å kutte 0,5 til 0,7 prosent årlig.

- Når en sammenligner Norge med andre land er det viktig å ha med seg at vi her opprettholdt et høyt bevilgningsnivå til forskning og høyere utdanning også under finanskrisen. I Norge ble sektoren skjermet for virkningene av denne, sier Roar Tobro.