NTNUs organisasjonsdirektør Trond Singsaas er bekymret over den vanskelige boligsituasjonen utenlandske forskere og studenter møter i Trondheim. Han mener det trengs et større kollektivt grep i hele bysamfunnet for å løse problemene.
Urolig. - Det er grunn til å bekymre seg over boligsituasjonen for våre utenlandske forskere og studenter, medgir NTNUs organisasjonsdirektør Trond Singsaas.Arne Asphjell/NTNU Info
Etterlyser nytenkning. Prosjektleder for International Researchers Support, Kathrine VangenSølvi W. Normannsen
NTNU satser sterkt på å tiltrekke seg internasjonal kompetanse og forskerkraft, men sliter med å følge opp alle som trenger hjelp til å få tak over hodet i Trondheims stramme boligmarked. Mangelen på boliger har vært et problem i en årrekke, men har eskalert i takt med tilstrømmingen og har aldri vært verre enn nå.
-Det finnes ikke noe hokus-pokus i dette. Vi leter hele tida etter nye grep. I lang tid har vi diskutert tilsvarende problemstilling med Studentsamskipnaden, i forhold til økning av antallet utenlandske studenter, skriver NTNUs organisasjonsdirektør Trond Singsaas, i en e-post til UA.
Trenger kollektivt grep
Han fremholder også at NTNU diskuterer problemene med Trondheim kommune, som bidrar i den grad det kan gjøres innen kommunale rammer.
- Vi trenger antakelig et større kollektivt grep i hele bysamfunnet, for at vi i Trondheim bedre skal kunne ta imot mennesker fra andre land som ønsker å studere eller arbeide ved NTNU eller andre forskningsinstitusjoner i byen. Eller i andre bedrifter og institusjoner der utenlandsk arbeidskraft er viktig for virksomheten, skriver Singsaas.
Han fremholder at det er all grunn til å være bekymret for boligsituasjonen
- Byens boligmarked er stramt. Vi vet at mennesker fra andre land som ønsker å bosette seg her, vanskelig kommer seg inn dette markedet. For NTNUs ledelse er det en prioritert oppgave å søke å finne løsninger på denne situasjonen, skriver han.
Trenger 200 boliger
I følge en prosjektrapport Singsaas har fått på sitt bord, trengs 200 boliger for å avhjelpe sitasjonen. Rapporten er laget for å avklare hensikten med, og prioritering ved tildeling av NTNUs boliger. Universitetet disponerer rundt 150 enheter gjennom direkte eierskap og via Boligstifelsen NTNU og Sintef.
Kartleggingen er en del av arbeidet NTNU gjør, for å avhjelpe den stadig mer prekære boligsituasjonen. Organisasjonsdirektøren mener det er gode grunner for å prioritere utenlandske forskere sterkere i forhold til tildeling av slike boliger og leiligheter.
Skritt for skritt
Han viser også til opprettelsen av NTNU International Researcher Support. Gjennom dette prosjektet har universitetet skaffet et redskap for å bistå utenlandske forskere mer direkte i forhold til å skaffe bolig, mener Singsaas.
- Dette er de skrittene vi har begynt å ta, så må vi vurdere de neste skrittene med det aller første, fremholder han.
- Det stilles spørsmål ved om ikke denne situasjonen er med på å slå beina under NTNUs strategi om å bli internasjonalt fremragende?
- Jeg vil ikke bruke slike sterke uttrykk. Men det er grunn til å bekymre seg over boligsituasjonen for våre utenlandske forskere og studenter.
Kan ikke bygge selv
Prosjektleder for IRS, Kathrine Vangen, er urolig for situasjonen. Hun etterlyser nytenkning, og sa til UA i går at hun mener boligproblematikken for forskere også bør vurderes i det pågående campusprosjektet.
- Campusprosjektet handler om utbygging av arealer til virksomheten vår, forskning og undervisning. NTNU kan ikke på egen hånd bygge boliger for ansatte, fastslår Trond Singsaas.
Organisasjonsdirektøren avviser også at NTNU kan gå i dialog med en privat utbygger om langsiktige leieavtaler.
- Dette vil det være komplisert å gjøre for en statlig institusjon som NTNU, i forhold til de statlige regelverk vi er underlagt, påpeker Trond Singsaas.
